Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Avviste asylsøkere i Norge: – Ventemottaksordningen og andre returmotiverende tiltak

VALENTA, MARKO f. 1972. Dr.polit. i sosiologi, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2008. Postdok. ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, siden 2009.

marko.valenta@svt.ntnu.no

THORSHAUG, KRISTIN f. 1984. Master i sosiologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2008. Ansatt ved NTNU Samfunnsforskning siden 2008, som forsker fra 2009.

kristin.thorshaug@samfunn.ntnu.no

  • Side: 211-234
  • Publisert på Idunn: 2011-06-09
  • Publisert: 2011-06-09

Denne artikkelen fokuserer på avviste asylsøkeres posisjoneringer og oppfatninger av ventemottak og andre returfremmende tiltak. Ifølge norske myndigheter skulle tilbudet i ventemottakene være nøkternt, noe som i kombinasjon med andre tiltak skulle virke returfremmende. Denne artikkelen viser at den lave standarden i ventemottak ikke virket returfremmende, men snarere bidro til at avviste asylsøkere unngikk å benytte seg av tilbudet. For de som benyttet seg av ventemottaksordningen bidro tilbudet først og fremst til å bryte ned asylsøkerne, samtidig som den bidro til konflikter som kulminerte i at beboere gjorde opprør og ødela begge ventemottakene. Det konstateres i artikkelen at avviste asylsøkere og norske myndigheter har motstridende mål og interesser som bidrar til å undergrave returarbeidet. Motsetningen ligger i at avviste asylsøkere ikke gir opp målsettingen om å få opphold i Norge, mens myndighetenes mål er at de skal returnere, enten frivillig eller ved bruk av tvang. Asylsøkeres forhold til ventemottaksordningen og andre returfremmende tiltak analyseres i artikkelen med utgangspunkt i denne interessekonflikten samt midlene og ressursene de kan mobilisere i dragkampen med norske myndigheter.

REJECTED ASYLUM-SEEKERS IN NORWAY, RETURN CENTRES AND OTHER ARRANGEMENTS PROMOTING RETURN

This article focuses on the positioning of rejected asylum-seekers and on perceptions of departure centres and other arrangements promoting return. According to the Norwegian authorities the standard in return centres has to be modest, so that in combination with other return-related measures asylum-seekers should be motivated to return. It is shown in this article that the low standard of living in return centres does not enhance return. Instead, most asylum-seekers avoid these accommodations. For those who have made use of the return centres, life there has contributed primarily to them breaking down. The high level of conflicts eventually culminated in the residents revolting and in the destruction of the centres. It is maintained that rejected asylum-seekers and the Norwegian authorities have conflicting goals and interests that hamper return-related work. The conflict lies in the fact that rejected asylum-seekers do not give up the goal of staying in Norway, while the authorities try to return them either voluntarily or by coercion. The asylum-seekers’ positioning toward the departure centres and other arrangements promoting return are analysed in the light of the aforementioned antagonism and the resources that rejected asylum-seekers mobilize in the conflict with the Norwegian authorities.

Keywords: Rejected asylum-seekers, conflict perspective, Norway, return, departure centres
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon