Hanne Marthe Narud døde 20. juli 2012, bare 54 år gammel. Med henne er en av norsk statsvitenskaps kvinnelige pionerer gått bort. Kolleger og venner har mistet en fremragende forsker, en inkluderende miljøskaper og et raust medmenneske.

Hanne Marthe Narud 1958–2012

I en lengre periode var Narud tilknyttet Institutt for samfunnsforskning, som vitenskapelig assistent, forskningsstipendiat og forsker. I en periode var hun ansatt i Rådet for Humanistisk Forskning, NAVF, og i Forskningsavdelingen ved NAVFs utredningsinstitutt. Siden 2001 var hun professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, der hun i en periode også var visebestyrer. Hun ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 2009.

Allerede som student ble Narud knyttet til Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, og hun skrev først sin hovedoppgave om «Pressens dekning av nominasjoner» (1988) og senere sin doktorgradsavhandling «Voters, Parties and Governments: Electoral Competition, Policy Distances and Government Formation in Multi-Party Systems» (1996) innenfor rammen av dette programmet. Dette var store og viktige arbeider. Selv om hennes forskning spente over et bredt register, forble temaene fra hennes første avhandlinger – om politisk rekruttering og regjeringsdannelser – de mest sentrale. Men i tillegg skrev hun innsiktsfulle analyser av både valgkamp og velgeratferd. Hun var også opptatt av Stortingets konstitusjonelle rolle og kvinners politiske deltakelse. Mens hun var syk, skrev hun i samarbeid med Anne Krogstad om kvinners stemmerett i anledning hundreårsjubileet neste år. Dette var hennes K2. Hasardiøst, men dypt meningsfullt og en bragd.

Bøkene Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentary Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway (2002, med Mogens Pedersen og Henry Valen som medredaktører) og Demokrati og ansvar. Om politisk representasjon i et flerpartisystem (2007, med Henry Valen) bør nevnes spesielt. Her gjøres innsikt og erfaring om politisk rekruttering og representasjon tilgjengelig både for et bredt publikum og for fagfeller. Sistnevnte bok er et viktig pensuminnslag for nye statsvitenskapsstudenter ved Universitetet i Oslo.

Narud var en usedvanlig dyktig empirisk forsker som samtidig hadde teoretiske ambisjoner, noe som ikke minst er tydelig i hennes arbeider med Henry Valen om det betingede partimandat. De stiller spørsmål ved under hvilke betingelser det er holdningsmessig samsvar mellom folkevalgte representanter og deres velgere. Teorien om det betingede partimandat går ut på at representantene er mer ekstreme enn sine velgere i saker av stor prinsipiell betydning for partiet, såkalte «kjernesaker». I andre saker kan det derimot være mindre avstand mellom representant og velger.

Narud hadde en god penn og kunne formidle faglige innsikter også til et ikke-faglig publikum. Hun ble hyppig brukt som politisk kommentator og var fast spaltist i Hamar Arbeiderblad og Dagsavisen. I dette arbeidet la hun stor vekt på at formidlingen skulle være forankret i foreliggende forskning. Hun var ekspertkommentator for NRK Radio ved stortingsvalget i 2001 og for TV2 i deres valgsendinger i 2007 og 2009. I 2008 viste en oversikt at hun var Norges mest siterte kvinnelige professor i media.

Narud samarbeidet nært med mange, ikke minst med nestoren i norsk valgforskning, Henry Valen. Hun deltok også i en rekke samarbeidsprosjekter med ledende forskningsmiljøer utenlands, først og fremst i New Zealand, Nederland og USA der hun også hadde lengre forskningsopphold. Her kom hennes imponerende språkkunnskaper – i engelsk, spansk, fransk, tysk og nederlandsk – til nytte.

Hun hadde også en rekke verv i og utenfor akademia: Hun var bl.a. medlem av Grunnlovsutvalget, Demokratifinansierings-utvalget, Fagkomiteen for samfunnsvitenskap (FRISAM) og styremedlem for the European Consortium for Political Research (ECPR), Senter for klimaforskning (Cicero) og Høgskolen i Hedmark.

Narud var medredaktør for Tidsskrift for samfunnsforskning i perioden 1999–2005, og hun ivret sterkt for at TfS skulle bli anerkjent som et nivå 2-tidsskrift. Som i sin øvrige forsknings- og formidlingsvirksomhet hadde hun også som redaktør stor kapasitet, godt skjønn og visjoner. Med Geir Høgsnes som ansvarlig redaktør ble det livlige diskusjoner – av og til i form av kraftige sklitaklinger. Hva skulle vektlegges? Det nye, det vakkert formulerte, det sanne eller det gode (for eksempel sosialt engasjert forskning)? Avveiningene kunne her være krevende. Redaksjonelle avgjørelser ble ikke bare drøftet på de korte og effektive ettermiddagsmøtene på Institutt for samfunnsforskning, men jevnlig bearbeidet på Café Olsen på Briskeby. Med henne som sparringpartner fortoner redaktørperioden seg i ettertid som en lang og faglig skjerpende seminarrekke preget av en vennskapelig uenighetskultur.

Narud var dypt samfunnsengasjert. Hun brant for mye. Blant annet brant hun for de arbeidsplassene hun hadde. Riktignok kunne hun bli frustrert over unødig byråkrati og regelvelde: «Regler er til for å endres», kunne hun slå fast på sitt mest autoritative vis. Men slik hun var lojal overfor venner, var hun også lojal overfor arbeidsplasser og institusjoner – og overfor Norge som nasjon. Hennes utstrakte reisevirksomhet og hennes innsikter i komparativ politikk gjorde at hun så det verdifulle i vårt politiske system.

Hanne Marthe Narud stod på mange måter på høyden av sin akademiske karriere da kreften rammet. I de neste årene skulle hun ta fatt på flere store prosjekter. Hun ergret seg over at hun ikke fikk mer tid; hun ville gjerne skrive flere bøker og artikler, og hun ville se sitt siste forskningsprosjekt fullført. Likevel hadde hun allerede gjort mer enn de fleste. Hun hadde stor betydning som underviser og veileder for studentene på Institutt for statsvitenskap. Som en av de aller første kvinnelige professorene på instituttet var hun en storartet rollemodell, ikke bare som kvinne, men som den dyktige og generøse personen hun var – alltid så til de grader seg selv. Hundre publikasjoner har kommet fra hennes hånd, deriblant en rekke bøker. Disse bidragene vil ikke bare bli stående etter henne som stivnede tekster; de vil bli lest og brukt, og dermed leve. Etter hennes bortgang ligger det fortsatt flere publikasjoner til utgivelse i forlag og tidsskrift, ikke minst fra prosjektet «Politiske partier i moderne demokratier. Svekket eller i endring?».

Hanne Marthe hadde stor livslyst inntil det siste. Vi husker henne som et humørfylt, energisk og godt menneske. Familien på Rena, den vide venneskaren, studentene hennes og kollegaer i inn- og utland sørger dypt over hennes bortgang.

Et fargerikt og livsbejaende medmenneske er borte så altfor tidlig.