Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Symposium
Vitenskapelig publikasjon
(side 1)
av Karl Henrik Sivesind
(side 2)
av Karl Henrik Sivesind
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-180)
av Håvard Helland og Liv Anne Støren
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker betydningen av sosial bakgrunn, kjønn og innvandrerbakgrunn for hva slags kompetanse yrkesfagelevene oppnår. Analysene tyder på at elever i betydelig grad følger i sine foreldres fotspor også gjennom yrkesfaglig videregående opplæring. Yrkeskompetanse i lærefag oppnås oftest av barn av yrkesutdannete foreldre, mens yrkesfagelever med foreldre med høyere utdanning eller med en allmennfaglig videregående utdanning, oftere oppnår studiekompetanse. Jenter ender oftere opp med studiekompetanse eller med skolebasert yrkeskompetanse, mens gutter har høyere sannsynlighet for å oppnå yrkeskompetanse i et lærefag og for å ende opp uten kompetanse. Særlig store er kjønnsforskjellene i enkelte innvandrergrupper, og jenter fra Pakistan, Tyrkia, Somalia og resten av Afrika er sterkt overrepresentert blant de som har oppnådd skolebasert yrkeskompetanse.

SOCIAL REPRODUCTION IN VOCATIONAL SECONDARY EDUCATION. WHAT ARE THE EFFECTS OF SOCIAL BACKGROUND, GENDER AND IMMIGRANT BACKGROUND ON THE ATTAINMENT OF COMPETENCE?

The article examines the effects of social background, gender and immigrant background on the attainment of competence in vocational upper secondary education. The analyses indicate that the mechanisms causing differences elsewhere in the educational system also seem to be present in the vocational branches of Norwegian upper secondary education. Groups that are performing well at other levels and branches of the educational system (e.g. students with highly educated parents) are those most likely to complete upper secondary vocational education. We find that students tend to choose similar educational fields as their parents. Vocational competence obtained through an apprenticeship is most common among students whose parents have a vocational education, whereas those whose parents have a higher education more often obtain qualifications for higher education. Girls aim for qualifications in higher education or school-based vocational competence, while boys obtain vocational competence through an apprenticeship or end up without obtaining competence. The gender differences are particularly noticeable in some immigrant groups, with girls from Pakistan, Turkey, Somalia and the rest of Africa highly overrepresented in the group that obtain school-based vocational competence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 181-210)
av Ralf Kirchhoff
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker om tyske sykehusleger i Norge føler mindre organisasjonstilhørighet til sin arbeidsplass, sammenlignet med et norsk utvalg. Dataene stammer fra en landsdekkende survey (N=627), gjennomført våren 2009. Det er brukt spørsmål fra et validert måleinstrument. Studien viser at tyske og norske sykehusleger, på tross av omfattende reformer i norsk sykehussektor, likevel føler relativt stor tilhørighet til og engasjement i sykehuset de er ansatt i. Tyske sykehusleger føler noe mer organisasjonstilhørighet enn norske sykehusleger. Studien viser at de samme faktorer som har betydning for organisasjonstilhørighet blant leger fra én nasjon ikke nødvendigvis har samme betydning i et legeutvalg fra en annen nasjon, selv om disse arbeider på samme sykehus. Noe av dette kan til en viss grad forklares med ulike tradisjoner for faglig ledelse og at leger i det tyske utvalget generelt har fått bedre arbeidsforhold i Norge. Studien gir ny kunnskap til feltet ved å synliggjøre at forskjellige situasjonsbetingede forhold på norske sykehus, har ulik betydning for organisasjonstilhørigheten til tyske og norske leger.

ORGANIZATIONAL COMMITMENT. A COMPARATIVE STUDY OF GERMAN AND NORWEGIAN HOSPITAL PHYSICIANS IN NORWAY

The article analyses whether German physicians in Norway are any less organizationally committed to Norwegian hospitals than Norwegian physicians are. The article is based on national survey data collected in spring 2009 (N=627) among Norwegian and German hospital physicians in Norway. We used questions from a validated survey instrument to illustrate that German and Norwegian physicians, despite comprehensive hospital reforms in Norway, are relatively highly organizationally committed to their workplace. Generally, German hospital physicians show slightly more organizational commitment then Norwegian hospital physicians. Our study demonstrates that the same independent variables explaining organizational commitment in a Norwegian physician sample do not necessarily have the same effect on organizational commitment in a German physician sample. Differences between our national samples can to some extent be explained by focusing on German physicians’ prior working conditions in Germany and traditions for clinical leadership within German public hospital organizations.

Vitenskapelig publikasjon
(side 211-234)
av Marko Valenta og Kristin Thorshaug
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen fokuserer på avviste asylsøkeres posisjoneringer og oppfatninger av ventemottak og andre returfremmende tiltak. Ifølge norske myndigheter skulle tilbudet i ventemottakene være nøkternt, noe som i kombinasjon med andre tiltak skulle virke returfremmende. Denne artikkelen viser at den lave standarden i ventemottak ikke virket returfremmende, men snarere bidro til at avviste asylsøkere unngikk å benytte seg av tilbudet. For de som benyttet seg av ventemottaksordningen bidro tilbudet først og fremst til å bryte ned asylsøkerne, samtidig som den bidro til konflikter som kulminerte i at beboere gjorde opprør og ødela begge ventemottakene. Det konstateres i artikkelen at avviste asylsøkere og norske myndigheter har motstridende mål og interesser som bidrar til å undergrave returarbeidet. Motsetningen ligger i at avviste asylsøkere ikke gir opp målsettingen om å få opphold i Norge, mens myndighetenes mål er at de skal returnere, enten frivillig eller ved bruk av tvang. Asylsøkeres forhold til ventemottaksordningen og andre returfremmende tiltak analyseres i artikkelen med utgangspunkt i denne interessekonflikten samt midlene og ressursene de kan mobilisere i dragkampen med norske myndigheter.

REJECTED ASYLUM-SEEKERS IN NORWAY, RETURN CENTRES AND OTHER ARRANGEMENTS PROMOTING RETURN

This article focuses on the positioning of rejected asylum-seekers and on perceptions of departure centres and other arrangements promoting return. According to the Norwegian authorities the standard in return centres has to be modest, so that in combination with other return-related measures asylum-seekers should be motivated to return. It is shown in this article that the low standard of living in return centres does not enhance return. Instead, most asylum-seekers avoid these accommodations. For those who have made use of the return centres, life there has contributed primarily to them breaking down. The high level of conflicts eventually culminated in the residents revolting and in the destruction of the centres. It is maintained that rejected asylum-seekers and the Norwegian authorities have conflicting goals and interests that hamper return-related work. The conflict lies in the fact that rejected asylum-seekers do not give up the goal of staying in Norway, while the authorities try to return them either voluntarily or by coercion. The asylum-seekers’ positioning toward the departure centres and other arrangements promoting return are analysed in the light of the aforementioned antagonism and the resources that rejected asylum-seekers mobilize in the conflict with the Norwegian authorities.

Symposium
Vitenskapelig publikasjon
(side 237-242)
av Marianne Nordli Hansen
Vitenskapelig publikasjon
(side 243-244)
av Karin Widerberg
Vitenskapelig publikasjon
(side 245-248)
av Mari Teigen
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-258)
av Lars Mjøset
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-265)
av Gudmund Hernes
Vitenskapelig publikasjon
(side 267-270)
av Göran Ahrne
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon