Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Forsvaret 1986–2005

f. 1955. Dr.philos. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 1986. Professor ved Handelshøyskolen BI siden 1989.

f. 1968. Master i militære studier, Forsvarets høgskole 2009. Virksomhetskontrollør i Forsvaret siden 2009.

f. 1962. Dr.polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo 2001. Professor ved Handelshøyskolen BI siden 2006.

  • Side: 525-549
  • Publisert på Idunn: 2011-01-04
  • Publisert: 2011-01-04

Hvorfor partiene favoriserer de overrepresenterte valgdistriktene

Antallet stemmeberettigede per mandat varierer betydelig mellom norske valgkretser. Dette har betydning for fordelingen av goder og byrder ved politiske vedtak. Det er to forklaringer på geografisk fordelingspolitikk. I distriktsmodellen antas at små valgdistrikter etterspør store offentlige prosjekter fordi velgerne bare betaler en liten del av skatteregningen. I partimodellen er forklaringen at nasjonale partier søker størst mulig representasjon på Stortinget, og derfor tildeler store prosjekter til valgdistrikter med få velgere per stortingsmandat. Vi tester disse modellene empirisk ved hjelp av fylkesfordelte forsvarsutgifter for perioden 1986Ð2005. Analysen gir støtte til partimodellen. Valgdistrikter med få velgere per mandat får høyere forsvarsbevilgninger enn andre. Resultatet er i tråd med tilsvarende analyser fra Norge og USA.

Abstract:

DEFENCE SPENDING: OVERREPRESENTED ELECTION DISTRICTS RECEIVE HIGHER LEVELS OF DEFENCE APPROPRIATIONS

Owing to ancient legal provisions in the Norwegian Constitution, the number of votes per seat varies considerably between election districts. When political parties maximize the number of representatives in the national assembly, incumbent parties are expected to allocate more public resources to election districts that have relatively few votes per seat. We use defence outlays for all 19 Norwegian election districts in the period 1986–2005 to test this hypothesis. Fixed effects regressions document that the number of votes per seat has an expected negative impact on military spending in each of the election districts. The impact of geographical malappropriation corroborates previous studies of Norwegian politics as well as analysis of the U.S. Congress.

Keywords: defence spending, distributive politics, election system
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon