Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
You have access to Idunn through , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Research publication
(page 495-521)
by Sveinung Sandberg
AbstractEnglish abstract

Blant unge menn i slutten av tjueårene har en av tre prøvd cannabis. Det er også en utbredt forståelse at hasj er blitt et “normalt” rusmiddel, på linje med alkohol. I forskningslitteraturen er dette kjent som kulturell normalisering. I artikkelen utvikler vi en ny teoretisk forståelse av begrepet subkultur og bruker dette til å forstå den sosiale og symbolske meningen knyttet til cannabis. Vi forstår subkultur som en samling av ritualer, narrativer og symboler. Disse har en rekke fellestrekk, kretser rundt lignende forestillinger om verden, og er ofte knyttet til mer generelle kulturelle strømninger i samfunnet. Personer og grupper internaliserer og kroppsliggjør i større eller mindre grad subkulturen, samt utnytter den i kreative iscenesettelser av seg selv. Cannabiskulturen består av en samling kulturelle elementer som kretser rundt politisk opposisjon, solidaritet og natur. Vi vil også vise hvordan elementene i cannabiskulturen er preget av 1960Ð70-tallets sosiale trender og politiske bevegelser. Et hovedpoeng i artikkelen er at selv om flere bruker cannabis, er ikke dette blitt ÇnormaltÈ. Cannabiskulturen er kompleks og brukes på mangfoldige måter, men den er alltid vevd inn i kulturelt organisert annerledeshet. Datamateriale er flere års kvalitative studier av cannabisbrukere, selgere og dyrkere i Norge.

In Norway, one out of every three young men has used cannabis. It is commonly understood that using cannabis has become “normal”, in the same way as alcohol has. In social scientific research this is known as the thesis of ‘cultural normalisation’. Here, we develop a new theoretical understanding of subculture in an attempt to derive the symbolic and social meaning of cannabis use. Subculture is conceptualized as a collection of rituals, narratives and symbols internally connected and often embedded in larger cultural trends. Individuals and groups internalize and embody the subculture to varying degrees, and use it in creative enactments of the self. Cannabis culture is a collection of cultural elements centred on political opposition, solidarity and nature. The article demonstrates how these elements are related and how they are embedded in the social and cultural trends of the 1960s and 1970s. We argue that even though many use cannabis, this is not “normal”. Cannabis culture is complex and is used in different ways, but it always signals cultural difference. The data are from several years of qualitative studies of cannabis users, sellers and growers.

Research publication
(page 525-549)
by Leif Helland, Rune Jørgen Sørensen og Åge Thorkildsen
AbstractEnglish abstract

Hvorfor partiene favoriserer de overrepresenterte valgdistriktene

Antallet stemmeberettigede per mandat varierer betydelig mellom norske valgkretser. Dette har betydning for fordelingen av goder og byrder ved politiske vedtak. Det er to forklaringer på geografisk fordelingspolitikk. I distriktsmodellen antas at små valgdistrikter etterspør store offentlige prosjekter fordi velgerne bare betaler en liten del av skatteregningen. I partimodellen er forklaringen at nasjonale partier søker størst mulig representasjon på Stortinget, og derfor tildeler store prosjekter til valgdistrikter med få velgere per stortingsmandat. Vi tester disse modellene empirisk ved hjelp av fylkesfordelte forsvarsutgifter for perioden 1986Ð2005. Analysen gir støtte til partimodellen. Valgdistrikter med få velgere per mandat får høyere forsvarsbevilgninger enn andre. Resultatet er i tråd med tilsvarende analyser fra Norge og USA.

Abstract:

DEFENCE SPENDING: OVERREPRESENTED ELECTION DISTRICTS RECEIVE HIGHER LEVELS OF DEFENCE APPROPRIATIONS

Owing to ancient legal provisions in the Norwegian Constitution, the number of votes per seat varies considerably between election districts. When political parties maximize the number of representatives in the national assembly, incumbent parties are expected to allocate more public resources to election districts that have relatively few votes per seat. We use defence outlays for all 19 Norwegian election districts in the period 1986–2005 to test this hypothesis. Fixed effects regressions document that the number of votes per seat has an expected negative impact on military spending in each of the election districts. The impact of geographical malappropriation corroborates previous studies of Norwegian politics as well as analysis of the U.S. Congress.

Research publication
(page 549-577)
by Trond Løyning
AbstractEnglish abstract

Flere studier har påpekt at det har skjedd store endringer i forholdet mellom stat, n¾ringsliv og organisasjoner i Norge i perioden etter 1980 - endringer fra et korporatistisk system til et system med pluralistiske innslag. Med dette som utgangspunkt er spørsmålet som søkes belyst i denne artikkelen hvordan disse endringene har manifestert seg i forhold til endringer i nettverksmønstre mellom store norske foretak og staten i perioden 1980Ð2005. Analysene avdekker at nettverkene blir langt mindre omfattende og tette i løpet av perioden, noe som kan tolkes som en støtte av en tese om pluralismens framvekst. Noen viktige nyanser diskuteres imidlertid: Ut fra ulike nettverksindikatorer framstår aktører med direkte statÐn¾ringslivsforbindelser som viktigere over tid, noe som kan tolkes som et uttrykk for at systemet har endret karakter fra å v¾re preget av integrert deltakelse til eksklusiv tilgang. Det vises også hvordan aktører innen Žn sektor, finanssektoren, er preget av økte forbindelser seg imellom. Selv om den overordnete tendensen synes å støtte en tese om endring fra nykorporatisme til nypluralisme, er det slik sett viktige nyanser i utviklingen. Dette diskuteres ved hjelp av begrepet rekombinering av institusjoner.

Abstract:

FROM INTEGRATED PARTICIPATION TO EXCLUSIVE ACCESS? MAPPING GOVERNMENTBUSINESS TIES IN NORWAY 1980–2005

Several studies have argued that the relation between government and business in Norway has changed during recent decades – from a corporatist system to a system characterized by neo-pluralist elements. In this paper, ties between government and business in Norway between 1980 and 2005 are investigated. The data consists of directors of the largest corporations and members of government committees. The latter has traditionally been seen as an important part of Norwegian corporatism. It is shown that these networks are reduced in size and density during this period. However, the changes are uneven: Analysis of a particular group of actors, those related in one way or another to the financial sector, show an increasing number of connections among these actors, resulting in increasingly central positions in the networks. Furthermore, based on various network indicators it is shown that the importance of actors with direct state-business ties has increased. It is argued that while the overall pattern indicate a change from neo-corporatism to neo-pluralism, a more detailed investigation indicate a change in the corporatist structure from a system characterized by an integrated participation to a system of (more) exclusive access.

Aktuell debatt
(page 577-580)
by Ragnhild Steen Jensen
(page 581-588)
by Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng
Idunn uses cookies. By continuing to use Idunn you are agreeing to our use of cookies. Find out more.