Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Guds grep – Kristendom, sex og samliv

willy.pedersen@sosgeo.uio.no

PEDERSEN, WILLY f. 1952. Dr.philos., Universitetet i Oslo 1991. Professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, siden 2001.

  • Side: 295-315
  • Publisert på Idunn: 2012-09-12
  • Publisert: 2012-09-12

GUDS GREP: KRISTENDOM, SEKSUALITET OG SAMLIV

Spiller kristendommen fortsatt en rolle for hvordan tenåringer og unge mennesker lever ut sin seksualitet? Har den betydning for hvilken samlivsform en velger? Studien var basert på et populasjonsbasert datasett hvor et utvalg (N 2454) ble fulgt opp ved hjelp av survey- og registerdata fra de var midt i tenårene til slutten av tjueårene. Kristent engasjement ble målt gjennom tro og deltakelse i gudstjenester og religiøse møter. Bivariate analyser viste at kristne venter med seksuell eksperimentering i tenårene, de onanerer sjeldnere, har sin samleiedebut seinere, de har færre seksualpartnere, de utsetter å få seg kjæreste, de velger ekteskap fremfor samboerskap. Sammenhengene ble redusert ved kontroll for andre variable, men forble i hovedsak signifikante. Likevel hadde det store flertall av selv de mest aktive kristne sex, i betydning samleie, før de giftet seg. De kristne gjorde dessuten like ofte som andre seksuelle erfaringer med samme kjønn. Kristent engasjement synes fortsatt å være assosiert med erfaringer tenåringer og unge mennesker gjør med henblikk på seksualitet og samliv. For noen av sammenhengene (for eksempel valg av samlivsform) er det særlig de mest aktive kristne som skiller seg ut. På andre felt (for eksempel samleie debutalder) kan det se ut til at sammenhengen mellom kristent normgrunnlag og atferd gjenfinnes i bredere grupper.

GOD’S GRIP: CHRISTIANITY, SExUALITY AND COHABITATION FORMS

What role does Christian engagement play in sexuality and in choice of cohabitation type among young Norwegians? A population-based sample (N 2454) was followed up by survey and register data from the mid-teens to the late twenties. Engagement in Christianity was measured through indicators of faith and participation in church services and other religious meetings. Christian involvement was associated with delay of intercourse debut and reduced frequency of masturbation. It was also inversely associated with number of sex partners and subsequently choosing to marry rather than cohabitation. The associations were reduced after controlling for confounding factors, but by and large they remained significant. However, even the most active Christians experience sexual intercourse before they marry, and – somewhat surprisingly – report the same number of same-sex sexual experiences as others. Thus, the findings are not unambiguous. Still, Christian engagement is associated with a variety of choices and experiences teenagers and young adults have in the sexuality domain. Most striking is the fact that some of these associations exist in large groups of the population, and not just in the smaller group of the most active Christians.

Keywords: religion, Christianity, secularization, sexuality, cohabitation

Kristen tro har tradisjonelt spilt en viktig rolle for når og hvordan unge mennesker lever ut sin seksualitet. Gjelder det fortsatt? I så fall: Hvor store grupper dreier det seg om? Tradisjonelt har for eksempel kirken avvist onani. Finner vi fortsatt spor av dette hos unge med et kristent engasjement? Hva med homoseksuelle handlinger og valg av et lesbisk eller homofilt levesett? Dessuten: Har kristen tro betydning for om en velger å etablere seg i samboerskap eller å gifte seg direkte? Det er få norske studier på feltet. Her har vi til disposisjon et populasjonsbasert datasett hvor vi har fulgt opp et utvalg fra de var midt i tenårene til de nærmet seg tretti år. Vi har inngående data om seksualitet og samliv.

Det har vært vanlig å anta at moderniteten svekker religionens betydning (Gorski & Altinodu 2008). De siste årene har imidlertid flere stilt spørsmål ved om dette faktisk stemmer (Berger 1999; Stark 1999). Jürgen Habermas bruker i sine seinere arbeider termen post-sekulær og sikter med den til den økte betydning han mener religionen har fått (Habermas 2008). Religiøse ideer spiller i økende grad inn på ulike samfunnsområder, og den tar form av en slags «kulturell ressurs», er påstanden.

De fleste sosiologer enes likevel om at samfunnet har gjennomgått en differensiering, hvor ulike samfunnssektorer – også den religiøse – har blitt mer frikoplet fra hverandre. Mange hevder at folks normer og moral i mindre grad enn tidligere bæres oppe av religiøse tradisjoner (Halman & Riis 2003). Enkelte mener at det foregår en tilsvarende differensiering på individplan: moderniseringen spalter ut religionen og gjør den til en egen sfære, atskilt fra politikk, økonomi og vitenskap. På samme måte spaltes den enkeltes religiøse engasjement bort fra de øvrige områder i livet. Vår livsstil har, fra et slikt perspektiv, blitt mer frikoplet fra vår tro (Loek & Petterson 2006). Det kan også formuleres som at religionen «gjerdes inne». Den fungerer ikke lenger som moralsk kompass for de viktige beslutninger i livet.

Den amerikanske sosiologen Amy Adamczyk har et annet syn. Hun hevder at det pluralistiske og seinmoderne samfunn tillater at mennesker kan trekke veksler på et stadig bredere spekter av kilder for å utforme identiteter og normer for livsførsel. I en slik situasjon kan religionen tvert imot få økt betydning: den religiøst betingede reguleringen av seksualitet kan komme til å spille en større rolle, men samtidig kan en tenke seg mer lokal variasjon. Det er for eksempel stor forskjell med hensyn til hvor fordømmende ulike kristne kirkesamfunn er med henblikk på homoseksualitet (Adamczyk & Pitt 2009).

Drøyt 80 % av den norske befolkningen er medlemmer av statskirken (SSB 2010). Andelen er høy, også i europeisk sammenheng. De standardiserte kirkelige ritualer ved overganger i livet – som dåp, konfirmasjon og begravelse – står også sterkt. Det er derimot ikke lenger så mange som lever det en har forstått som et aktivt kristenliv. Rundt 10 % regnes gjerne som «aktive kristne», definert ved at de jevnlig deltar i gudstjenester (Repstad 2010). Kirken kan altså se ut til å tilby en rammegivende og institusjonalisert rituell struktur for de store høytider, men samtidig å spille beskjeden rolle i folks dagligliv.

Det er en rekke eksempler på at kirken har inntatt posisjoner som har blitt opplevd som å være i utakt med gjengse sekulære normer hva angår seksualitet og samliv, helt opp til vår egen tid: Som en kuriositet kan nevnes at Bispemøtet i 1960 oppnevnte et utvalg som skulle veilede om normer for seksualmoral. Boka Kristne normer for seksualmoral ble resultatet (Assev 1967). Bidragsyterne var enige om at seksuelt samliv burde være forbeholdt ekteskapet, men flere mente at heller ikke ektepar burde bruke prevensjon. Mange av kirkens ledere har også vært motstandere av kvinnelige prester og argumentert for en patriarkalsk orden. Slike holdninger har gradvis blitt mindre uttalte, men kristent engasjement har også de seinere år vært koplet til motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov, forsvar for tradisjonelle familie- og samlivsformer og skepsis mot likestilling (Magnussen & Repstad 2010).

Mange innen kirken opplever nok at de har kommet på defensiven når det gjelder normer og praktiske råd for seksualitet og samliv. Dette kan være én grunn til at det de seinere år ikke har blitt publisert særlig mange tekster med etiske råd og retningslinjer for hvordan ungdom skal forholde seg på det seksuelle feltet.1 Dette er nok også en grunn til at en er i ferd med å etablere den kristne tankesmien Skaperkraft. I 2010 ble det dessuten nedsatt et utvalg oppnevnt av ulike lutherske organisasjoner og en del frikirker for å utrede seksual- og samlivsetiske spørsmål. De publiserte nylig en omfattende samlivsetikk, og her etableres en ambisiøst oppbygd etisk standard for seksualitet og samliv som kan tenkes å bli mye lest (Alfsvåg & Andersen 2011). Tonefallet i teksten er tvetydig, posisjonen må bedømmes som konservativ, samtidig er den pragmatisk. Seksualitet er for det første «Guds gode gave», den er vakker, og den har utspring i Guds skapervilje. Den er ikke resultat av syndefallet. Samtidig er ekteskapet seksualitetens eneste legitime ramme: «Enhver form for seksuelt samliv som ikke rammes inn av et slikt løfte, bryter med kristen seksualetikk» (s. 89–90). På den annen side tar en på alvor at svært mange de facto lever i samboerskap, derfor må dette «vurderes nyansert» (s. 89). For voksne mennesker som lever som enslige, bør en dessuten ikke heve for strenge moralske pekefingre. Implisitt antydes det forståelse for at det kan være tungt å leve uten sex, og en bør derfor ikke sette «et nærsynt fokus på grenser» (s. 101), men snarere betone at «det fulle utbytte av seksualitet» først oppnås innen ekteskapet (s. 102). Om en først skal ha sex, bedømmes bruk av prevensjon som bedre enn uønskede graviditeter. Men ungdom oppfordres likevel ikke til å bruke prevensjon utenfor ekteskapet. Onani hevdes å kunne ha en positiv funksjon i utforskingen av «biologiske sider» av seksualiteten, men en bør også vokte seg. Om en onanerer, kan det vekkes et seksuelt begjær som kan bli farlig (s. 103).

Teksten er hele veien preget av en slags «på den ene og på den andre siden-tone». – På den ene siden vilje til å fastholde bestemte normer hvor dekningen i Bibelen er avgjørende. På den andre siden erkjennelsen av at de fleste i dag faktisk gjør seksuelle- og samlivserfaringer som står i motstrid til mange av de vanlige kristne normene.

Spørsmålet om homofili har vært mest kontroversielt de siste årene. De sentrale kirkelige organer deler seg nå omtrent på midten med hensyn til om en skal akseptere homofilt samliv og homofile samboende prester. Mange opplever dette som selve testspørsmålet, og den nye samlivsetikken faller her ned på den konservative posisjonen – homofilt samliv og praksis avvises (Alfsvåg & Andersen 2011:94–97). Enkelte har de siste årene opplevd uenigheten rundt homofili som så belastende at de mener kirkens enhet er i ferd med å trues (Lærenemnda 2006). Kraften i konflikten kan dels knyttes til at homofile og lesbiske har blitt mer akseptert i samfunnet, men også at de i økende grad blir opplevd som en risikogruppe for rus og selvmord (Fergusson, Horwood & Ridder 2005). Det er rimelig å anta at homofobe holdninger forsterker deres sårbarhet. Noen vil hevde at kirkens manglende aksept av de homofile og lesbiske indirekte har bidratt til dette, derfor blir selvsagt dette et særlig følsomt tema.

Monogam seksualitet innen ekteskapets ramme har altså vært den kristne gullstandard. I den nye samlivsetikken fastholdes dette, selv om døren til samboerskap åpnes på gløtt. Men forankringen i Bibelen for denne normen er nok diskutabel: Det gamle testamentet beskriver for eksempel ekteskapsformer knyttet til flere koner og konkubiner. Det nye testamentet er hyppigere sitert, men også her er tekststedene åpne for fortolkning og lite eksplisitte med henblikk på generelle regler for samliv (Regnerus 2007). Det samme gjelder en rekke seksuelle ytringsformer. Onani var for eksempel lenge et sensitivt tema innen kirken. Men det vanlige og mest siterte tekststedet om onani handler også om avbrutt samleie (1. Mosebok 38: 8–10). I dag mener mange at teksten henspiller på at den historiske personen Onan ikke oppfylte sine forpliktelser overfor sin bror (Regnerus 2007). Den nye samlivsetikken peker også på dette (s. 101–103). Også når det gjelder homoseksualitet er de sentrale tekststedene i Bibelen, ifølge mange, uklare. Homoseksualitet beskrives gjerne sammen med åpenbart uakseptabel atferd, som vold, overgrep og frafall fra den sanne gudstro. Argumentet mot å legge slike tekststeder til grunn hviler på at det neppe er mange fellestrekk mellom homoseksualitet i antikken og i dag. Det var neppe, argumenteres det, i antikken noe som minner om dagens homofile identiteter og dagens forpliktende homofile samliv (Moxnes, Børtnes & Endsjø 2002).

I artikkelen vil jeg belyse sammenhengen mellom kristent engasjement og seinere seksualatferd og samlivshistorie. En tidlig studie tydet på at kristne ungdommer ikke atskilte seg mye fra andre (Foss 1978). Men utvalget var lite og atferdsmålene grove, og dette gjorde det vanskelig å trekke slutninger. Kvalitative studier har pekt mot at ungdom i kristne miljøer ofte kan ha internalisert strenge seksuelle normer og grenser. Men normene kommer gjerne under press, de brytes ofte, og dette kan resultere i dårlig samvittighet (Røthing 1998). En fersk norsk studie viste at gudstro var knyttet til oppfatninger om at homoseksuelle forhold er galt (Schmidt & Henriksen 2010). Men det finnes ikke empiriske data om forekomsten av samme-kjønns seksuelle handlinger og relasjoner etter kristent engasjement i Norge.

Et stort antall internasjonale studier peker likevel entydig i retning av at kristent engasjement er knyttet til utsatt samleiedebut og til redusert antall seksualpartnere (Burdette & Hill 2009). Likevel synes normene gjerne å være åpne for fortolkning og forhandlinger. I USA er for eksempel såkalt «abstinence pledging» et veletablert fenomen. Det innebærer at en forplikter seg til å vente med sex til etter at en er gift. Men selv blant dem som har avgitt slike løfter, har flertallet sex før ekteskapet. En fersk studie viste at halvparten også hadde sex første gang med en annen enn den de etter hvert giftet seg med (Uecker 2008).

Problemstillinger og analysestrategi

Er kristent engasjement målt i tenårene knyttet til seinere seksual- og samlivshistorie? Gjelder dette i så fall bare den lille gruppa av «de aktive kristne», eller finner vi sammenhenger i bredere grupper? Tar kristne del i mer «uskyldig» erotisk utforsking i tenårene? Når samleiedebuterer de? Hvilket forhold har de til onani? Etablerer de seg i ekteskap, uten å gå veien om samboerskap? Gjør de homoseksuelle erfaringer?

Først presenteres deskriptive, bivariate funn. Men en vet at blant annet sosiodemografiske- og familieforhold har betydning for seksualitets- og samlivshistorie (Pedersen, Samuelsen & Wichstrøm 2003). Ved hjelp av multippel logistisk og lineær regresjon justeres deretter de bivariate funnene for en del slike faktorer.

Materiale og metoder

Studien er basert på datasettet «Ung i Norge longitudinell», som har blitt beskrevet mer inngående tidligere (Pedersen & Skardhamar 2010). Den første datainnsamlingen (T1) foregikk i 1992. Deltakerne var elever ved 67 norske skoler som var trukket slik at de ble representative for den norske populasjonen av skoleungdommer. De fylte ut spørreskjemaer i klasserommet (T1, T2), deretter ble de kontaktet per post (T3, T4). De ble altså fulgt opp med fire datainnsamlinger, over en periode på 13 år. Vi fikk en akkumulert responsrate på 69 %. Utvalget vi baserer analysene på besto av 2454 personer: 1372 kvinner (55,9 %) og 1082 menn (44,1 %). Ved T1 var gjennomsnittsalderen 15 år (std.avvik 1,7), ved T2 var den 16 år, ved T3 21 år og ved T4 28 år. En logistisk regresjonsanalyse viste at følgende variable, målt ved T1, predikerte frafall i løpet av de tre seinere oppfølgingene: kjønn (mann), svake skolekarakterer, bosted i by, samt antakelsen om at en vil ha et manuelt yrke ved 40 års alder.Vi stilte spørsmål over et bredt spekter av livsområder. Her trekker vi på data om kristent engasjement, seksualitet og samliv, samt utdanning, sosiodemografiske forhold og en del andre forhold hos informantene og deres foreldre. Vi stilte fire spørsmål om religion og kristendom ved T1 og T2, da deltakerne altså var midt i tenårene, blant annet: «Hvordan stiller du deg til kristendommen?». Ett av svaralternativene var: «Jeg er personlig kristen». Vi spurte også: «Hvor mange ganger har du vært til stede ved gudstjeneste i kirken siste år (siste 12 måneder)?» – og: «Hvor mange ganger har du deltatt på andre religiøse møter siste år (siste 12 måneder)?» På begge spørsmålene var det åpne svaralternativer. Spørsmålene belyser både tro og utøvelse, som regnes som de to sentrale dimensjoner i studier av religionens betydning (Cotton, McGrady & Rosenthal 2010). Basert på spørsmålene lagde vi en indeks over «kristent engasjement». Indeksen tok verdiene 0–8, gjennomsnittet var 1,7 (std.avv. 2,3). Det var 1428 (49,7 %) som hadde verdien 0, noe som innebar at en ikke så seg som personlig kristen og heller ikke hadde deltatt i gudstjenester eller religiøse møter siste år. Resten av utvalget fordelte seg jevnt oppover til verdien 8. Det var 167 (6,8 %) som hadde skårer på 7 og 8. Disse karakteriseres som «de aktive kristne». Det var ikke signifikante forskjeller etter kjønn hva angår grad av kristent engasjement. Vi spurte også etter tilhørighet til andre religioner enn kristendommen, men i dette landsrepresentative utvalget gjaldt det under 2 %. Ved de første datainnsamlingene stilte vi spørsmål om «før-coital sex», dvs. om de hadde «klint med hverandre», «følt eller tatt hverandre på overkroppen», og «følt eller tatt hverandre nedentil (på kjønnsorganene)». Vi spurte også om hyppighet av onani. Ved alle datainnsamlingene spurte vi: «Har du noen gang hatt samleie?». For dem som svarte ja, ba vi dem angi hvor mange de hadde hatt samleie med og hvor gamle de hadde vært første gang (Pedersen et al. 2003). Vi stilte også spørsmål om kjæresteforhold, samboerskap og ekteskap og når dette ble inngått. Basert på US National Health and Social Life Survey, spurte vi om: (i) seksuelle erfaringer med samme kjønn, (ii) seksuell tiltrekning mot samme kjønn, og (iii) grad av homofil/lesbisk identitet (Laumann, Gagnon, Michael & Michaels 1994).

Vi innhentet videre informasjon om foreldre og familiens funksjon under oppveksten, som for eksempel foreldres samlivsbrudd, deres alkoholproblemer, samt grad av tilsyn og omsorg (for detaljer, se Pedersen & Skardhamar 2010). Vi spurte også om foreldres utdanning og yrke. Dette ble kodet til fem sosialklasser basert på en klassifikasjon fra ILO (ILO 1990). Vi spurte også om mor og far var arbeidsløse eller trygdede og om de fikk inntekt fra sosialhjelp. Datasettet ble i tillegg koplet med FD-Trygd, og slik fikk vi også registerbaserte data om både foreldrenes og informantenes utdanningsnivå.

Resultater

Før-coital sex, onani, samleie debutalder, antall partnere

Utvalget ble delt opp etter grad av kristent engasjement midt i tenårene. Tabell 1 viser sammenheng til ulike mål på seksualatferd. De tre første radene viser at det var sterke sammenhenger på alle tre indikatorer på «før-coital sex». I fjerde rad er årlig frekvens av onani estimert, og vi ser redusert onanifrekvens etter kristent engasjement. De ulike gruppene ble sammenliknet (ANOVA, post-hoc test med Bonferroni korreksjon), og «de aktive kristne» onanerte sjeldnere enn både dem helt uten og dem med lavt kristent engasjement (p < 0,001). Fra tidligere studier vet vi at det er store forskjeller etter kjønn med henblikk på onani (Pedersen 2002). Vi gjorde derfor mer inngående analyser og fant at unge menn onanerte mye oftere enn unge kvinner (t-test viste årlig gjennomsnitt på 151 ganger vs. 53, p < 0,001). For unge kvinner var dessuten sammenhengen sterkere til kristent engasjement: En betydelig andel (36 %) av «de aktive kristne» kvinnene onanerte aldri, en klart høyere andel enn hos andre kvinner (p = 0,004). Nesten alle «de aktive kristne» mennene onanerte derimot (bare 8 % gjorde det aldri), men de onanerte litt sjeldnere enn andre. En ANOVA for onanifrekvens hvor bare menn var med i analysene viste for eksempel at «de aktive kristne» hadde et årlig gjennomsnitt på 110, mot 155 for dem uten noe kristent engasjement (p = 0,040).

I neste rad ser vi at nesten ingen (3 %) av «de aktive kristne» hadde samleiedebutert før fylte 16 år, mens dette gjaldt 20 % av de ikke-kristne (p < 0,0001). Videre ser vi at det fortsatt var nesten 40 % av «de aktive kristne» som ikke hadde samleiedebutert ved 21 år, mens dette gjaldt 10 % av de ikke-kristne (p < 0,0001). Mantel–Haenszel kjikvadrat test viste lineær trend i disse sammenhengene.

Vi trakk så ut de som hadde samleiedebutert ved utgangen av tjueårene og estimerte gjennomsnittlig samleie debutalder ved hjelp av en enveis ANOVA. Vi ser at den var mer enn tre år høyere for «de aktive kristne» enn for dem uten kristent engasjement (p < 0,0001). I de to siste radene ser vi så på antall samleiepartnere. Det var jevnt fallende antall partnere etter grad av kristent engasjement ved både 21 og 28 år (p < 0,0001). Tabell 1 viser at gruppa av «de aktive kristne» klarest avviker fra de øvrige, men forskjellene avtegner seg allerede fra lave nivåer av kristent engasjement.

TABELL 1. Seksuell debutalder og gjennomsnittlig antall seksualpartnere (blant de som har debutert ved ulike aldersgrupper), etter grad av kristent engasjement. Bivariate sammenhenger. Prosentandeler og gjennomsnitt med 95 % konfidensintervall
Seksualatferd Grad av kristent engasjement midt i tenårene
  Ikke noe     Høyt  
  0 1–2 3–6 7–8 p
Klint ved 15 år % 69,3 59,7 60,2 36,0 <,0001
Kjærtegnet overkropp ved 15 år % 61,2 51,3 48,4 27,5 <,0001
Kjærtegnet kjønnsorgan ved 15 år % 41,4 29,7 28,9 14,0 <,0001
Gjennomsnittlig årlig frekvens, onani (95 % ki) 100 (93–106) 97 (88–106) 87 (77–97) 66 (53–79) 0,002
Samleie debutalder < 16 år % 19,8 11,8 9,9 2,9 <,0001
Ikke samleiedebut ved 21 år % 9,6 14,9 19,4 38,4 <,0001
Gjennomsnittlig samleie debutalder i år (95 % ki) 17,4 (17,2–17,5) 17,6 (17,4–17,7) 18,3 (18,0–18,6) 20,5 (20,0–20,1) <,0001
Gjennomsnittlig partnerantall 21 år (95 % ki) 6,1 (5,7–6,4) 4,7 (4,3–5,1) 3,6 (3,1–4,1) 2,4 (1,9–2,9) <,0001
Gjennomsnittlig partnerantall 28 år (95 % ki) 11,0 (10,4–11,7) 9,4 (8,7–10,2) 8,2 (7,0–9,4) 3,6 (3,1–4,2) <,0001

Sammenhengene kan selvsagt reflektere seleksjonsvariable. Det var for eksempel en positiv sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og kristent engasjement hos ungdommene (p < 0,0001). For å undersøke dette, gjennomførte vi en serie multivariate analyser. De bivariate sammenhengene i tabell 1 ble justert for en serie kovariater, og i tabell 2 presenteres resultatene (i fotnotene spesifiseres modellene). I de to første radene rapporteres funn fra logistiske regresjonsanalyser. Etter kontroll forble sammenhengene i hovedsak signifikante, men vi ser at de var sterkest i gruppa av «de aktive kristne». I de to siste radene har vi undersøkt sammenhengen mellom kristent engasjement og partnerantall ved hhv. 21 og 28 år. Bare de som har samleiedebutert er med i analysene, og vi bruker lineær regresjon og dummyvariabler for ulikt nivå av kristent engasjement. Mønstrene fra de ujusterte resultatene holder seg. Funnene fra tabell 1 og 2 peker altså i retning av at kristent engasjement, målt i tenårene, statistisk er forbundet med ens seksualliv inn i tjueårene.

TABELL 2. Sammenheng mellom kristent engasjement og ulike mål på seksuell debutalder og antall seksualpartnere (blant de som har debutert ved ulike aldersgrupper), etter kontroll for andre variable. Odds ratioer og ustandardiserte regresjonskoeffisienter
Seksualatferd Grad av kristent engasjement midt i tenårene
  Ikke noe     Høyt
  0 1–2 3–6 7–8
Samleie debutalder < 16 år OR (95 % ki)1 Ref 0,6 (0,5–0,8) 0,5 (0,3–0,8) 0,2 (0,1–0,3)
Ikke samleiedebut ved 21 år OR (95 % ki)2 Ref 1,2 (0,9–1,6) 1,7 (1,2–2,7) 5,0 (4,3–8,7)
Gjennomsnittlig partnerantall ved 21 år3 B (St.avv.) Ref –,81 (,23) *** –1,85 (,42) *** –3,03 (,48) ***
Gjennomsnittlig partnerantall ved 28 år4 B (St.avv.) Ref –1,54 (,51) *** –2,11 (,72) *** –5,55 (,75) ***
** p < 0,001., *** p < 0,0001
1: Variable i modellen var kjønn, alder, eksponering for foreldres røyking, foreldres tilsyn, foreldres støtte og respondentens skolekarakterer.
2: Variable i modellen var kjønn, alder, eksponering for foreldres røyking og foreldres støtte.
3: Variable i modellen var kjønn, alder, foreldres tilsyn og egen utdanning
4: Variable i modellen var kjønn, alder, foreldres tilsyn, foreldres støtte, utdanningsnivå.

Kjæresteforhold, samboerskap og ekteskap

Kristent engasjement henger altså sammen med når en gjør sine første seksuelle erfaringer. Nøler de kristne også med å utvikle kjæresteforhold i tenårene? Venter de med å etablere samliv? Dessuten: Når den tid kommer, blir ekteskapet deres første samliv?

Svaret er ja på alle tre spørsmål. Midt i tenårene var det 30 % av dem uten kristent engasjement som aldri hadde hatt noen kjæreste, mens det var hele 48 % blant «de aktive kristne» (p < 0,0001). Ved inngangen til tjueårene hadde 32 % av utvalget etablert seg i samliv, noe flere blant dem uten kristent engasjement (36 %) enn blant «de aktive kristne» (27 %; p = 0,008). Den store forskjellen dreide seg imidlertid om type samliv. Ved inngangen til tjueårene levde det helt dominerende flertallet – 92 % – i samboerskap, bare 8 % var gift. I tabell 3, første rad, viser vi samlivsform etter grad av kristent engasjement midt i tenårene. Vi ser at bare 1 % av dem uten kristent engasjement var gift, mens 13 % av «de aktive kristne» var det (p < 0,0001). Vi hadde også selvrapporterte data om det første samlivet de inngikk i, og om det var hhv. samboerskap eller ekteskap. Vi baserer oss her på retrospektiv rapport, ved 28 års alder. Av hele utvalget var det 1650 personer som inngikk ett eller flere samliv i løpet av oppfølgingsperioden. Blant disse var det 87 % som inngikk samboerskap som sitt første samliv, mens 13 % inngikk ekteskap direkte.

Tabell 3, første rad, viser hvor mange i hele utvalget som levde i hhv. samboerskap eller ekteskap ved 21 års alder. Vi ser at flertallet av dem som har etablert seg i samliv, lever i samboerskap, men at andelen i ekteskap øker med kristent engasjement. Blant «de aktive kristne» som levde i samliv ved 21 år var det 6 % som levde i samboerskap, mens det var dobbelt så mange – 13 % – som levde i ekteskap.

I tabell 3 andre rad baserer vi oss på retrospektive data tatt opp ved 28 år, og vi har trukket ut bare de som oppgir å noensinne ha levd i et samliv. Vi undersøkte så hvorvidt det første samlivet var et samboerskap eller ekteskap. Det var for eksempel bare 9 % av dem som ikke hadde noe kristent engasjement som i løpet av oppfølgingsperioden hadde giftet seg direkte, uten å gå veien om samboerskap. Blant «de aktive kristne» var det hele 60 % (p < 0,0001).

TABELL 3. Andel som ved 21 års alder bor i hhv. samboerskap og ekteskap etter grad av kristent engasjement midt i tenårene (i første rad). Samt andel som ved 28 år retrospektivt rapporterer at det første samliv de etablerte var hhv. samboerskap eller ekteskap (i andre rad). I prosent
Samlivstype Grad av kristent engasjement midt i tenårene
  Ikke noe     Høyt  
  0 1–2 3–6 7–8 p
Ved 21 år Samboerskap (%) Ekteskap (%) 26,6 1,2 20,1 1,0 16,7 4,0 6,0 13,2 <,0001
Ved 28 år – retrospektiv rapport om første samliv var samboerskap (%) ekteskap (%) 91,0 9,0 93,8 6,3 83,6 16,4 40,0 60,0 <,0001

Gjennom to logistiske regresjonsanalyser estimerte vi sjansen for at ens første samliv skulle være hhv. samboerskap eller ekteskap, mens vi kontrollerte for andre variable. Tabell 4 viser at «de aktive kristne» var sterkt avvikende, med en OR på 0,2 (95 % ki 0,1–0,3) for å etablere et samboerskap og en OR på hele 8,8 (95 % ki 5,6–13,5) for å etablere ekteskap i løpet av perioden. Derimot ser vi at mer moderat grad av kristent engasjement bare var svakt assosiert med seinere valg av samlivsform, etter kontroll.

Det er verd å merke seg en sterkere tendens blant «de aktive kristne» til «å pynte på» egen samlivshistorie over tid: Vi spurte om hvilken type samliv en hadde inngått første gang ved både 21 og 28 år. Det var 11 % av utvalget som rapporterte samboerskap ved 21 år, men som hadde «glemt» dette ved 28 år og i stedet rapporterte ekteskap. I gruppa av «de aktive kristne» var det hele 28 % som hadde «glemt» dette (p = 0,008).

TABELL 4. Sjansen for at ens første samliv er hhv. samboerskap eller ekteskap ut fra kristent engasjement midt i tenårene, justert for ulike variable. Odds ratioer med 95 % konfidensintervall1
Samlivstype Grad av kristent engasjement midt i tenårene
  Ikke noe     Høyt
  0 1–2 3–6 7–8
Samboerskap OR (95 % ki) Ref 1,2 (0,9–1,4) 0,8 (0,7–1,1) 0,2 (0,1–0,3)
Ekteskap OR (95 % ki) Ref 0,9 (0,5–1,4) 2,5 (1.6–3,8) 8,8 (5,6–13,5)
1: I begge modeller justeres det for kjønn, alder og respondentens og foreldrenes utdanningsnivå.

Sex før ekteskapet?

Venter «de aktive kristne» med å ha sex til etter at de er formelt gift? Vi hadde årstall for første samlivsinngåelse og også om hvorvidt det var ekteskap eller samboerskap. Vi kunne kople dette med årstall for samleiedebut. I hele utvalget var det bare 2 % som rapporterte å ha hatt sitt første samleie samme år som en inngikk sitt første samliv, og hvor dette samlivet også var et ekteskap. Blant «de aktive kristne» var 16 % i denne situasjonen (p < 0,0001). Nå er det kanskje tvilsomt om alle disse ventet med å ha sex til helt etter at de formelt var viet, med andre ord er 16 % antakelig et for høyt estimat. Det er altså flere som venter med å ha sex til de er gift blant de kristne enn blant andre. Men heller ikke blant dem med sterkest kristent engasjement venter særlig mange med å ha sex, i betydningen samleie, til etter at de er gift.

Homoseksualitet

Vi sondrer mellom tre dimensjoner når det gjelder homoseksualitet – atferd, begjær og identitet. Vi har tidligere vist at andelen som kan klassifiseres som homofile er avhengig av hvordan en operasjonaliserer begrepet (Pedersen & Kristiansen 2003). Enkelt sagt var «kjernen» av homofile og lesbiske liten. Rundt 1–2 % følte bare eller i hovedsak seksuell tiltrekning mot samme kjønn, omtrent like store andeler opplevde seg som homofile eller lesbiske. «Gråsonen» – som opplevde seg som heteroseksuelle, men i tillegg var mer eller mindre åpne for homoseksuelle impulser hos en selv – var mye større, og den var større hos kvinner enn hos menn. Mange flere enn de som forsto seg som homofile eller lesbiske hadde dessuten gjort en eller flere seksuelle erfaringer med samme kjønn.

Ved 21 års alder hadde 6 % av mennene og 7 % av kvinnene gjort seksuelle erfaringer med samme kjønn. Ved 28 år hadde andelen økt til 9 % blant mennene og 12 % blant kvinnene (p = 0,031). Det var – kanskje noe overraskende – ingen sammenheng til grad av kristent engasjement. «De aktive kristne» hadde like ofte som andre gjort seksuelle erfaringer med en av samme kjønn.

Om en legger en «streng» definisjon av homofilt begjær eller identitet til grunn, var det heller ikke sammenheng til grad av kristent engasjement. «Kjernen» av homofile var liten, og den var like stor blant «de aktive kristne» som hos andre. Funnene var derimot litt andre dersom vi la en mer inkluderende definisjon av homofilt begjær og identitet til grunn. Blant mennene var det heller ikke med en slik definisjon forskjeller i seksuelt begjær mot samme kjønn etter grad av kristent engasjement. Blant kvinnene var det 19 % som i hovedsak opplevde seg seksuelt tiltrukket av menn, men som også følte seg litt trukket mot samme kjønn. Gruppa var større blant ikke-kristne (22 %) enn «de aktive kristne» (8 %) (p < 0,001).

Diskusjon

Hovedfunn og svakheter ved studien

Studien er basert på et omfattende datasett hvor et populasjonsbasert utvalg har blitt fulgt opp fra tenårene til de nærmet seg tretti år, ved hjelp av både survey- og registerdata. Utvalget delte seg omtrent på midten, hvor halvparten var å regne som – mer eller mindre – kristne, mens 7 % ble klassifisert som «aktive kristne». Kristent engasjement målt midt i tenårene var forbundet med (i) mindre «før-coital» seksuell eksperimentering, (ii) mindre onani gjennom tenårene, (iii) utsatt samleiedebut og (iv) redusert partnerantall. Dessuten – (v) jo sterkere kristent engasjement, dess lavere sjanse for å inngå samboerskap og dess høyere for å etablere seg direkte i ekteskap. Derimot var det (vi) ingen sammenheng til det å gjøre seksuelle erfaringer med det samme kjønn, og (vii) det var også like mange homofile og lesbiske selv blant «de aktive kristne». Selv om vi målte kristent engasjement allerede tidlig i tenårene, holdt mønstrene seg langt inn i tjueårene. En kunne intuitivt tenkt seg at tenårenes religiøse engasjement ofte kan være nokså flyktig og forbigående, men funnene peker tvert imot i retning av betydelig stabilitet på dette feltet.

Det er flere mulige forklaringer på funnene. Mest nærliggende er det at kristent engasjement er knyttet sammen med uobserverte sosiodemografiske, personlighetsmessige og andre forhold som også påvirker sannsynligheten for å utvikle en bestemt seksual- og samlivsatferd. Antakelig er det en rekke umålte faktorer som påvirker og medierer sammenhengene vi har avdekket. Vi vet for eksempel at religiøst engasjement reduserer bruken av alkohol, noe som antakelig virker inn på seksuelle handlingsmønstre (Pedersen & Kolstad 2000; Sanchez, Opaleye & Chanves 2011). Dersom en skulle legge til grunn at religionen faktisk påvirker, i egen rett, kan dette også tenkes å skje på en rekke ulike måter. Det er allerede pekt på at Jürgen Habermas mener at innflytelsen fra religion særlig går gjennom ideer og kognitiv innflytelse, noe som innebærer at religionen kan tenkes som en slags «kulturell ressurs» (Habermas 2008). Andre legger vekt på at religionen kan være «kroppsliggjort», at den kan ha «satt seg» i dagligliv og rutiner, og slik formet den enkeltes følsomhet overfor sosiale og kulturelle spørsmål (McGuire 2008). Våre data gir ikke mulighet til å belyse slike mulige forklaringer mer inngående.

Selv om vi ikke vet noe om karakteren av sammenhengene, kan nok funnene tyde på at den kristne orienteringen fortsatt gjør seg gjeldende når ungdom tar sine valg med hensyn til seksualitet og samliv. For enkelte forhold, som det å inngå ekteskap direkte, uten å gå veien om samboerskap, er det særlig i den lille gruppa av «de aktive kristne» vi finner slike sammenhenger. På andre felt, som med henblikk på når oppstarten av den seksuelle eksperimenteringen finner sted og med hensyn til antall seksualpartnere en velger å ha, finner vi slike sammenhenger i atskillig bredere grupper. Kirken spiller åpenbart ikke så stor rolle i dagliglivet til folk flest, og både kirken og kristne organisasjoner har de siste årene ligget lavt med hensyn til å gi råd om hvordan unge mennesker skal leve sine liv. Likevel kan det altså se ut til at verdier og normer som tradisjonelt har vært knyttet til kirken og et kristent engasjement fortsatt kan ha betydning på de feltene vi her har belyst.

Det er svakheter ved studien. Grad av kristent engasjement kan være assosiert med underrapportering av seksuell aktivitet og til selektiv erindring, og det er lagt frem data til støtte for dette: «De aktive kristne» tenderte oftere enn andre til å «glemme» at de var etablert i et samboerskap før de etter hvert giftet seg. Men dette kan også bedømmes på en litt annen måte: kristne normer kan tenkes å påvirke tolkningsrammen en seinere legger på begivenheter. En annen svakhet er at målet på «kristent engasjement» riktignok både inneholder en dimensjon av tro og av religiøs utøvelse, og dette er en vanlig måte å gå frem på. Men vi mangler data om foreldres og venners tro. Vi mister derfor en dimensjon av sosial kontroll som er viktig når kristendommen kan spille en rolle (Cotton et al. 2010). Målet på kristent engasjement er dessuten kartlagt midt i tenårene, og det er grunn til å anta at dette endrer seg over tid. En mer detaljert oppfølging med årlige og repeterte målinger ville antakelig ha gitt sterkere sammenhenger. Selv om utvalget er stort, er det også verd å merke seg at noen av fenomenene vi belyser, for eksempel homofil og lesbisk identitet, har lav forekomst, slik at estimatene kan bli usikre. Det hadde derfor vært en fordel med et enda større utvalg.

Teknisk sett jomfruer, litt sjeldnere onani

Kristent engasjement er altså knyttet til tidspunktet for når en gjør sine første seksuelle erfaringer. Allerede på moderate nivåer ser en forskjell, og «de aktive kristne» samleiedebuterte hele tre år seinere enn dem uten kristent engasjement. Funnene gjenspeiler resultater fra en rekke andre land; en metastudie viste at religiøs ungdom utsetter sitt første samleie (Rostosky, Brian, Wright & Randall 2004). Både offentlig utøvelse av religion og de private dimensjoner av tro synes å ha betydning (Nonnemaker, McNeely & Blum 2003).

Amerikanske forskere har vært opptatt av det som gjerne kalles «teknisk jomfrudom». Det innebærer aksept av gjensidig masturbering samt i noen tilfeller oralsex, men ikke av samleie. Grunnen til at enkelte ønsker å beholde sin «tekniske jomfrudom» kan være at samleie anses som mer «syndig» og at noen derfor har et ønske om å holde seg «ren», dessuten vil selvsagt redusert risiko for kjønnssykdommer og graviditet kunne spille inn (Woody, Russell, D'Souza & Woody 2000). Temaet har for øvrig blitt oppfattet som pikant i det offentlige ordskiftet i USA, siden det har blitt fremmet påstander om at slike former for før-coital seksualitet er utbredt blant såkalte «abstinence-pledgers» og kristne. Empiriske studier har ikke gitt støtte til dette, de har tvert imot avdekket at kristne ungdommer har mindre sannsynlighet enn andre til å delta i også slike former for seksuell utforsking (Uecker, Angotti & Regnerus 2008). Våre data peker i samme retning: Kristent engasjement var negativt knyttet til alle former for før-coital kontakt, også det å kline eller kjærtegne hverandre på overkroppen. Det samme gjelder det å etablere kjæresteforhold i tenårene. Også her nøler de kristne. Likevel venter de ikke med å ha sex til etter at de har giftet seg. De fleste etablerer faste kjæresterelasjoner, de løper gjennom de samme trinn av utforsking som andre, og selv om de ikke etablerer seg i samboerskap, har de aller fleste hatt sitt første samleie før de har blitt viet. Men hele sekvensen er faseforskjøvet. De kristne venter, noen i mange år.

Onani har vært et følsomt tema innen kristen etikk. I den nye samlivsetikken ser vi at temaet fortsatt er knyttet til ambivalens (Alfsvåg & Andersen 2011). Når vi så på hele utvalget under ett, viste det seg at høyt kristent engasjement var forbundet med lavere frekvens av onani. Mer inngående analyser etter kjønn viste et mer komplekst bilde: En betydelig andel av «de aktive kristne» kvinnene onanerer aldri. «De aktive kristne» mennene onanerer, imidlertid er frekvensen redusert. Hva betyr dette? At de jevnlig onanerer, men at det er knyttet til skam- og skyldfølelse? I den nye samlivsetikken pekes det på at onani kan være en akseptabel måte å gjøre seg kjent med «egen kropp» og «de biologiske sidene» ved seksualiteten. Men det advares også: Det kan oppstå et «seksuelt begjær som må vurderes negativt fordi det krenker ens neste» (Alfsvåg & Andersen 2011:103). Det er kanskje ikke så enkelt å forholde seg til dette rådet. Det er vel rimelig å anta at det å onanere er knyttet til et «seksuelt begjær». Det er vanskelig å tenke seg onani som et rent «biologisk» fenomen, som samlivsetikken antyder. «De aktive kristne» mennene kan tenkes å bli plaget av et slikt begjær. Men de slutter ikke å onanere av den grunn. De uten kristent engasjement onanerer i gjennomsnitt tre ganger i uka, for «de aktive kristne» holder det med to ganger per uke.

Samlivsform

Kristne nølte med å etablere kjæresteforhold i tenårene, og utsatte også samlivsetablering noe. Den store forskjellen handler imidlertid om valg av samlivstype: Jo sterkere kristent engasjement, dess større sannsynlighet for å etablere seg direkte i ekteskap og ikke gå veien om samboerskap.

Samboerskapet har ingen lang historie i Norge. Det startet rundt 1970. Da dreide det seg om unge mennesker som flyttet sammen uten å være gift. Etter hvert har samboerskap blitt mer vanlig, også i eldre aldersklasser. Stadig færre gifter seg direkte. Deltakerne i vår studie ble født mellom 1975–1980. I denne kohorten var det rundt 90 % som først etablerte seg i samboerskap, bare 10 % giftet seg direkte. Det er forskjeller etter region, flere gifter seg i Rogaland og Agder enn i andre fylker, men det er små forskjeller etter utdanning (SSB 2009). Våre data viser samme mønster, men vi fant i tillegg en sterk sammenheng til kristent engasjement. Blant «de aktive kristne» var det et flertall (hele 60 %), som giftet seg direkte, og sammenhengen forble sterk etter kontroll for andre variable (OR 8,8; 95 % ki 5,6–13,5). Etter kontroll for andre variable var det imidlertid svak sammenheng mellom moderate nivåer av kristent engasjement og valg av samlivstype. Samboerskapet står altså sterkt, også i grupper med et visst kristent engasjement.

Det er vanlig å tolke den økende andelen samboere som en refleks av så vel materielle som økonomiske og kulturelle trender. Bedre prevensjonsteknologi og kvinners økte inntog i arbeidsmarkedet har vært stikkord (Wiig 2009). Kulturelt har en pekt på at gamle tradisjoner avvises, at kjærlighetsnormen kan ha blitt viktigere som grunnlag for samliv, og også at behovet for «å realisere seg selv» kan ha kommet mer i sentrum (Gross 2005; Gullestad 1994). Våre data kan tyde på at religion kan spille en viktigere rolle når det gjelder å bremse denne utviklingen enn det har vært vanlig å betone.

Homoseksualitet

Sannsynligheten for å ha gjort seksuelle erfaringer med samme kjønn var ikke assosiert med kristent engasjement. Selv «de aktive kristne» hadde like høye andeler med samme-kjønns seksuelle erfaringer som dem uten kristent engasjement. Det er også verd å merke seg at flertallet av dem som gjør slike erfaringer, ikke opplever seg som lesbiske eller homofile.

Noen vil bli overrasket over dette funnet. Det kan imidlertid tenkes at slike erfaringer gjøres i private og skjulte kontekster og at de lettere kan holdes hemmelige, slik at den sosiale kontrollen ikke virker. Det er heller ikke sikkert at handlingene i utgangspunktet defineres som «seksuelle». Grensen mellom det som defineres som utforsking, nysgjerrighet, intimitet og seksualitet kan være flytende. Det kan tenkes at det først er i ettertid at handlingene gis en seksuell fortolkning. Det kan endog tenkes at enkelte opplever slike handlinger som mer «uskyldige» enn heteroseksuelle handlinger, som nok oftere vil foregå innenfor mer varige og forpliktende seksuelle relasjoner. Det har blitt pekt på at seksuelle opplevelser med samme kjønn tvert imot kan være en skjermet og trygg situasjon for å utforske gryende seksualitet (Weeks 1985). På den annen side er det verd å merke seg at nokså mange gjør slike erfaringer når de har kommet godt ut i tjueårene, hvor det hele kanskje kan antas å være mer gjennomtenkt og preget av alvor. Dessuten er det seksuelle handlinger med samme kjønn, ikke ens seksuelle orientering, som statistisk synes å være risikofaktor ved for eksempel selvmordsforsøk (Wichstrøm & Hegna 2001).

Det er også verd å merke seg at kjernen med overveiende homofil og lesbisk orientering ikke er mindre blant de «aktive kristne» enn blant andre. Andelen som opplever seg som homofile og lesbiske er ikke på mer enn 1–2 %, og dette er færre enn mange tror. Estimatet ligger for øvrig på samme nivå som i andre populasjonsbaserte studier (Fergusson, Horwood & Beutrais 1999). Selv om andelen ikke er høy, innebærer det likevel at det innen kristne miljøer vil være en god del som opplever seg som lesbiske og homofile.

Blant kvinner som opplever seg som heterofile, er det en god del som har en viss åpenhet for eget seksuelle begjær mot samme kjønn. På dette feltet ser vi imidlertid en klar sammenheng til kristent engasjement: Denne åpenheten er mindre blant «aktive kristne» kvinner. Slike impulser kan være flyktige og flytende, og mens seksuelle handlinger med samme kjønn kanskje kan skrives inn i et narrativ preget av utforsking og nysgjerrighet, tyder funnene på at de kristne normene kan legge en demper på slike impulser hos kvinner. At dette ikke skjer på samme måte hos menn, kan skyldes at menn allerede i utgangspunktet er mindre åpne for den slags impulser. Mens kristendom kan tenkes å påvirke kvinner i restriktiv retning, kan det altså se ut til at andre faktorer påvirker menn.

Likevel er det ingen tvil om at kirken og kristelige organisasjoner vil møte mange som har erfaringer med seksualitet med samme kjønn. Det er også like mange her som i andre deler av samfunnet som opplever seg som homofile eller lesbiske.

Konklusjon

Funnene peker i retning av at kristentro vever seg inn i hele spekteret av erfaringer unge mennesker gjør, når de utforsker sin seksualitet og etablerer samliv. Det er blant «de aktive kristne» vi finner de sterkeste sammenhengene. Men mange med moderat kristent engasjement forholder seg også annerledes på disse feltene enn dem uten kristen forankring.

Om artikkelen

Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag holdt for Bispemøtet i januar 2011. Flere av biskopene og andre deltakere hadde verdifulle innspill under og etter foredraget.

Referanser

Adamczyk, A. & Pitt, C. (2009). Shaping attitudes about homosexuality: The role of religion and cultural context. Social Science Research, 38, 338–351.

Alfsvåg, K. & Andersen, M. D. (2011). Samlivsetikk og kristen tro. Oslo: Lunde.

Assev, A. (1967). Kristne normer for seksualmoral: Et ord fra kirken. Oslo: Land og Kirke.

Berger, P. (1999). The desecularization of the world. Washington DC: Ethics and Public Policy Center.

Burdette, A. M. & Hill, T. D. (2009). Religious involvement and transitions into adolescent sexual activities. Sociology of Religion, 70, 28–48.

Cotton, S., McGrady, M. & Rosenthal, S. (2010). Measurement of religiosity/spirituality in adolescent health outcomes research. Journal of Religion and Health, 49, 414–444.

Fergusson, D., Horwood, L. & Beutrais, A. (1999). Is sexual orientation related to mental health problems and suicidality in young people?. Archives of General Psychiatry, 56, 876–880.

Fergusson, D., Horwood, L. & Ridder, E. (2005). Sexual orientation and mental health in a birth cohort of young adults. Psychological Medicine, 35, 791–981.

Foss, Ø. T. (1978). Atferd og holdninger hos kristne. I L. Walløe (red.), Seksualitet, familieplanlegging og prevensjon i Norge (s. 159–166). Oslo: Universitetsforlaget.

Gorski, P. & Altinodu, A. (2008). After secularization?. Annual Review of Sociology, 34, 55–85.

Gross, N. (2005). The detraditionalization of intimacy reconsidered. Sociological Theory, 23, 286–311.

Gullestad, M. (1994). From obedience to negotiation: Dilemmas in the transmission of values between the generations in Norway. Journal of the Royal Anthropological Institute, 2, 25–42.

Habermas, J. (2008). Notes on post-secular society. New Perspectives Quarterly, 25, 4.

Halman, L. & Riis, O. (2003). Contemporary European discourses on religion and morality. I L. Halman & O. Riis (red.), Religion in secularizing society. Boston: Brill.

ILO (1990). International Standard of Classification of Occupations (ISCO 88). Genève: International Labour Organization.

Laumann, E. O., Gagnon, M., Michael, R. & Michaels, S. (1994). The social organization of sexuality. Chicago: University of Chicago Press.

Loek, H., & Petterson, T. (2006). A decline of religious values. I P. Ester, M. Braun & P. Mohler (red.), Globalization, value change, and generations. Boston: Brill.

Lærenemnda (2006). Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken. Oslo: Kirkerådet. Den norske kirke.

Magnussen, M.-L. & Repstad, P. (2010). Religion og likestilling mellom kvinner og menn. I P. K. Botvar & U. Schmidt (red.), Religion i dagens Norge (s. 149–166). Oslo: Universitetsforlaget.

McGuire, M. (2008). Lived religion: Faith and practice in everyday life. New York: Oxford University Press.

Moxnes, H., Børtnes, J. & Endsjø, D. Ø. (2002). Naturlig sex? Seksualitet og kjønn i den kristne antikken. Oslo: Gyldendal.

Nonnemaker, J., McNeely, C. & Blum, R. (2003). Public and private domains of religiosity and adolescent health risk behaviors. Social Science & Medicine, 57, 2048–2054.

Pedersen, W. (2002). Onani. Tidsskrift for samfunnsforskning, 43, 50–74.

Pedersen, W. & Kolstad, A. (2000). Adolescent alcohol abstainers: Traditional patterns in new groups. Acta Sociologica, 43, 219–235.

Pedersen, W. & Kristiansen, H. W. (2003). Å gjøre det, å føle det og å være det. Tidsskrift for samfunnsforskning, 44, 3–37.

Pedersen, W., Samuelsen, S. O. & Wichstrøm, L. (2003). Intercourse debut age: Poor resources, problem behavior or romantic appeal? A population-based longitudinal study. Journal of Sex Research, 40, 333–346.

Pedersen, W. & Skardhamar, T. (2010). Cannabis and crime: Findings from a longitudinal study. Addiction, 105, 109–118.

Regnerus, M. D. (2007). Forbidden fruit. Oxford: Oxford University Press.

Repstad, P. (2010). Fra lov til lønnkammer. I I. Frønes & L. Kjølsrød (red.), Det norske samfunn (s. 371–392). Oslo: Gyldendal.

Rostosky, S., Brian, W., Wright, M. & Randall, B. (2004). The impact of religiosity on adolescent sexual behavior: A review of the evidence. Journal of Adolescent Research, 19, 677–697.

Røthing, Å. (1998). Sex, kjønn og kristentro. Oslo: Verbum.

Sanchez, Z., Opaleye, E. & Chanves, T. (2011). God forbids or mom disapproves? Religious beliefs that prevent drug use among youth. Journal of Adolescent Research, 26, 591–616.

Schmidt, U. & Henriksen, J.-O. (2010). Religion, etikk og moral: Nye sammenhenger. I P. K. Botvar & U. Schmidt (red.), Religion i dagens Norge (s. 132–148). Oslo: Universitetsforlaget.

SSB (2009). Gift, samboer eller «bare» kjæreste?. Fra http://www.ssb.no/ssp/utg/200901/03/

SSB (2010). Medlemskap i organisasjoner, tros- og livssynssamfunn. Fra http://www.ssb.no/emner/07/02/10/

Stark, R. (1999). Secularization, RIP. Sociology of Religion, 60, 249–273.

Uecker, J. E. (2008). Religion, pledging, and premarital sexual behavior of married young adults. Journal of Marriage and the Family, 70, 728–744.

Uecker, J. E., Angotti, N. & Regnerus, M. D. (2008). Going most of the way: «Technical virginity» among American adolescents. Social Science Research, 37, 1200–1215.

Weeks, J. (1985). Sexuality and its discontents. London: Routledge.

Wichstrøm, L. & Hegna, K. (2001). Sexual orientation and suicide attempt: A longitudinal study of the general Norwegian adolescent population. Journal of Abnormal Psychology, 112, 144–151.

Wiig, K. A. (2009). 'You'd better wait!' Socioeconomic background and timing of first marriage versus first cohabitation. European Sociological Review, 25, 139–153.

Woody, J. D., Russell, R., D'Souza, H. & Woody, J. K. (2000). Adolescent non-coital sexual activity: Comparisons of virgins and non-virgins. Journal of Sex Education and Therapy, 25, 261–268.

1Det finnes en omfattende samling tekster knyttet til homofilispørsmålet, hvor særlig Bispemøtet og Den norske kirkes lærenemnd har stått sentralt. Derimot synes det å være få generelle tekster med råd og normer om hvordan en skal forholde seg mht. seksualitet. Forfatteren har kontaktet en rekke aktører innen kirken, prester som arbeider spesielt overfor ungdom eller studenter, ungdomsorganisasjoner etc. Fellestrekket er at temaet oppleves som sensitivt. Råd gis gjerne i konkrete kontekster, gjennom samtaler. Det finnes nok oppfatninger om slike spørsmål i de enkelte menigheter, mange prester gir nok konkrete råd, men det kan synes som om kirken i mindre grad enn før offentlig enes om standard regler og normer som bør følges.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon