Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 427-458)
av Svein S. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

STOR SUKSESS GJENNOM SMÅ, INTELLIGENTE FEIL: ERFARINGSBASERT KUNNSKAPSUTVIKLING I TOPPIDRETTEN

Svein S. Andersen

Hvorfor har norsk toppidrett hatt så stor suksess sammenlignet med våre naboland? Det er flere grunner til dette. Denne studien fokuserer på hvordan Olympiatoppens ledelses- og organisasjonstenkning understøtter en læringsmodell som utnytter læringspotensialet i de mange små feil som er uunngåelig i løpende erfaringsbasert utviklingsarbeid. Når slike avvik bevisst utnyttes i lys av klare forventninger, blir de ikke bare feil, men intelligente feil. Slik tenkning står sentralt i all toppidrett. Internasjonalt skiller norsk toppidrett seg ut ved en samlende organisering på tvers av idretter. Olympiatoppen søker å utnytte rikdommen i kunnskap og erfaring i et komplekst samspill med ulike idretter. Hypotesen er at organisasjons- og ledelsesmodellen i norsk toppidrett styrker en strategi for å utnytte læringspotensialet i små feil. Det synes å være en vesentlig forklaring på norsk toppidretts langvarige suksess. Erfaringsbasert læring spiller en sentral rolle i alle typer organisasjoner. Studien bidrar til generelle innsikter om hvordan mekanismer for læring kan knyttes til trekk ved såkalte påpasselige (mindful) organisasjoner. Det er organisasjoner som lykkes med å håndtere usikker teknologi og intens konkurranse gjennom kvalitetssikring av egen læring og utvikling. Innsikter om slike påpasselige organisasjoner har stor relevans for alle organisasjoner som tilstreber kontinuerlig utvikling.

BIG SUCCESS THROUGH SMALL, INTELLIGENT FAILURES:EXPERIENCE-BASED KNOWLEDGE DEVELOPMENT IN TOP SPORTS

Norwegian elite sport has experienced a marked improvement in international results over the past 20 years. The article explores the role that leadership and organization of the Norwegian Olympic Top Sports Program have played in this. The Program has the overall responsibility for Norwegian elite sports. It supports a learning model that exploits the many and varied experiences across different sports. Modern elite sport is knowledge-intensive, and it is necessary to develop new knowledge under conditions of uncertainty. Even in successful programs there is always something that does not go exactly to plan. In learning theory, such gaps are viewed as small failures, and when these are exploited in the light of specific expectations they strengthen reliable experience-based learning. They become intelligent failures. The Norwegian Olympic Top Sports Program’s support for such a learning model seems to be a key factor behind sustained international success. The study links the mechanisms for reliable learning in Norwegian elite sports to the characteristics of so-called mindful organizations, and thus provides insights that are highly relevant for organizations continually striving for improvement.

Vitenskapelig publikasjon
(side 493-520)
av Magne Flemmen
SammendragEngelsk sammendrag

DEN ØKONOMISKE OVERKLASSENS SOSIALE LUKNING

Magne Flemmen

Denne artikkelen tar for seg spørsmålet om sosial lukning av den økonomiske overklassen i Norge. Klasselukning betegner en tilstand preget av markert sosial ulikhet i sannsynligheten for å oppnå en bestemt klasseposisjon, altså en viss intergenerasjonell stabilitet. Forskningsspørsmålet er i hvilken grad klassebakgrunn påvirker ens sjanse for å være i den økonomiske overklassen – forstått som store eiendomsbesittere og toppsjiktet av ledere og andre lønnede ansatte. Videre undersøkes hvorvidt klassebakgrunn påvirker ens suksess innad i overklassen. Gjennom analyser av skatte- og arbeidstakerregistre vises betydelige effekter av klassebakgrunn på begge spørsmålene. Konklusjonen er at den økonomiske overklassen preges av en betydelig sosial lukning. Dette reiser spørsmålet om hvorvidt overklassesituasjonene formes til en samfunnsklasse, i Webers forstand.

SOCIAL CLOSURE OF THE ECO- NOMIC UPPER CLASS

This article addresses the question of the social closure of the Norwegian economic upper class. Class closure denotes a condition of marked social inequality in one’s chances of attaining a certain class position, i.e. some intergenerational stability. Studying the economic upper class – large property owners and top strata executives and business professionals – the research question concerns the extent to which class background affects one’s chances of obtaining an upper class position, and to what extent class background affects economic success within the upper class. Through analyses of Norwegian tax and employment registers, significant effects of class background are demonstrated in both issues, leading to the conclusion that the economic upper class is characterized by considerable social closure. This raises the question whether the upper class situations are formed to a social class, in Weber’s terms.

Vitenskapelig publikasjon
(side 523-547)
av Arnfinn Haagensen Midtbøen
SammendragEngelsk sammendrag

STATSBORGERRETTSLIG REVISJON OG INTEGRASJONSPOLITISK VARIASJON I DE SKANDINAVISKE LANDENE

Arnfinn Haagensen Midtbøen

De skandinaviske landene har en lang tradisjon for statsborgerrettslig samarbeid. I de siste årene har de imidlertid beveget seg i ulik retning på dette området. I dag har Sverige en av de mest liberale statsborgerskapslovgivningene i Europa, mens Danmark har en av de mest restriktive Med den nye loven av 2005, befinner Norge seg midt mellom sine skandinaviske naboland. I denne artikkelen er hovedhensikten å beskrive og sammenligne de skandinaviske landenes nåværende statsborgerskapslovgivning, samt de politiske prosessene som ledet frem til endringene de siste årene. Fordi et fellestrekk for de tre landene er å se statsborgerskapet i sammenheng med den bredere integrasjonen av innvandrerbefolkningen, inkluderes også en diskusjon av hvordan de skiller seg fra hverandre i forståelsen av integrasjonsbegrepet. Koblingen mellom statsborgerskap og integrasjon – mellom juridisk tilknytning og sosial tilhørighet – er en forholdsvis fersk trend i en europeisk kontekst, og tydeliggjør hvordan statsborgerrettslige reformer i dag kan tolkes som forsøk på å skape en kjerne av likhet i flerkulturelle nasjonalstater.

NATIONALITY REFORM AND DIVERGENT CONCEPTIONS OF INTEGRATION IN THE SCANDI- NAVIAN COUNTRIES

The Scandinavian countries have a long tradition of cooperation in the field of nationality legislation. In recent years, however, these countries have chosen different paths in the development of nationality law. Today, Sweden has one of the most liberal nationality laws in Europe, while Denmark has the most restrictive. The new Nationality Act of 2005 placed Norwegian regulations on the acquisition of nationality somewhere between Swedish and Danish legislation. In this article, my primary intention is to describe and compare the actual differences in Scandinavian nationality law and the political processes that led to the recent changes. A common feature is the tendency to view nationality legislation in relation to the integration of immigrants. Thus, a discussion of the different conceptions of integration in the Scandinavian countries has to be included. This connection between nationality and integration – between judicial and social belonging – is a recent trend in a European context, and illustrates how reforms of nationality law today may be interpreted as attempts to create social cohesion in multicultural nation states.

Foredrag / Aktuell Debatt
Bokkronikk
(side 567-570)
av Hans Erik Næss
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon