Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-294)
av Thor Olav Thoresen, Erlend Eide Bø, Erik Fjærli og Elin Halvorsen
SammendragEngelsk sammendrag

FORDELINGSEFFEKTER AV SKATTEREFORMEN I 2006

Skattereformen i 2006 ga endringer i skattereglene som hver for seg trekker i ulike retninger når det gjelder effekter på inntektsfordelingen. Det er derfor ikke åpenbart hvordan skattereformen har påvirket fordelingsegenskapene til skattesystemet som helhet. På oppdrag fra Finansdepartementet ble vi bedt om å vurdere fordelingseffektene av skattereformen, og denne artikkelen oppsummerer hvordan oppdraget ble besvart. Analysen tar utgangspunkt i to kriterier for vurderinger av skattesystemets fordelingsmessige innretning, «omfordeling» og «horisontal likebehandling».. Det benyttes inntektsdata for perioden fra 2000 til 2008 for å vurdere om reformen har gjort skattesystemet mer omfordelende og om den har bidratt til redusert horisontal ulikhet. Evalueringen anvender nyutviklede metoder med formål å oppnå klarere identifikasjon av reformens effekt både på omfordeling og horisontal (u)likhet. Det har videre vært viktig å kontrollere for viktige atferdseffekter som følger av endringer i beskatningen. Skattereformen ga nye tilpasninger på arbeidsmarkedet til de lavere marginalskattene, og den nye skatten på utbytte i 2006 førte til opptrapping av utbytteutbetalingene før reformen. Vi finner at reformen både har økt skattesystemets omfordelende effekt og redusert horisontal ulikhet.

DISTRIBUTIONAL EFFECTS OF THE NORWEGIAN TAX REFORM OF 2006

This paper summarizes the results of recent work carried out on distributional effects of the Norwegian tax reform of 2006. The evaluation strategy is based on applications of micro data for descriptions of total redistributional effects and horizontal inequity effects, using income data for the period 2000–2008. The tax redistributional effect includes both vertical and horizontal effects; the vertical effect of the tax schedule refers to compression of the income distribution in the transformation from pre-tax income distribution to post-tax income distribution, whereas the horizontal inequity effect of taxation stands for the unequal treatment of equals. We apply recently developed methods for closer identification of tax policy changes over time on overall redistributional effects. Tax redistributional effects are measured in terms of a «common base» approach, which means that a benchmark is established facilitating identification of how the redistributional efforts of policy-makers develop over time. Horizontal tax effects of the reform are described by an estimation technique that effectively separates horizontal inequity effects from vertical redistribution. We find that modification of the dual income tax system of the 2006 reform has improved the redistributional effect of the schedule and at the same time reduced horizontal inequity. This conclusion is qualified by addressing measurement challenges brought up by the reform, such as behavioural responses and timing effects.

Vitenskapelig publikasjon
(side 295-315)
av Willy Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

GUDS GREP: KRISTENDOM, SEKSUALITET OG SAMLIV

Spiller kristendommen fortsatt en rolle for hvordan tenåringer og unge mennesker lever ut sin seksualitet? Har den betydning for hvilken samlivsform en velger? Studien var basert på et populasjonsbasert datasett hvor et utvalg (N 2454) ble fulgt opp ved hjelp av survey- og registerdata fra de var midt i tenårene til slutten av tjueårene. Kristent engasjement ble målt gjennom tro og deltakelse i gudstjenester og religiøse møter. Bivariate analyser viste at kristne venter med seksuell eksperimentering i tenårene, de onanerer sjeldnere, har sin samleiedebut seinere, de har færre seksualpartnere, de utsetter å få seg kjæreste, de velger ekteskap fremfor samboerskap. Sammenhengene ble redusert ved kontroll for andre variable, men forble i hovedsak signifikante. Likevel hadde det store flertall av selv de mest aktive kristne sex, i betydning samleie, før de giftet seg. De kristne gjorde dessuten like ofte som andre seksuelle erfaringer med samme kjønn. Kristent engasjement synes fortsatt å være assosiert med erfaringer tenåringer og unge mennesker gjør med henblikk på seksualitet og samliv. For noen av sammenhengene (for eksempel valg av samlivsform) er det særlig de mest aktive kristne som skiller seg ut. På andre felt (for eksempel samleie debutalder) kan det se ut til at sammenhengen mellom kristent normgrunnlag og atferd gjenfinnes i bredere grupper.

GOD’S GRIP: CHRISTIANITY, SExUALITY AND COHABITATION FORMS

What role does Christian engagement play in sexuality and in choice of cohabitation type among young Norwegians? A population-based sample (N 2454) was followed up by survey and register data from the mid-teens to the late twenties. Engagement in Christianity was measured through indicators of faith and participation in church services and other religious meetings. Christian involvement was associated with delay of intercourse debut and reduced frequency of masturbation. It was also inversely associated with number of sex partners and subsequently choosing to marry rather than cohabitation. The associations were reduced after controlling for confounding factors, but by and large they remained significant. However, even the most active Christians experience sexual intercourse before they marry, and – somewhat surprisingly – report the same number of same-sex sexual experiences as others. Thus, the findings are not unambiguous. Still, Christian engagement is associated with a variety of choices and experiences teenagers and young adults have in the sexuality domain. Most striking is the fact that some of these associations exist in large groups of the population, and not just in the smaller group of the most active Christians.

Vitenskapelig publikasjon
(side 317-347)
av Jessika Wide
SammendragEngelsk sammendrag

KVINNOREPRESENTATIONEN I NORGES KOMMUNER: VAD FÖRKLARAR DEN RUMSLIGA VARIATIONEN?

Föreliggande artikel analyserar den rumsliga variationen i kvinnorepresentationen på kommunal nivå i Norge under perioden 1947–2007. Artikeln utgår från att den strukturella kontexten i kommunerna (socioekonomisk struktur och religiositet) påverkar dels synen på kön vilket styr efterfrågan på kvinnliga politiker, dels kvinnors politiska engagemang vilket styr tillgången på kvinnliga kandidater. I analysen testas den strukturella kontextens effekt på kvinnorepresentationen mot de politiska institutionernas effekt. Statistisk analys visar att den strukturella kontexten har en relativt stark förklaringskraft till 1980-talet. En mer moderniserad kontext har således över tid varit gynnsam för kvinnorepresentationen, även om också politiska institutioner såsom partiideologi har en viss förklaringskraft. I början av 2000-talet har dock både den strukturella kontexten och de politiska institutionerna en begränsad effekt på kvinnorepresentationen. En poolad tidsserieanalys styrker resultatet att den strukturella kontexten är viktig för att förklara varför kvinnorepresentationen varierar mellan de norska kommunerna under efterkrigstiden.

FEMALE REPRESENTATION IN NORWAY’S MUNICIPALITIES: WHAT EXPLAINS THE SPATIAL VARIATION?

In this article, female representation at the municipal level in Norway and its spatial variation are analysed for the period 1947 to 2007. The structural context in municipalities (socioeconomic and religious) is assumed to have an effect on society’s attitudes to women (the demand on female politicians) as well as on the possibilities and interests of women in engaging in politics (the supply of female candidates). The effect of the structural context is tested against the effect of political institutions. Statistical analysis shows that the structural context explains a relatively large part of the spatial variation up until the 1980s. Thus, a more modernized context can be seen as favourable to female representation over time, even though political institutions such as party ideology have added some explanatory power. At the beginning of the 21st century, however, the explanatory power of both the structural context and the institutions is more modest, indicating that the explanatory variables are insufficient. A pooled time-series analysis confirms the overall result, thus supporting the importance of the structural context in explaining why female representation varies between municipalities in Norway during the post-war period.

Minneord
(side 349-351)
av Anne Krogstad og Bernt Aardal
Bokkronikk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon