Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Selvreferanse og refleksjon – Forholdet mellom teori og empiri i forskningsprosessen



roar.hagen@uit.no

HAGEN, ROAR f. 1952. Dr.philos. i sosiologi, Universitetet i Tromsø 1996. Ansatt ved Universitetet i Tromsø siden 1996, som professor siden 2006.



anita.gudmundsen@uit.no

GUDMUNDSEN, ANITA CARIN f. 1964. Cand.polit. i sosiologi, Universitetet i Tromsø 2005. Universitetslektor ved Universitetet i Tromsø siden 2005.

  • Side: 459-489
  • Publisert på Idunn: 2011-11-23

Det samfunnsvitenskapelige feltet preges av fragmentering. Ulike skoleretninger utvikler seg isolert fra hverandre, og det går et hovedskille mellom teoritunge og mer empiriske tradisjoner. I denne artikkelen skal vi identifisere former for faglig refleksjon som henholdsvis hemmer og fremmer utveksling på tvers av perspektiver og skoleretninger. Vitenskapelige begrep og forskningslogikker kan begrunnes på to grunnleggende forskjellige måter, enten ontologisk eller epistemologisk. Dersom begrepene begrunnes ontologisk med henvisning til vesenstrekk ved sosiale fenomener, framstår ulike skoleretninger som gjensidig utelukkende alternativer, og man setter grenser for faglig refleksjon. Dersom de i stedet begrunnes med hensyn til hvordan de skaper eller løser problemer i den empiriske analysen, får vi et grunnlag for å sammenlikne. Begreper vurderes da som mer eller mindre fruktbare, og forskningslogikkene induksjon, deduksjon, retroduksjon og abduksjon kan tilordnes ulike, men komplementære faser i forskningsprosessen. En slik epistemologisk og konstruktivistisk tilnærming viser hvordan empirisk og teoretisk analyse forutsetter hverandre som gjensidig konstituerende elementer i samfunnsanalysen.

SELF-REFERENCE AND REFLECTION: CONNECTING GENERAL THEORY AND EMPERICAL RESEARCH

Social research is characterized by fragmentation. Different schools of thought evolve in isolation from each other and there is a main distinction between theoretical and more empirical traditions. In this article we identify the forms of reflection which inhibit and promote exchanges across perspectives and schools of thought. Scientific concepts and research logics can be justified in two fundamentally different ways, either ontological or epistemological. If the scientific concepts are explained with reference to the ontological nature or essence of social phenomena, different schools of thought appear as mutually exclusive alternatives, and this kind of justification sets limits for academic reflection. Should they instead be justified in terms of how they create or solve problems in the empirical analysis, we get a basis for comparison. Concepts are considered as more or less fruitful and the research logics of induction, deduction, retroduction and abduction can be assigned to different but complementary phases of the research process. This epistemological and constructivist approach demonstrates how empirical and theoretical analysis assumes each other as mutually constitutive elements of the analysis of society.

Keywords: epistemology, research logic, constructivism, ontology, general theory
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon