Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 191-219)
av Jon Ivar Elstad
SammendragEngelsk sammendrag

Geografiske forskjeller i uføres dødelighet: Levekår, seleksjon, sosial avstand?

De uføretrygdedes overdødelighet er et sosialpolitisk problem, og helsesvikten som grunnga trygdingen forklarer ikke fullt ut den høye dødeligheten. Artikkelen analyserer den geografiske variasjonen i uføres dødelighet 1993–97 blant 190 000 uføretrygdede, alder 40–66, ved hjelp av flernivåanalyser anvendt på to typer geografiske inndelinger. Dødeligheten blant uføre var særskilt høy for de med lav utdanning og lav inntekt og for de som var uten partner. Dødsrisikoen økte med økende avstand mellom de uføres egen inntekt og inntektsnivået blant ikke-uføre, og dødsrisikoen var høyere i områder med høyere dødelighet i den ikke-uføre befolkningen. En betydelig del av de geografiske forskjellene i uføres dødelighet kunne forklares med geografiske variasjoner i personlige levekårsressurser, samt inntektsulikheten mellom uføre og ikke-uføre og det generelle dødelighetsnivået i området. Analysene viser hvordan sosiale helsedeterminanter på individuelt og kontekstuelt nivå spiller inn på dødelighetsforholdene. Et uventet resultat var at andelen uføretrygdede i området hadde praktisk talt ingen sammenheng med dødeligheten blant de uføretrygdede.

Geographical inequalities in mortality among recipients of disability benefits: Living conditions, selection, social distance?

About a quarter of the Norwegian population aged between 50 and 66 years are recipients of disability benefits. A public health concern is their high mortality rate, which cannot be fully explained by the diseases which led to their benefit recipient status. Mortality rates vary geographically, which is the topic addressed in this study. The data consist of 190,000 disability recipients aged between 40 and 66 years in 1993, with information gathered from public registries and mortality follow-up in 1993–1997. A multilevel approach was used. Results were practically identical for two different geographical classifications. The mortality risk among disability recipients of pensions varied considerably with gender, age, marital status and, to some extent, with education and household income. It was also related to the difference between their own income and the median income level in the community, and furthermore to the average mortality level among the non-recipient population in the same areas. These factors accounted for a substantial part of the area differences in mortality. Contrary to expectations, the proportion of disability recipients in the community population was unrelated to the mortality risk among disability recipients.

Vitenskapelig publikasjon
(side 221-248)
av Janneke van der Ros, Vegard Johansen og Ingrid Guldvik
SammendragEngelsk sammendrag

Fra folkevalgt til utvalgt. Kjønn, makt og kjønnsmaktbalanse

Mens det finnes mye forskning om kjønnsbalanse og kvinnerepresentasjon i norske kommunestyrer, er det lite forskning om fordelingen av kommunale toppverv blant kvinner og menn. Denne artikkelen omhandler de vedvarende skjevheter i fordeling av kommunalpolitiske lederverv mellom kvinner og menn. På tross av en stadig voksende «pool of eligibles» av kvinnelige kommunestyrerepresentanter, forblir mannsdominansen i de lokalpolitiske maktelitene stabil. Dette er første gang lokalt politisk lederskap analyseres helhetlig. Forfatterne analyserer de kommunale variasjoner i grader av kjønnsrettferdige lokaldemokratier ved hjelp av to hovedtyper av mulighetsstrukturer; kontekstuelle faktorer på kommunenivå og kommunalpolitiske karakteristika på kommunestyrenivå. Forfatterne introduserer begrepet kjønnsmaktbalanse, som empirisk henviser til en jevn fordeling av politiske maktposisjoner mellom kvinner og menn. Begrepet bygger på Nancy Frasers begreper anerkjennelse og omfordeling. Den viktigste faktoren til å forklare kommunale variasjoner i kjønnsmakt(u)balanse, her indikert ved kvinners andel av lokalpolitiske lederposisjoner, er kjønnsbalanse, dvs. kvinnean del i kommunestyret. Videre er likestillings- og kjønnspolitisk ideologi og praksis til partiene i posisjon viktig for kjønnsfordelingen av kommunalpolitiske maktposisjoner – kjønnsmaktbalansen. Det er verdt å nevne betydningen av region for kjønnspolitiske maktfordelinger, og på kommunenivå virker kommunestørrelse og sentralitet inn på den lokalpolitiske kjønnsmaktbalanse.

From elected to selected - Gender, power and gender power balance in local politics

The contribution of this article to the field of gender and politics and representation theory is showing that in Norway local politics still reflect a considerable lack of gender balance in the distribution of positions of political authority. Differences between women’s representation and women’s integration in local politics, i.e. the discrepancy between the proportion of women elected to democratic assemblies and to leadership positions over the past thirty years, have remained constant at around 15 percent. We introduce the concept of gender power balance, building on the work of Stein Rokkan and Nancy Fraser, to conceptualize and empirically investigate the phenomenon of continuing male dominance in local political leadership, despite a substantial pool of eligible women in local councils. In addition to the effects of political factors such as party ideology and party gender sensitivity, we measure the effects of contextual features such as region and the degree of a municipality’s centrality and size on the balance of gender power. It is concluded that the proportion of women in local councils and the degree of gender sensitivity among mayors’ parties are the most important dimensions explaining municipal variance in gender power balance, with region, indicating different cultural frameworks, as another strong factor.

Vitenskapelig publikasjon
(side 249-280)
av Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng
SammendragEngelsk sammendrag

Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner

Basert på spørreskjema- og intervjudata utforsker denne artikkelen betydningen av foreldreskap og arbeid-familietilpasning for karriererealisering blant eliteutdannede kvinner og menn. Vi finner ingen kjønnsforskjell i karriererealisering mellom kvinner og menn uten barn, men derimot en betydelig forskjell mellom mødre og fedre. Analysene viser at preferanser i liten grad kan forklare kjønnsforskjell i karriererealisering, mens faktisk fordeling av omsorgs- og jobbansvar har vesentlig større forklaringskraft. Vi finner en markant diskrepans mellom likestilte preferanser for tilpasning til karriere og familie – og kjønnstradisjonelle praksiser. Den kvalitative analysen viser hvordan både kvinnelige og mannlige informanter med kjønnstradisjonell arbeid-familietilpasning begrunner sine praksiser i en typisk, men tvetydig fortelling: Den kjønnstradisjonelle tilpasningen er et resultat av at hans karrierepreferanser har fått forrang foran hennes. Likevel er tilpasningen i tråd med hennes ønsker, fordi hun syns det er viktig og meningsfylt å ha mer tid til barna. Både nødvendigheten av og omkostningene ved mors vikeplikt artikuleres – samtidig som de langsiktige karrierekonsekvensene tones ned. Gjennom å studere faktiske arbeid-familiepraksiser i lys av preferanser, fornøydhet og begrunnelser, drøfter artikkelen hvordan kjønnstradisjonelle tilpasninger både er resultat av ulikestilte betingelser og får ulikestilte konsekvenser.

Fathers’ Priority – Mothers’ Duty to Give Way? Gender, Career and Childcare in Elite Professions

Based on survey and interview data, we examine the impact of parenthood and work-family adaptations on career realisation among Norwegian male and female elite professionals. We find no gender difference in career realisation among childless men and women, but significant differences between mothers and fathers. While preferences alone cannot explain this, the explanatory power of the actual division of child care and work responsibilities is significant. We find a marked discrepancy between gender-equal preferences for career and family adaptations and gender-unequal practices. Qualitative analysis shows how both male and female informants with a traditional work-family gender adaptation articulate their practices in a typical, but ambiguous, way: The traditional gender adaptation is a result of giving priority to the father’s career preferences over those of the mother. Nevertheless, this adaptation is presented as being in line with her interests, because she finds it important and meaningful to spend time with the children. Both the necessity and costs of a mother’s duty to give way are explicitly formulated. Simultaneously, however, long-term career consequences are downplayed. Through analysing actual work-family practices in light of preferences, satisfaction and justifications, we discuss how traditional gender adaptations result from unequal conditions and have unequal consequences.

Vitenskapelig publikasjon
(side 281-311)
av Jorid Anderssen
SammendragEngelsk sammendrag

Forebygging, hverdagsliv og samfunnsendring. Hvordan forebyggende medisin blir en del av folks hverdagsliv

Denne artikkelen ser på hvordan folk forholder seg til forebygging av sykdom over tid. Studiet er basert på data fra tre feltarbeid i et nordnorsk kystsamfunn over en 25-årsperiode (1981, 1993/94 og 2004/2005). I denne perioden har bygda gått fra å være et isolert samfunn til å bli en del av det moderne samfunnet. I mitt første feltarbeid i 1981 var folk mest opptatt av de sykdommer de sto overfor. De var lite opptatt av forebygging av sykdom. På 90-tallet var forebygging et viktig aspekt ved livet. Folk var takknemlige for at de får tilbud om forebyggende kontroller og var opptatt av hva de selv kan gjøre for å redusere risiko for sykdom. I 2004/05 er folk mindre opptatt av å snakke om forebygging av sykdom, samtidig som forebygging er blitt integrert inn i dagliglivet. Endringene i forhold til forebygging av sykdom diskuteres i forhold til medikalisering, disiplinering og modernisering.

Preventive medicine, everyday life and social change. A story about preventive medicine and people’s everyday lives

This is a study of how people in a small North Norwegian coastal community have related to preventive medicine over a period of almost 25 years. The data were collected in 1981, 1993/94 and 2004/2005. The community has changed from being fairly isolated at the start of the 1980s to becoming a modern community in 2004/05. Population studies and different preventive health tests were almost non-existent in 1981. People’s health concerns were mainly related to body function. They welcomed the population studies in the late 1980s as confirmation of membership in a modern society. In 1993/94 people were grateful to be offered such health services and showed concern about risk reduction and prevention of disease, whereas by 2004/2005 they seemed to be tired of surveillance and prevention and even made jokes about their former preoccupation with medical risk. The present study shows that changes in lifestyle and medical tests which earlier were related to risk are now being implemented in people’s everyday lives. The changes in attitude to preventive medicine are discussed in relation to medicalization, disciplining and modernization.

Foredrag / Aktuell debatt
(side 311-318)
av Hilde Bojer
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon