Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 335-358)
av Per Arne Tufte, Torkild Hovde Lyngstad og Gunn Elisabeth Birkelund
SammendragEngelsk sammendrag

Agentbasert modellering – en del av samfunnsvitenskapenes verktøykasse

I denne artikkelen introduserer vi agentbaserte modeller og gir eksempler på hvordan slike modeller har vært brukt i analyser av sosiale fenomener. Agentbaserte modeller er databaserte simuleringsmodeller som definerer et sett med agenter som handler og samhandler innenfor bestemte omgivelser. Med utgangspunkt i dette kan en studere hvordan det genereres samhandlingsmønstre og strukturer mellom agentene. Agentbaserte modeller kan på denne måten hjelpe samfunnsforskere til bedre forståelse av sosiale mekanismer og prosesser. De er nyttige for utviklingen av samfunnsfagene fordi de i større grad enn matematisk-analytiske modeller tillater forskeren å undersøke enkeltelementer og mekanismer – nuts and bolts – i kompliserte sosiale prosesser.

Agent-based modelling - A toolbox for social scientists.

In this article, we introduce agent-based models and give examples of how they have been used in various analyses of social phenomena. Computer-based models such as these take agents and their physical and social environment as a starting point to reveal the interaction patterns and structures that emerge when agents interact. We argue that agent-based modelling can help social scientists to better understand social mechanisms and processes. Agent-based models are useful for the development of the social sciences because, to a much greater extent than analytical mathematical models, they permit the researcher to examine elements and mechanisms – the nuts and bolts – of complex social processes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 363-384)
av Arnfinn J. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Barnets betydning for konstruksjon av farskap blant menn som lever homoseksuelt

Konstruksjonen av farskapet er i endring gjennom en tettere og mer individuell og selvstendig tilknytning mellom fedre og barn. Hva kan menn som lever homoseksuelt bidra med av innsikt om disse endringene? Artikkelen er basert på en studie av homoseksuelle menn i den utdannede norske middelklassen som har valgt å få barn med et lesbisk par. Det sentrale spørsmålet for studien er hvordan fedrene etablerer farskapet når det ikke er det heteroseksuelle parforholdet og et felles hjem som er rammen for å få barn. Denne studien anlegger et annet teoretisk perspektiv enn hva som er vanlig innenfor dette feltet gjennom å studere de romlige dimensjonene ved hjem og foreldreskap. Med dette som utgangspunkt er det to sett underspørsmål som undersøkes. Det første dreier seg om hvilken betydning barnet har for fedrenes opplevelse av eget liv i tid og rom. Det andre underspørsmålet dreier seg om hvordan fedrene skaper seg en posisjon som far når barnet allerede har to foreldre, en mor og en sammor. Undersøkelsen viser at rommet for foreldresamarbeid overtar den plassen et felles hjem tradisjonelt inntar. Et viktig funn er at selv om fedrene velger å få barn på en ukonvensjonell måte, så skaper de i samarbeid med mødrene et rom for barnet og seg selv som viderefører konvensjonelle verdier og tradisjoner i familiære relasjoner. Dette er noe som bidrar til å skape en kontinuitet i forestillinger om familie og hjem.

The importance of children for the construction of fatherhood for homosexual fathers

The construction of fatherhood is undergoing change as a result of closer and more independent relations between fathers and children. What insight can the experiences of men with a homosexual lifestyle bring to the understanding of these changes? This essay is based on a study of well-educated homosexual men from the Norwegian middle class who have chosen to have children with lesbian couples. The central question in this study is how these fathers establish their fatherhood when the child is born outside the traditional frame of a heterosexual couple in a shared home. Focusing on the spatial dimensions of home and parenthood, the essay establishes a theoretical perspective that differs from the traditional way of studying such social relations. The central question is in two parts. The first concerns the importance of the child for the way the father experiences his own life in space and time. The second concerns how the father establishes a position of fatherhood in a situation where the child already has two parents, namely a mother and a co-mother. The study indicates that the space of parental collaboration takes the place that a shared parental home traditionally occupies. An important finding is that although the fathers choose to have children in an unconventional way, the space of collaboration which they establish with the mothers serves to confirm conventional values and traditions of family relations. In this way these fathers contribute to continuity in conceptions about family and home.

Vitenskapelig publikasjon
(side 387-415)
av Frode Longva og Oddgeir Osland
SammendragEngelsk sammendrag

Effekter av konkurranse i lokal kollektivtransport

Artikkelen sammenfatter studier av effekter av konkurranseutsetting innen lokal kollektivtransport. Etter 1994 har over halvparten av norske fylkeskommuner tatt i bruk anbud, mens de øvrige benytter tradisjonelle framforhandlede kontrakter. Dette gir et godt komparativt materiale for å undersøke effekter av anbud. Mens økonomisk byråkratiteori og kontraktsteori impliserer hypoteser om kostnadsbesparelser som følge av anbud, er transaksjonskostnadsteori og teorier om industrielle relasjoner mer tvetydige hva gjelder mulige effekter. En tese som har vært formulert om anbud er at det medfører fragmentering og svekkede muligheter for politisk styring. Undersøkelsene viser at innføring av anbud har medført effektivisering og reduserte kostnader for det offentlige. Tilbudet er ikke blitt svekket, og i all hovedsak gjelder det samme lønns- og arbeidsbetingelser for sjåførene. Dette hovedfunnet, effektivisering uten omfordeling, forklares med de institusjonelle ordningene på feltet: kombinasjonen av et lovverk og sentraliserte tarifforhandlinger som representerer et sikkerhetsnett mot sosial dumping og reduserer kostnader ved anbudsoverdragelse. Vi finner heller ikke støtte for tesen om svekkede betingelser for politisk styring.

The effects of tendering in local public transport

This article overviews and analyses the effects of competitive tendering in local public transport in Norway. Theoretically, arguments for cost savings due to the introduction of competitive tendering are based on public choice theories or auction theory. However, transaction cost economics implies that increased transaction costs may outweigh cost savings made in the production of services. In theories anchored in political science, such as the hypothesis on the fragmented state, it is argued that tendering may lead to the retreat of politics, whereas in theories of industrial relations, focusing on a wider set of employer-employee relations, it is argued that competitive tendering may lead to deterioration in employment conditions. The general finding is that the introduction of tendering in local public transport has improved efficiency and reduced public costs, and has not produced any significant side-effects in terms of redistribution between different groups, i.e. in reduced service levels or working conditions. The latter is a result of the institutional order regulating tendering; national regulation demanding, at the very least, that national agreements are followed, combined with a centralized tariff structure and a high membership rate in trade unions. The thesis of the retreat of politics is not supported in the case of local public transport.

Vitenskapelig publikasjon
(side 419-444)
av Jill Beth Otterlei og Allan Sande
SammendragEngelsk sammendrag

Styring av norsk og svensk miljø- og naturforvaltning - Government eller governance?

I nordområda er det ei stor utfordring å bevare mest mulig av Europa si siste villmark som eit intakt økologisk system med berekraftige viltbestandar. Noreg og Sverige forsøker å løyse problema gjennom deira nasjonale miljø- og naturforvaltning. I artikkelen drøfter vi nokre av dei institusjonelle utfordringane som nasjonalstatar står overfor når dei skal prøve å løyse samansette miljøproblem. Den forvaltningsmessige kapasiteten til å handtere miljø- og naturvernproblem er avhengig av korleis forvaltninga er bygd opp og verkar. Vi har vald å sjå på Norrbotten len i Sverige og Nordland fylke i Noreg, og nokre utvalde kommunar innanfor desse områda. Vi antar at kjenneteikn ved forvaltningssystema kan vere viktig for å forklare kvifor handteringa av dette politikkområdet er ulikt i dei to landa. I Sverige har dei eit sterkare vern av naturen enn i Noreg, som er prega av meir bruk. Ved å samanlikne det norske forvaltningssystemet med det svenske som er meir sentralstyrt og hierarkisk, kan vi få svar på om organiseringa av forvaltninga er ein viktig forklaringsfaktor i politikkutforminga. Problemstillinga er korleis dei to ulike landa handterer koordinerings- og integreringsbehovet i nokre utvalde delar av miljø- og naturforvaltninga.

Environmental Policy And Governing Nature – Government Or Governance?

Industrialisation, urbanisation and modernisation in the Nordic countries have contributed to environmental problems reflected in declining biodiversity and landscapes classified as wilderness. In 1967 and 1972, Sweden and Norway respectively developed national policies on environmental protection and new systems of environmental government to solve the new environmental problems. The political goal in both countries was to make a national public sector of governing the environment with coordination and planning. The article is an empirical qualitative case study of national governing and regional management of the environment in both countries. The geographic, demographic and system-ecological challenges are the same in the north in the counties of Nordland in Norway and Norrbotten in Sweden. We used comparative methods to investigate the different patterns of organisation of regional management of the environment. The research question is: What are the differences in regional management, coordination and integration of national environmental policy between Norway and Sweden? The empirical case study and comparison shows that while the Swedish system of governing is integrated «top-down», the Norwegian system is more a governance system that is disintegrated and «bottom-up». The policy in Sweden offers stronger conservation of nature and larger biodiversity compared with Norway. The data show that organisation of governing and management institutions is important in resolving global environmental problems.

Foredrag / Aktuell debatt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon