Tidsskrift for samfunnsforskning fyller med dette nummeret 50 år. Initiativet til opprettelsen kom fra Vilhelm Aubert, som i desember 1958 la fram forslag om at ISF skulle etablere et «Tidsskrift for samfunnsforskning». Instituttets styre skulle oppnevne tidsskriftets redaktører, redaksjonssekretær og råd. Den første årgangen ble utgitt i 1960 i samarbeid med Universitetsforlaget og med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Redaktører i de første årene var Aubert sammen med Sverre Brun-Gulbrandsen og Knut Dahl Jacobsen. Det første nummerets programerklæringer skapte høye forventninger til hva tidsskriftet kunne bety: «I virkeligheten lever vi på mange måter i et ‹skjult› samfunn hvor synskretsen blir mer og mer begrenset i forhold til hva det er å se. Å utvide denne synskretsen og prøve å øke muligheten for å mestre samfunnet begrepsmessig må bli en hovedoppgave for Tidsskrift for samfunnsforskning». Videre: «Og skal forskningen belyse aktuelle sosiale problemer og gi grunnlag for handling, er det nødvendig å arbeide på tvers av faggrensene.»1 Denne 50-årsjubileumsmarkeringen er en gylden mulighet til å se i hvilken grad disse visjonene har blitt fulgt opp, eller om kursen har blitt endret underveis.

Dette jubileumsnummeret består derfor av to deler: gjenutgivelse av fem av de viktigste artiklene fra de siste tiårene, og et symposium om TfS’ utvikling gjennom 50 år.

Utvelgelsen av artikler til den første delen foregikk ved at tidligere redaktører, redaksjonsrådet og seniorer fra ulike fag og regioner ble invitert til å nominere fem bidrag hver. Artiklene skulle være faglig gode, ofte siterte, diskuterte og gjerne brukt i undervisning. Dermed er de blant de viktigste som har vært publisert i TfS. Tidsskriftets første

25 år ble markert gjennom jubileumsboka Tid for samfunnsforskning (Gjestland, Vaa & Martinussen 1984). Nå ønsket vi derfor å finne fram til nyere artikler som fortjener å bli løftet fram fra bokhyllene og trykkes opp på nytt – og dermed også gjøres elektronisk tilgjengelig gjennom idunn.no, en database for fagtidsskrifter. I dag er det kun TfS fra og med 2002-årgangen som er tilgjengelig på nettet. Derfor omfattet nominasjonen bare artikler fra 1982–2001. Fra de åtte innkomne listene valgte redaksjonen fem artikler som til sammen representerer en viss bredde av hva TfS står for og som vi mener fortjener oppmerksomhet fra nye generasjoner.

Artiklene har blitt skannet fra de trykte tidsskriftsidene, noe som viste seg å være en komplisert prosess. Det oppstod mange feil som måtte rettes opp. I den endelige språkvasken ble det dessuten oppdaget noen formelle feil i referansene og litteraturlistene. Disse har blitt rettet opp, men ellers er artiklene uforandret.

Artikkelen «Tilbake til samfunnet» av Gudmund Hernes fra 1982 passer svært godt inn i et slik jubileumsnummer fordi den starter med en gjennomgang av det han identifiserer som den norske samfunnsforskningens gullalder fra midten av sekstiårene. Videre analyseres grunnene til svekkelse av de gode kvalitetene. Hernes hevder deler av norsk akademisk samfunnsforskning «... er blitt for selvbeskuende og selvopptatt, at den i for stor grad har tapt den empiriske interesse og opptattheten av samfunnsforholdene – og dels som et resultat av positivismekritikken». Etter først å ha advart mot grøftene «empiriløs teorisme» og «teoriløs empirisme», fokuserer han på «hva som bør gjøres»: å fremme fagkyndighet, personlig trygghet og kritisk kollektivitet. I dag kan vi spørre: kom samfunnsforskningen tilbake til samfunnet, og klarte den å bygge faglig og institusjonell styrke? Eller falt den i den andre grøften og ble fragmentert i en rekke empiriske spesialiseringsområder uten grep om noen overbyggende teori? De fire andre utvalgte TfS-artiklene representerer i så fall unntak.

Ulf Torgersens artikkel «De sosiale fellesskaps formvariasjoner» fra 1992 tar utgangspunkt i Stein Rokkans analyse av norsk politikk. Det vesentligste bidraget, hevder Torgersen, er å fortolke hva slags betydning ulike typer sosialt fellesskap har for politisk atferd. De sentrale temaene knytter an til fem typer fellesskap knyttet til språk, religion og moral, klasse, konsument–produsent av jordbruksprodukter,

og geografi (dvs. sentrum–periferi). Torgersen kommer med forslag til hvordan denne analysen kan utdypes og utfylles for å kunne fange opp endringer som f.eks. veksten av velferdsstaten. Artikkelen er med andre ord et eksempel på at samfunnsvitenskapelig teori fra gullalderen videreutvikles gjennom refleksjon og konfrontasjon med empiriske observasjoner.

Artikkelen «Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor» av Trond Petersen, Lars-Erik Becken og Vemund Snartland fra 1994 hevder å være «... den første omfattende empiriske undersøkelse, i Norge så vel som internasjonalt, av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i samme, detaljerte stillingsposisjon innen samme virksomheter». Tidligere undersøkelser hadde vist at kjønnsforskjellene i timelønn lå på 25 prosent i det norske arbeidsmarkedet. Når man kontrollerer for stilling–virksomhet, tjener imidlertid kvinner 2–6 prosent mindre enn menn, avhengig av bransje. Analysen setter dermed en øvre grense for hva som kan antas å være direkte lønnsdiskriminering. Forskjellen kan imidlertid også skyldes andre forhold. Det understrekes at et hvert nivå av diskriminering er uakseptabelt, men lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes først og fremst den ulike fordelingen på stillinger. Lønnsforskjeller handler altså ikke bare om diskriminering, slik man kan få inntrykk av hver gang media behandler dette temaet, men også tilgang på utdanning og stillinger, forfremmelsestakt og ulike lønnsnivåer for arbeid som primært utføres av kvinner eller menn. Artikkelen reiste debatt, noe som er en styrke ved en tidsskriftartikkel. Den bygger imidlertid på grundig statistisk analyse og knytter an til internasjonal forskning og teori på området, og styrer dermed med god margin utenom begge grøftene Hernes advarte mot.

Marianne Nordli Hansens artikkel «Utdanningspolitikk og ulikhet» fra 1999 fortsetter i det samme sporet. Den knytter an til de viktigste internasjonale teoriene på området og fokuserer på følgende paradoks: selv om andelen som tar høyere utdanning øker sterkt i fødselskullene fra 1962–1973, består klasseforskjeller når det gjelder rekruttering til lukkede elitefag som helseprofesjoner, jus, siviløkonomer og sivilingeniører. Når det gjelder høgskoleutdanninger skjer det en forventet utjevning, men ikke i de åpne universitetsfagene. Dette strider mot allmenne oppfatninger om at like formelle rettigheter til utdanning og økt velstand fører til utjevning. Artikkelen viser imidler-

tid at familieinntekt har sterk betydning for valg av utdanning, også når det er kontrollert for foreldres sosiale klasse.

Artiklene så langt omhandler kjerneområder innen samfunnsforskningen som sosiale fellesskap, valg og ulikhet i lønn og utdanning. Hoveddelen av bidragene til TfS kommer fra sosiologer og statsvitere. Tidsskriftets flerfaglige profil kommer imidlertid til uttrykk ved at det også publiseres artikler som grenser mot andre fag, særlig samfunnsøkonomi, sosialantropologi, medievitenskap og historie.

Anne-Lise Seips artikkel «Omsorgsansvar og samfunn» fra 1983 er et eksempel på det siste. Den setter utfordringer i sosialpolitikken, slik den vokser fram på 80-tallet, i sammenheng med hvordan ansvaret har vært fordelt mellom det offentlige og private gjennom flere hundre år. Artikkelen er viktig fordi den etablerer temaer for Seips svært sentrale bøker og analyser på området. Særlig viktig er påpekningen av at på tross av et forsterket krav om offentlig ansvar fra profesjoner og sosialliberale og sosialistiske partier, vekst i offentlig finansiering og en universalisering av omsorgstilbudet, stod de frivillige helseorganisasjonene sterkt i befolkningen i etterkrigstiden, og utallige oppgaver lå i private hender. Hele tiden var det imidlertid et spenningsfelt mellom offentlig ansvar og private tjenester, noe som i våre dager ikke minst kommer til uttrykk i forbindelse med anbudskonkurranser i helseforetakene og barnevernet. Her har vi å gjøre med en historisk analyse med stor aktualitet, siden den prinsipielle tenkningen omkring forholdet mellom det offentlige, markedet og de frivillige velferdsaktørene står svakt i Norge.

Til symposiet om TfS gjennom 50 år i jubileumsnummerets andre del, har vi bedt tidligere redaktører om å gi noen korte tilbakeblikk på temaer som hvordan redaksjonen var organisert, om konsulenter ble brukt til å vurdere manuskripter, tilgang på stoff, aktuelle temaer, publiseringsteknologi, samt viktige endringer og andre minneverdige hendelser. Willy Martinussen skriver om 1973–77, Dag Gjestland om 1977–80 og 1993–98, Tor Bjørklund om 1987–1993, Anne Krogstad om 1999–2005 med et sideblikk til årene 1981–86,2 mens undertegnede omtaler de siste årene 2006–2009. Etableringsfasen og de første årene dekkes imidlertid av Sven Lindblad: tidligere hovedbibliotekar, tilknyttet ISF fra 1978–2008 og nå forfatter av ISFs 60 års historie (2010).

Det kan være liten tvil om at Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom sine beste artikler og debatter har bidratt til vår evne til å

«mestre samfunnet begrepsmessig» slik Aubert håpet. Generelt har mange samfunnsvitenskapelige begreper og modeller blitt en del av repertoaret til medier, politiker og administratorer, og dermed bidratt til å synliggjøre samfunnsproblemer og øke handlingskompetansen. Det har samtidig skjedd en institusjonalisering av samfunnsfagene i Norge, slik Hernes mente det burde gjøres: Doktorgradsutdanningene har utbredt den metodiske og teoretiske faglige kompetansen, systemene for forskningsfinansiering har bidratt til empirisk basert orientering mot samfunnsproblemer, og tellekantene skaper publiseringspress og tøffere siling. Disse utviklingstrekkene er lett å spore i spaltene til TfS de siste tiårene. Samtidig har tidsskriftet ytt et bidrag til denne institusjonaliseringen av samfunnsforskningen gjennom å muliggjøre kritisk kollektivitet og etablere faglige standarder, og ved å løfte gode bidrag fram til velfortjent oppmerksomhet.

Karl Henrik Sivesind

Referanser

Gjestland, Dag, Mariken Vaa & Willy Martinussen (1984), Tid for samfunnsforskning. Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år. Oslo: Universitetsforlaget.

Lindblad, Sven (2010), Et arnested for norsk samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning 60 år. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Sluttnoter