Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 386-405)
av Jacob Aars
SammendragEngelsk sammendrag

DEMOKRATI SOM POLICY – Kommunale tiltak for økt politisk deltakelse

Utgangspunktet for denne artikkelen har vært fremveksten av et nytt offentlig policyområde: Demokratipolitikk. Hovedspørsmålet dreier seg om lokale myndigheters tiltak for å styrke deltakelse i kommunene: Hvilke forhold kan bidra til å forklare variasjoner i kommunenes reforminnsats innenfor demokratiområdet? Det formuleres tre hypoteser: Én antakelse er at demokratiarbeidet i kommunene er motivert ut fra deltakelsessituasjonen i kommunen, det vil si at politikken er behovsgenerert. En annen antakelse er at kommuner med et sterkt ressursgrunnlag vil gjennomføre flest tiltak. Demokratipolitikken er med andre ord generert ut fra ressurser. En tredje antakelse er at noen kommuner generelt er mer aktive enn andre når det gjelder å gjennomføre organisasjonsendringer, tiltak eller prosjekter. Dette dreier seg om endringsdisposisjon. Verken deltakelsen ved siste lokalvalg eller deltakelsesutviklingen over tid hadde noen effekt på kommunenes demokratiinnsats. Behovshypotesen blir derfor avvist. Ressurshypotesen får en viss støtte ettersom de større kommunene er mer aktive enn de små. Men det er den generelle endringsdisposisjonen hos kommunene som i størst grad forklarer innsatsen på demokratifeltet: Kommuner som i stor grad har gjennomført målstyring, markedstilpasning og er endringsvillige, er samtidig mer tilbøyelige til å gjennomføre tiltak for demokratisk fornyelse.

Nøkkelord: lokaldemokrati, offentlig demokratipolitikk, kommunal reformaktivitet

DEMOCRACY AS POLICY: LOKAL GOVERNMENT INITIATIVES FOR ENHANCING POLITICAL PARTICIPATION

This article focuses on democratic renewal as a new policy field for local government. The main research question concerns local authority initiatives for enhancing public participation locally: What factors explain the variation in local authority reform within the field of democracy? Three hypotheses are formulated: It is assumed that the scope of reform is determined, first, by needs, second, by resources and, third, by reform disposition. Neither turnout levels at the most recent elections nor local trends in turnout had any effect on the scope of democratic renewal. The needs hypothesis is therefore rejected. The resource hypothesis receives some support since larger municipalities tend to be more active than smaller ones. However, general reform disposition clearly exhibits the strongest effect. Hence, local authorities that are active public management modernisers (by implementing management by objectives, marketisation, and general administrative reorganisation) are those more likely to apply measures that enhance participation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 406-427)
av Siri Næss og Thomas Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

NATURELSKERE OG NATURBRUKERE

Artikkelen handler om betydningen av natur som gledeskilde for mennesker. Hva betyr naturkjærlighet for menneskers livskvalitet? Har de som setter pris på natur, høyere livskvalitet enn de som ikke setter pris på natur? Har de som går turer eller deltar i andre friluftsaktiviteter, høyere livskvalitet enn de som ikke deltar i slike aktiviteter? Vi analyserer tverrsnittsdata fra over 10 000 personer i alderen 18–79 år som deltok i NorLAG/LOGG-undersøkelsen i 2007/2008, og NorLAG-paneldata fra om lag 2400 personer i alderen 40–79 år som ble intervjuet to ganger over en femårsperiode. Respondentene svarte på spørsmål om hvilke forhold i livet deres som er svært viktige, hva de ville savne hvis de må flytte fra stedet de bor og om de går turer/trener utendørs. I tverrsnittsanalyser finner vi at de som svarer at natur og friluftsliv er svært viktig for dem, de som svarer at de vil savne naturen om de må flytte og de som ofte deltar i friluftsaktiviteter, oftere er tilfreds med livet, og har hatt flere positive og færre negative følelser i løpet av de siste to ukene enn de som gir andre svar. Funnene bekreftes av panelanalyser som viser at økt tilknytning til natur har en svak, men signifikant sammenheng med en økning i tilfredshet og positive opplevelser, og reduksjon i negative opplevelser.

Nøkkelord: livskvalitet,naturkjærlighet,bruk av natur

NATURE LOVERS AND NATURE USERS

This article addresses attachment to nature as a source of happiness. Do people who appreciate nature have a better quality of life than others? Do people who take part in outdoor recreational activity have a better quality of life than others? We use representative cross-sectional data from more than 10,000 Norwegians aged 18-79 who took part in the NorLAG/LOGG survey in 2007/2008, and NorLAG panel data from 2,400 individuals aged 40-79 who were interviewed twice over five years. Respondents were asked about aspects of life that were important to them, what they would miss if they had to move to another place, and about outdoor training and recreational activities. The analyses show that people reporting they appreciate and regularly go out into nature are more often satisfied with their lives and have more positive than negative feelings in the past two weeks compared to other respondents. These findings are corroborated by within-person analyses showing that a change toward more appreciation of and use of nature has some significant, but small, beneficial effects on changes in quality of life.

Vitenskapelig publikasjon
(side 430-454)
av Rune Karlsen og Stine Marie Waage
SammendragEngelsk sammendrag

ET USEDVANLIG STERKT MEDIUM? EN EKSPERIMENTSTUDIE AV POLITISKE TV- OG RADIOREKLAMER

Tidligere forskning har i liten grad funnet støtte for at TV er et usedvanlig sterkt medium. I litteraturen finner vi likevel et skille mellom dem som tillegger selve mediet stor betydning for hvordan et budskap mottas, og andre som hevder at budskapet er viktigst. I denne artikkelen retter vi oppmerksomheten mot mediekanalenes betydning for effekter på publikum og spør: I hvilken grad og på hvilken måte har politisk TV-reklame sterkere effekt på publikum enn politisk reklame på radio? For å studere dette spørsmålet har vi gjennomført eksperiment der til sammen 147 førstegangsvelgere ble eksponert for stimuli i form av politiske reklamer. To grupper så politisk TV-reklame, mens de to andre gruppene hørte politisk radioreklame. Vi undersøker effekten av politisk reklame på tre faktorer: stemmegivning, evaluering av partier og sakseierskap. Resultatene viser at når reklame har effekt, er det større endring i gruppene som ble eksponert for TV-reklame enn for gruppene som ble eksponert for radio. Politisk reklame har ikke effekt på stemmegivning, men har imidlertid klar effekt på velgernes evaluering av partiene. Effekten er større for gruppen som ble eksponert for TV-reklame enn for gruppen som hørte radioreklamen. Den tydeligste effekten finner vi imidlertid når det gjelder sakseierskap. Andelen som mente at partiet i reklamen hadde best politikk på det omtalte politikkområdet økte betraktelig etter stimuli, og effekten av TV-reklame er betydelig større enn effekten av radioreklame.

Nøkkelord: politisk kommunikasjon,politisk reklame,kanaleffekt,mediepåvirkning

AN EXTRAORDINARY POWERFUL MEDIA CHANNEL? AN EXPERIMENTAL STUDY OF THE EFFECTS OF POLITICAL ADVERTISING ON TELEVISION COMPARED TO RADIO

There is little empirical evidence for the claim that political advertising on television has a stronger effect than advertising through other media channels. In this article we study to what extent and in what sense political advertising on television has a stronger effect than political advertising on radio in an experimental study of 147 young voters. Two groups were exposed for political advertisements on television and two other groups were exposed for political advertising on radio. We search for effects in regards to vote choice, the evaluation of parties, as well as issue ownership. The results reveal that when political advertising has an effect, advertising on television has a stronger effect than radio advertising. In our study, advertising has no effect on vote choice, but has an effect on the evaluation of parties as well as issue ownership. The effect is most evident for issue ownership, and the effect of television is significantly stronger than the effect of radio.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon