De senere år har det internasjonale fenomenet pedojegere («paedophile hunters») etablert seg i Norge. Pedojegere er enkeltpersoner eller grupper som ved hjelp av sosiale medier avslører voksne som prøver å oppnå seksuell omgang med mindreårige. Artikkelen tar utgangspunkt i virksomheten til den norske gruppen «Barnas Trygghet» som ble etablert i 2015. Virksomheten har ført til flere domfellelser for «grooming» og andre seksuelle overgrep mot mindreårige, men de har også selv blitt dømt for brudd på privatlivets fred.

Det er særlig tre aspekter ved virksomheten som vil bli gjennomgått: Spørsmålet om Barnas Trygghet driver ulovlig politivirksomhet på nett, om de provoserer frem lovbruddene de så avslører, og om de har etablert en digital gapestokk ved sin offentliggjøring av bilder og filmer av mistenkte lovbrytere. Avslutningsvis vil mulige samarbeidsformer mellom politiet og denne typen selvoppnevnte rettshåndhevere bli diskutert, samt potensielle konsekvenser av et slikt samarbeid. Virksomheten utfordrer rettsstaten på flere måter, og artikkelen identifiserer både rettslige og sosiale dimensjoner ved fenomenet.

Nøkkelord: Barnas Trygghet, grooming, provokasjon, borgervern, polisiær virksomhet