Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 97-164)
av Ivar Alvik
Sammendrag

Artikkelen behandler det konstitusjonelle eller semi-konstitusjonelle vernet av økonomiske rettigheter mot etterfølgende regulering under henholdsvis Grl. §§ 97 og 105 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, første tilleggsprotokoll, artikkel 1. Et hovedsynspunkt i artikkelen er at det grunnlovsmessige reguleringsvernet grunnleggende sett bygger på en presumsjonsbasert avveiningsnorm med to motstående utgangspunkter, som i grove trekk samsvarer med utgangspunktene under EMK P1-1. Et grunnleggende utgangspunkt er at økonomiske rettigheter kan reguleres med virkning for fremtiden. I dette ligger en normativ føring for avveiningsnormen som tilsier en høy terskel for rettighetsvernet – etter Grl. §§ 97 og 105 gjerne formulert som et krav til at inngrepet må være «klart urimelig eller urettferdig» eller utfra en helhetsvurdering er «sterkt urimelig». Artikkelen viser imidlertid at dette utgangspunktet ikke gir noen egnet formulering av vurderingstemaet i alle tilfeller av omfattende rettighetsinngrep. Både under EMK P1-1 og Grl. §§ 97 og 105 er det holdepunkter for at etterfølgende regulering som i vesentlig grad griper inn i og rokker ved berettigete forventninger og innrettelse aktualiserer et skjerpet forholdsmessighetskrav. Under norsk rett kan dette i samsvar med Høyesteretts nyere praksis formuleres som et krav til «sterke samfunnsmessige hensyn».

Vitenskapelig publikasjon
(side 165-260)
av Jan-Ove Færstad
Sammendrag

Fremstillingen viser at det over lengre tid har vært et økende behov for enhetlige og lovfestede regler om privatrettslig forbrukervern ved investeringer i finansielle instrumenter. Frem til vedtakelsen av ny finansavtalelov i 2020, har forbrukerne måtte forholde seg til en rettstilstand der forbrukerkjøpsloven gir vern ved noen, men ikke alle, investeringsformer, og der verken avtaleloven § 36 eller de lovfestede og ulovfestede erstatningsreglene gir klare, enkle og forutberegnelige regler til vern for forbrukere som investerer i finansielle instrumenter. Forfatteren peker på at vedtakelsen av en lovfestet erstatningsregel i finansavtaleloven 2020 § 3-49 jf. § 3-1 vil gjøre det lettere for forbrukere å fremme privatrettslige krav mot foretak som rådgir om, eller selger, slike instrumenter. Samtidig påpeker forfatteren at det er grunn til å sette noen spørsmålstegn ved den nærmere utformingen erstatningsregelen har fått. Forfatteren påviser at bruken av vilkåret «forbruker» som avgrensningskriterium for reglenes anvendelsesområde er lite egnet for denne type avtaler. Videre påviser forfatteren at det er uheldig at lovgiver innfører et kontrollansvar ved ytelse av investeringstjenester, og at koblingen mellom en kontrollansvarsregel i § 3-49 og en skyldansvarsregel i § 3-1 står i fare for å bidra til en uklar rettsstilling og en påfølgende økning i tvistenivå.

Vitenskapelig publikasjon
(side 261-298)
av Sjur Swensen Ellingsæter
Sammendrag

Dekningsloven §§ 5-5 og 5-9 åpner for at et konkursbo kan omstøte betalinger skyldneren foretok forut for konkursåpning. Omstøtelse etter § 5-5 er blant annet betinget av at betalingen «ikke fremtrådte som ordinær», mens et av vilkårene for omstøtelse av en betaling etter § 5-9 er at den «på en utilbørlig måte» begunstiget betalingsmottakeren. Artikkelen argumenterer for at det ved grensedragningen mellom omstøtelige og uomstøtelige betalinger gjør seg gjeldende en spenning mellom hensynet til å unngå omgåelser av dekningslovens fordelingsregler (likedelingsprinsippet) og hensynet til å maksimere kreditorenes dekning (hensynet til verdimaksimering). Artikkelen belyser hvordan Høyesteretts vurderinger av om kongruente betalinger – betalinger «ved eller etter forfall med sedvanlig betalingsmiddel» – utgjør ekstraordinær betaling eller utilbørlig kreditorbegunstigelse, forholder seg til denne spenningen. Det påvises at likedelingsprinsippet typisk tillegges avgjørende vekt når betaling skjer på et tidspunkt hvor konkurs fremstår som nær uunngåelig, mens det finnes flere eksempler på at hensynet til verdimaksimering har hatt vesentlig betydning for at betalingsmottakere i andre tilfeller har blitt frifunnet for omstøtelseskrav. Videre vurderer artikkelen om hensynet til verdimaksimering bør vektes annerledes enn etter gjeldende rett. Artikkelen argumenterer for at dagens regler med fordel kan erstattes av mer «firkantede» regler og skisserer hvordan slike regler kan utformes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 299-332)
av Henna Marjosola
Sammendrag

The article discusses the increasingly common practice of the Supreme Court of Finland of using psychology-based generalisations on its own initiative when evaluating witness evidence. Using the much-discussed decision KKO 2019:54 by the Supreme Court as a springboard for discussion, the article examines the benefits, challenges and implications of this practice. The article argues that using psychological generalisations ex officio has the potential to improve testimony evaluation and remedy incorrect practices while providing a practical and cost-effective way for judges to increase the use of scientifically supported evaluation criteria. However, the article also identifies various pitfalls relating to the practice, particularly with regard to the assessment of the quality of psychological research and the application of its probabilistic results. These limitations should be adequately addressed in order to support correct and predictable application of psychological generalisations. Addressing these limitations is essential, since the Supreme Court’s practice has already led to an increasing pressure on the Finnish courts to apply psychological generalisations to their testimony evaluation.

Debatt
(side 333-348)
av Øyvind Holst
Sammendrag

Debattinnlegget er en kommentar til artikkelen «Vurdering av filleristing av barn i straffesaker for norske domstoler» i Tidsskrift for Rettsvitenskap nr. 4, 2020, skrevet av Ulf Stridbeck, Aslak Syse, Pelle Nilsson, Johan Wikstrøm og Knut Wester. Kommentaren omhandler svakheter ved juristene Syse og Stridbecks bidrag til undersøkelsen.

Litteratur
Nye bøker 2–3/2021
En oversikt over nye bøker innkommet til redaksjonen
(side 367-372)
av Inger Hamre

Nr. 2–3/2021 – Årgang 134

www.idunn.no/tfr

Tidsskrift for Rettsvitenskap har som oppgave å være et organ for den felles nordiske rettsvitenskap og bindeledd mellom Nordens jurister. Tidsskriftet er grunnlagt i 1888 av den Stangske Stiftelse og eies av Stiftelsen Tidsskrift for Rettsvitenskap. Det utgis med støtte av: Anders Jahres fond til vitenskapens fremme og Den Stangske Stiftelse.

Redaktører

Erling Hjelmeng

Redaksjonssekretær

Stian Øby Johansen

Nordisk kontaktutvalg

København:

Professor, dr. jur. Jens Schovsbo

Københavns Universitet

Det Juridiske Fakultet

Studiestræde 6

DK-1455 København K

T. 353 23124

Uppsala:

Justitierådet, jur.dr. Torgny Håstad

Tuvängsvägen 10

SE-756 45 Uppsala

T. 08-60 01 76 400/18-300 283

Helsingfors:

Professor, jur.dr. Thomas Wilhelmsson

Institut för privaträtt

Berggatan 5

FI-00100 Helsingfors 10

T. 90/19 12 809

Stockholm:

Justitierådet, jur.dr. Johnny Herre

Högsta domstolen

Bokx 2066

SE-103 12 Stockholm

T. + 468 561 666 00

Redaksjonens adresse

Senter for europarett, Universitetet i Oslo, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: +47 22 85 96 77 (redaksjonssekretær), E-post: tfr-red@jus.uio.no

Forfatterveiledning og mer informasjon om tidsskriftet er tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tfr

Kundeservice

Henvendelser om abonnement, forsendelse, e-tilgang og elektronisk tilgang rettes til Universitetsforlagets kundeservice. Adresse: Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no.

Tidsskrift for rettsvitenskap kommer med fem hefter i året.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press.

  

Sats: Tekstflyt AS

Omslag: KORD

ISSN Print: 0040-7143

ISSN Online: 1504-3096

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096

Det må ikke kopieres fra dette tidsskriftet i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: https://www.nffo.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter, www.idunn.no.

© Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon