Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 3-7)
av Karl Henrik Sivesind
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-37)
av Gudmund Hernes
SammendragEngelsk sammendrag

Ved midten av 1960-årene var det etablert en empirisk orientert samfunnsforskning som ga substansielt ny innsikt, som utviklet nye fruktbare begrep, som hadde et konkret kritisk potensiale, og som var politisk potent. I sin praksis hadde denne sosiologien innlemmet mye av det som var hovedbudskapet i positivismekritikken. Men gullaldergenerasjonen i norsk sosiologi har ikke fulgt opp sine gjennombruddsarbeider. Det pekes på to farer for dagens sosiologi – empiriløs teorisme og teoriløs empirisme. Deretter formuleres noen synspunkter på den fagtrening som bør stimuleres, knyttet til begrepene fagkyndighet, personlig trygghet og kritisk kollektivitet.

BACK TO SOCIETY

Empirically oriented social research was established in Norway by the mid-1960s, research that: gave substantially new insights, developed fruitful concepts, had concrete critical potential, and was politically potent. In practice, this kind of sociology incorporated much of the criticism that had been launched against positivism. However, the ”golden generation” in Norwegian sociology has not since produced monographs on a par with those it broke into print and came to public attention with. Two dangers for present-day social research are pointed out: theorizing without empirical content and empirical studies without theoretical orientation. Views on the type of social science training that ought to be stimulated are formulated, stressing professional competence, personal confidence and critical collectivity.

Vitenskapelig publikasjon
(side 39-65)
av Ulf Torgersen
SammendragEngelsk sammendrag

Stein Rokkans skjema for analyse av norsk politikk har vært mye anvendt. Hans fem dimensjoner er, uttrykt i stikkords form, disse: mål, moral, territorium, konflikter mellom konsumenter og produsenter av landbruksprodukter, og konflikter mellom arbeidskjøpere og arbeidere. Men hvor hentet han de fem dimensjonene fra, og hva slags overliggende systematikk av typer sosiale fellesskap gjorde han bruk av når han plukket ut disse framfor andre?

Han sa lite om dette, noe som begrenset hans egen analyse og gjorde det vanskelig å fange opp endringer, bl.a. veksten av velferdsstaten. Denne artikkelen er et forsøk på å trekke ut noen slike typer fellesskap, og på dette grunnlaget prøve å si noe om hvordan de skiller seg fra hverandre med hensyn til politisk aktivitet, organisasjonsgrad, type av fellesskapsfølelse og andre politisk viktige trekk.

DIMENSIONS OF SOCIAL SOLIDARITY: A RECONSIDERATION OF STEIN ROKKAN’S POLITICAL SOCIOLOGY

As its points of departure, the article takes the five dimensions of political beliefs (the moral dimension, the religious dimension, the territorial dimension, the conflict on the market for agricultural products, and the conflict on the labour market) used by Stein Rokkan in his analysis of Norwegian politics. While the pragmatic utility of that list of variables is considerable, it is not without limitations, particularly in present-day Norwegian society. Nor is the remedy of just appending a few more dimensions or ‘cleavage lines’ very helpful. It is argued that one way out of the impasse is to consider more systematically the main kinds of social solidarity that affect people’s political views and afterwards try to specify the empirical variety within each. As the prime candidates for these types, we suggest four: 1) market solidarity, 2) lifestyle solidarity, 3) territorial solidarity, and 4) ‘collectivities’ or still weaker ties. It is shown that Stein Rokkan’s five dimensions represent only a small selection from the many concrete cases of solidarity grouping that belong to each of the four types. It also seems that the territorial solidarity in his analysis became fused with the lifestyle dimensions rather than appearing as a pure type of its own. Moreover, it is shown that Stein Rokkan was partial to the ‘lifestyle’ groupings and omitted some rather important varieties of market solidarity, such as those linked to the credit market. It is also claimed that many present-day issues are closely linked to the ‘collectivity’ variety of solidarity, such as issues linked to public welfare policies. It is argued that each of the four types produces rather different kinds of politics, and some of these differences are spelled out. The purpose of the exercise is to systematize the efforts of Stein Rokkan to make his contribution on this score more comprehensive with regard to the past and more adaptable with regard to the present and future state of Norwegian politics.

Vitenskapelig publikasjon
(side 67-101)
av Trond Petersen, Vemund Snartland og LArs-Erik Becken
SammendragEngelsk sammendrag

Ved hjelp av data fra Norge i 1984 og 1990, rapporterer vi fra den første omfattende empiriske undersøkelsen, i Norge så vel som internasjonalt, av lønnsforskjeller mellom kvinner og i samme, detaljerte stillingsposisjon innen samme virksomhet. Vi rapporterer tre slående funn. Det første er at lønnsforskjellene er forholdsvis små når man sammenligner kvinner og menn som arbeider i samme stilling og virksomhet. Når man kontrollerer for stilling-virksomhet, tjener kvinner i gjennomsnitt 2–6 prosent mindre i timen enn menn. Det andre forholdet er at det er stillingssegregering som virkelig betyr noe for lønnsforskjellene, virksomhetssegregering betyr mindre. Det innebærer at lønnsgapet bare i liten grad skyldes at kvinner og menn er ulikt fordelt på høyt- og lavtlønnsvirksomheter. Det tredje forholdet er at innenfor hver av de seks sektorene betyr segregeringen på bransjer lite for lønnsforskjellene. Det betyr at innen en sektor er ikke kvinner og menns ulike fordeling på høyt- og lavtlønnsbransjer utslagsgivende for den lønnsforskjell som observeres. For å få et inntrykk av utviklingen av lønnsgapet over tid, rapporterer vi resultater fra 1984 i tillegg til de fra 1990.

WAGE DIFFERENCES BETWEEN MEN AND WOMEN IN THE PRIVATE SECTOR

Using data from Norway in 1984 and 1990, we report the first comprehensive empirical study, in Norway as well as internationally, on wage differences between men and women in the same detailed occupational position within the same establishment. We report three striking findings. The first is that wage differences are relatively small between men and women who work in the same position and establishment. Controlling for the occupation–establishment pair, women on average earn between 2 and 6 percent less per hour than men. The second finding is that it is occupational segregation that really accounts for the existing wage differences and that establishment segregation accounts for little. This implies that only to a small degree is the wage gap due to men and women being unevenly distributed on establishments with high versus low wage levels. The third finding is that within each of the six private sectors studied, industry segregation accounts for very little of the wage difference, which means that, within a sector, men and women are not unevenly distributed on industries with high versus low wage levels. To get an impression of the development of the wage gap over time, we report results for 1984 in addition to those for 1990.

Vitenskapelig publikasjon
(side 101-133)
av Marianne Nordli Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

UTDANNINGSPOLITIKK OG ULIKHET. REKRUTTERING TIL HØYERE UTDANNING 1985–1996

Er betydningen av sosial bakgrunn for rekruttering til høyere utdanning endret i løpet av 80-og 90-tallet? Er utviklingen i ulikhet forskjellig i ulike deler av utdanningssystemet? For å besvare disse spørsmålene skilles det mellom ulike typer høyere utdanning, høyskoleutdanninger, universitetsutdanninger og såkalte eliteutdanninger. Det argumenteres også for at begrepet sosial bakgrunn må klargjøres. I analysene benyttes et klassebegrep som vektlegger horisontale så vel som vertikale skiller mellom klasser. Både mors og fars klasse inkluderes. Resultatene viser at det har skjedd en viss sosial utjevning i rekruttering til høyskoler. Det har ikke skjedd endringer i den sosiale rekrutteringen til universiteter og elitefag. Det diskuteres om myndighetenes utdanningspolitikk har forsterket klasseskillet mellom ulike utdanninger i universitets- og høyskolesystemet.

EDUCATIONAL POLICY AND INEQUALITY. RECRUITMENT TO HIGHER EDUCATION 1985–1996

Has the impact of social origin on recruitment to higher education changed during the 1980s and 1990s? Does the development of inequality vary in different parts of the educational system? To answer these questions, the system of higher education is divided into three parts: Colleges, universities and elite education. Elite education consists of closed educational fields with high entry requirements, some of which are taught in specialised universities. The concept of social origin is discussed, and arguments are raised for using a class concept that differentiates classes along both horizontal and vertical dimensions. Both mother’s and father’s class are included in the analysis. The results show that inequality in recruitment to colleges has been reduced to some extent, but that social inequality in recruitment to universities and elite educational fields has not changed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 135-150)
av Anne-Lise Seip
Engelsk sammendrag

PUBLIC AND PRIVATE CARE FOR THE SICK AND THE NEEDY: A HISTORICAL PERSPECTIVE

Throughout Norwegian history, care and provision for the sick and the needy has been given both through informal channels in the family and in an institutionalized manner, either by the community or by private organizations, the church in the middle ages, and private and church philanthropic societies in the past two centuries. The article briefly outlines the role of each of these institutions in different periods, the different forms of cooperation between them, and the ideological strife in the nineteenth century in respect to whether private or public social work was best suited to meeting the needs of the individual and society. A discussion on some similarities in structure and purpose is raised based on a short description of the mercantilist experiment of the Poor Law of Hamburg in 1788.

Symposium
(side 163-164)
av Willy Martinussen
(side 165-167)
av Dag Gjestland
(side 169-172)
av Tor Bjørklund
(side 177-181)
av Karl Henrik Sivesind
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon