Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Er forestillingen om det egalitære Norge resultatet av en målefeil? – Om falske og ekte motsetninger mellom sosiologiske analyser av klasse og kultur

 

gisle.andersen@sos.uib.no

ANDERSEN, GISLE f. 1976. Cand.polit. i sosiologi, Universitetet i Bergen 2007. Stipendiat ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen siden 2008.

 

MANGSET, MARTE f. 1975. Ph.d. ved Universitetet i Bergen/Doctorat en sociologie de Sciences Po Paris 2009. Postdoktor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen siden 2009.

marte.mangset@sos.uib.noI artikkelen «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» skrev Ove Skarpenes (Skarpenes 2007) om den norske middelklassens egalitære forhold til kultur. Artikkelen ble trykket i Tidsskrift for Samfunnsforskning (TfS) nr. 4 2007 og vakte sterke reaksjoner av ulik art: På den ene siden ble Skarpenes tildelt Universitetsforlagets tidsskriftpris, på den andre siden ble han møtt med flere motinnlegg i ulike medier av sosiologer som ikke godtok konklusjonene hans om et egalitært Norge. Skarpenes hevder at funnene hans stiller spørsmålstegn ved tidligere forskning om klasse og kultur i Norge. Han mener at denne forskningen, som ofte er inspirert av Pierre Bourdieus analyser av Frankrike, trer hierarkiske strukturer ned over norske forhold der slike ikke finnes: De som påstår at den norske middelklassen bruker en legitim høykultur i maktutøvelse over arbeiderklassen, tar feil. Skarpenes bygger sine egne analyser på andre teoretiske perspektiver, inspirert av Michèle Lamont, Luc Boltanski og Laurent Thévenot. Han hevder at hans egen tilnærming legger mindre føringer på det empiriske materialet, og dermed bedre fanger opp det som er spesifikt ved den norske middelklassens forhold til kultur.

  • Side: 158-188
  • Publisert på Idunn: 2012-04-23
  • Publisert: 2012-04-23

Ove Skarpenes’ artikkel «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» (TfS nr. 4 2007) om den norske middelklassens egalitære forhold til kultur ble både prisbelønt og utskjelt: Flere sosiologer nektet å godta konklusjonene om et egalitært Norge. Skarpenes hevder at funnene hans stiller spørsmålstegn ved tidligere forskning om klasse og kultur i Norge. Han mener at denne forskningen, som ofte er inspirert av Pierre Bourdieus analyser av Frankrike, trer hierarkiske strukturer ned over norske forhold der slike ikke finnes. Skogen, Stefansen, Krange og Strandbu påstår at Skarpenes’ konklusjoner bunner i dårlig metodearbeid. I denne artikkelen viser vi hvordan partene i debatten snakker forbi hverandre og dermed går glipp av hvordan Skarpenes’ perspektiv, som er inspirert av Boltanski og Thévenot, faktisk står i forhold til et bourdieusk perspektiv. Vi rydder opp i argumentene og viser hvordan teoretiske posisjoner, metodologiske tilnærminger og substansielle forståelser av det norske samfunn henger sammen i «skarpenesdebatten». Ved å forklare hvordan de to perspektivene ved hjelp av ulike metoder belyser ulike aspekter ved relasjonen mellom kultur og klasse, viser vi at de er komplementære heller enn kontrære.

Is the perception of Norway as an egalitarian country the result of a measurement error? Fake and real contradictions between sociological analyses of class and culture

Ove Skarpenes’s article «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» (TfS, no. 4, 2007) on the Norwegian middle-class egalitarian relationship to culture won an award but was also sharply criticized by several sociologists who refused to accept the conclusions drawn about Norway as an egalitarian society. Skarpenes argues that his findings question the research on culture and class in Norway, which, in line with Pierre Bourdieu's analysis of France, claims that the middle classes use culture in their exercise of power. Skogen, Stefansen, Krange and Strandbu claim that Skarpenes’s conclusions are the result of poor methodology. In this article, we show how the participants in the debate misunderstand each other and thus lose sight of how the perspective advocated by Skarpenes, and inspired by Boltanski and Thévenot, actually relates to a Bourdieusian perspective. We clarify the lines of argument and demonstrate how theoretical positions, methodological approaches and substantive understandings of Norwegian society are related in this debate. Explaining how the two perspectives, using different methods, highlight different aspects of the relationship between culture and class, we show that they are complementary rather than contradictory.

Key words: Boltanski,Bourdieu,class,culture,egalitarianism,methodology ,Thévenot

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon