Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-32)
av Bergljot Baklien og Øystein Skjælaaen
SammendragEngelsk sammendrag

Den norske alkoholloven er basert på at en rekke alkoholpolitiske beslutninger skal fattes lokalt i kommunene, deriblant beslutninger om kontroll. Alkohollovens kontrollbestemmelser sikter mot å forebygge at alkohol selges eller skjenkes i risikofylte situasjoner. Studier viser imidlertid at servering av alkohol til personer som er mindreårige eller åpenbart påvirket er nokså utbredt. Salgs- og skjenkekontrollen avdekker få av disse tilfellene, og når overtredelser avdekkes, får det sjelden konsekvenser. En del kommuner bryter også loven ved ikke å gjennomføre det antall kontroller som loven krever. Artikkelen gir noen mulige forklaringer på denne situasjonen, og er inspirert av Aubert, Eckhoff og Sveris studie av hushjelploven for 60 år siden. Hushjelploven hadde liten praktisk betydning, og studien viste hvordan ulike forhold i den sosiale konteksten bidro til dette. Basert på observasjoner blant personer som forvalter kontrollbestemmelsene og blant skjenkekontrollører på oppdrag, viser vi hvordan ulike spenningsfelt i den sosiale konteksten bidrar til at lovens intensjon ikke oppfylles i mange kommuner. Mulige forklaringer finnes i spenningsfeltet mellom statlig regulering og kommunalt selvstyre, i møtet mellom legale normer og en uformell og aksepterende drikkekultur, og i forholdet mellom næringsinteresser og helse- og sosialpolitiske hensyn.

THE LAW, DRUNKENNESS AND MUNICIPALITIES

Administration of the Norwegian act pertaining to alcohol is to a large extent the responsibility of local municipalities. The control provisions stipulated in the alcohol act determine whether alcohol can be sold or served in certain situations, but serving to intoxicated patrons and to people under age is widespread. Inspections of licensees uncover few violations, however, and several municipalities break the law by not carrying out the required number of inspections. Inspired by Aubert, Eckhcoff and Sveri’s studies of the Housemaid law 60 years ago, the article offers some possible explanations for the situation. The housemaid law had little practical impact, but showed how the social context contributed to minor effects. Based on observations of people who administer the control provisions and among inspectors on duty, we show how multiple tensions in the social context render the alcohol act a case of low priority in many municipalities. Explanations are found in the tension between state regulations and local autonomy, the tension between social norms (drinking culture) and legal norms, and in the role of economic considerations in the municipalities.

Vitenskapelig publikasjon
(side 34-48)
av Morten Blekesaune
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker om kvinner med tradisjonelle kjønnsroller går oftere av fra jobb til uførepensjon enn menn og kvinner med sterkere jobborientering. Hypotesen testes med tre sammensatte mål på kvinnelig rolleidentitet: (1) normativ vektlegging på familie og venner, (2) normativ vektlegging på bolig og nærmiljø, og (3) feminitet målt med Bems sex-role inventory (1981), som også kan ses som et mål på empati. Resultatene viser at både feminitet/empati og vektlegging på bolig/nærmiljø predikerer uførepensjonering hos kvinner, men ikke hos menn. Sammenhengene består også etter korreksjon for utdanning, inntekt, pensjonsopptjening, partner (mann) og (antall) barn. Heller ikke yrkesgruppe (n=10) eller helse – målt som fysisk, mental og generell subjektiv helse – forklarer mye av sammenhengene mellom tradisjonelle kjønnsroller og uførepensjonering.

GENDER ROLES AND DISABILITY RETIREMENT

The article investigates the hypothesis that women holding traditional female role identities are more likely to move from a job to a disability pension than are job-oriented women and men. The hypothesis is tested using three indices measuring female gender roles: the importance of family and friends, the importance of the dwelling and the neighbourhood in one’s life, as well as femininity using Bem’s (1981) Sex-Role Inventory, which is also a measure of empathy. The results show that both femininity/empathy and the importance of dwelling/neighbourhood are predictive of disability retirement in women but not in men. These findings are robust when controlling for educational level, income, pension entitlement as indicated by years of work and previous income, partner (husband) and (number of) children. Occupation (10 groups) and health (physical, mental and subjective health) do not explain much of the correlation between female gender roles and disability retirement.

Vitenskapelig publikasjon
(side 50-79)
av Heidi Nicolaisen
SammendragEngelsk sammendrag

I tiden etter 1980 har ideer om fleksibilitet og deregulering preget debatter om regulering av arbeidstid. I denne artikkelen undersøkes det hvordan den regulerte normalarbeidsdagen har utviklet seg i løpet av de siste 30 år. Med utgangspunkt i teori om institusjonell endring sammenlinkes utviklingen i banksektoren i tre land: Irland, Norge og Sverige. Undersøkelsen viser at til tross for at mange av normalarbeidsdagens reguleringer er intakt, er de betydelig fleksibilisert i alle tre land. Selv om de er mest svekket i Irland, undergraves de også i de nordiske landene. Nye regler, praksiser og ideer resulterer i mer usosiale arbeidstider som i mindre grad enn tidligere kompenseres. Disse likhetene på tvers av landene avdekkes gjennom et forskningsdesign som legger opp til gransking av institusjonell endring på et detaljert nivå over en lang periode.

THE END OF THE STANDARD WORKING DAY? A STUDY OF CHANGE IN IRELAND, NORWAY AND SWEDEN

Since 1980, ideas about flexibility and deregulation have characterized debates about working-time regulations. In this paper, we ask how the regulations that constitute the normal working day have fared during the past thirty years. Based on theoretical insights into how institutions change, we compare the development in working-time regulations in the banking sector in three countries – Norway, Ireland and Sweden. We find that although the majority of the regulations remain intact, they are interpreted flexibly in all three countries. Even though the normal working day is most weakened in Ireland, it is also undermined in the two Nordic countries. New rules, practices and ideas have resulted in more unsociable working hours, which increasingly remain uncompensated. These similarities across the countries have been revealed because of a research design that allows for examination of institutional change at a detailed level over a long period of time.

Forskningskommentar
Aktuell debatt
(side 99-105)
av ANNE BREGNBALLE og BJARNE ØVRELID
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon