Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 419-458)
av Gunnar C. Aakvaag
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne artikkelen er å stimulere til flere samfunnsvitenskapelige studier av frihet. Dette er viktig fordi frihet i overraskende liten grad har vært gjort til eksplisitt tema for empirisk samfunnsforskning – i hvert fall sammenlignet med likhet og brorskap (solidaritet). Mitt bidrag er av teoretisk karakter, nemlig å vise at det ikke finnes noen prinsipielle grunner til at frihet ikke kan legges under den empiriske lupen samt å utvikle en frihetstypologi til denne bruk. I første del av artikkelen argumenterer jeg således for en posisjon jeg kaller «naturalistisk humanisme», og som kan vise hvordan friheten er forenelig med det naturalistisk-deterministiske verdensbildet, hvordan den er et produkt av biologisk evolusjon, og hvordan den er fysisk realisert. Slik imøtegår jeg en frihetsskeptiker som enten hevder at friheten ikke eksisterer eller at den oppfører seg på en måte som gjør den uegnet til å studeres empirisk. I andre del presenterer jeg så en flerdimensjonal frihetstypologi til bruk i design- og analysefasen av empiriske frihetsstudier, samt illustrerer hvordan den kan anvendes – for slik å bygge bro mellom den filosofiske frihetsdebatten og det samfunnsvitenskapelige studiet av frihet.

FROM EQUALITY AND BROTHERHOOD TO FREEDOM. DEFENDING FREEDOM AS AN OBJECT FOR EMPIRICAL RESEARCH IN THE SOCIAL SCIENCES

In this article I make a theoretical contribution to the social scientific study of freedom. In the first half of the article I present a position I call «naturalistic humanism». It depicts how human freedom is compatible with scientific determinism, how it evolved by natural selection, and how it is physically realized – and thus can legitimately be studied by social scientists. In the second half of the article, I present a multidimensional typology of freedom for use in such studies, based on action-theoretical and individualist premises. To illustrate the fruitfulness of the typology, I end the article by depicting several ways in which it can be applied by social scientists inclined to subject the social conditions of human freedom to empirical scrutiny.

Vitenskapelig publikasjon
(side 459-489)
av Roar Hagen og Anita Gudmundsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det samfunnsvitenskapelige feltet preges av fragmentering. Ulike skoleretninger utvikler seg isolert fra hverandre, og det går et hovedskille mellom teoritunge og mer empiriske tradisjoner. I denne artikkelen skal vi identifisere former for faglig refleksjon som henholdsvis hemmer og fremmer utveksling på tvers av perspektiver og skoleretninger. Vitenskapelige begrep og forskningslogikker kan begrunnes på to grunnleggende forskjellige måter, enten ontologisk eller epistemologisk. Dersom begrepene begrunnes ontologisk med henvisning til vesenstrekk ved sosiale fenomener, framstår ulike skoleretninger som gjensidig utelukkende alternativer, og man setter grenser for faglig refleksjon. Dersom de i stedet begrunnes med hensyn til hvordan de skaper eller løser problemer i den empiriske analysen, får vi et grunnlag for å sammenlikne. Begreper vurderes da som mer eller mindre fruktbare, og forskningslogikkene induksjon, deduksjon, retroduksjon og abduksjon kan tilordnes ulike, men komplementære faser i forskningsprosessen. En slik epistemologisk og konstruktivistisk tilnærming viser hvordan empirisk og teoretisk analyse forutsetter hverandre som gjensidig konstituerende elementer i samfunnsanalysen.

SELF-REFERENCE AND REFLECTION: CONNECTING GENERAL THEORY AND EMPERICAL RESEARCH

Social research is characterized by fragmentation. Different schools of thought evolve in isolation from each other and there is a main distinction between theoretical and more empirical traditions. In this article we identify the forms of reflection which inhibit and promote exchanges across perspectives and schools of thought. Scientific concepts and research logics can be justified in two fundamentally different ways, either ontological or epistemological. If the scientific concepts are explained with reference to the ontological nature or essence of social phenomena, different schools of thought appear as mutually exclusive alternatives, and this kind of justification sets limits for academic reflection. Should they instead be justified in terms of how they create or solve problems in the empirical analysis, we get a basis for comparison. Concepts are considered as more or less fruitful and the research logics of induction, deduction, retroduction and abduction can be assigned to different but complementary phases of the research process. This epistemological and constructivist approach demonstrates how empirical and theoretical analysis assumes each other as mutually constitutive elements of the analysis of society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 491-523)
av Randi Kjeldstad og Jan Lyngstad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen analyserer vi fordelingen av husarbeids- og barneomsorgs-oppgaver i heteroseksuelle gifte og samboende par hvor den ene eller begge har en funksjonshemming, og spør om partene i disse parene organiserer arbeidsdelingen hjemme på en annen måte seg imellom enn par hvor ingen er funksjons-hemmet. Vi tar utgangspunkt i en tankegang basert på Everett Hughes’ begrep «master status» og antar at helsesvikt og nedsatt funksjonsevne bidrar til å utløse – eller til at partene vender tilbake til sine – tradisjonelle kjønnsroller, slik at arbeidsdelingen hjemme påvirkes på forskjellig vis avhengig av om det er kvinnen eller mannen som er funksjonshemmet. Vi finner en viss støtte for dette. Sammenlignet med par uten funksjonshemming, har par der en av partene har en funksjonshemming et noe forsterket tradisjonelt kjønnsrollemønster ved at likedelingen av husarbeidet reduseres når mannen er funksjonshemmet, men ikke når kvinnen er det, og ved at likedelingen av barneomsorgen reduseres når kvinnen er funksjonshemmet. Derimot øker likedelingen når både mannen og kvinnen er funksjonshemmet, stikk i strid med hva vi hadde forventet.

DISABILITY AND GENDER EQUALITY: DIVISION OF HOUSEHOLD WORK IN DISABLED COUPLES

What happens to gender equality when, or if, life takes a turn other than what is presumed to be the «average» or «standard» life course? We analyse the division of housework and child care among Norwegian couples where one or both partners are disabled, and ask whether they apportion the responsibility for household tasks differently from couples with no disability. We take as our point of departure the concept «master status» first described by Everett Hughes, assuming that having a disability triggers, or makes the partners return to, traditional gender roles, so that the division of household tasks is affected differently depending on which of them is disabled, the woman or the man. To a certain extent this seems to be the case. The analysis shows that couples in which the male partner is the disabled person have a more traditional division of housework than couples without disability. When the woman is the disabled partner, the division of housework is no more traditional than in couples without disability. The division of child care, however, is more traditional. Contrary to our expectations, we find that in couples where both the man and the woman are disabled the division of household tasks is less traditional than in couples with no disability.

Symposium
Vitenskapelig publikasjon
(side 523-528)
av Unni Kjærnes
Vitenskapelig publikasjon
(side 529-541)
av Iselin Theien
Vitenskapelig publikasjon
(side 543-557)
av Christian Poppe, Per Arne Tufte og Svein Ole Borgen
Vitenskapelig publikasjon
(side 559-576)
av Lotte Holm og Louise Hardman Smith
Aktuell Debatt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon