Artikkelen tar opp spørsmålene om hvem som er journalist og hva som er journalistikk. Dette er spørsmål som er av rettslig betydning fordi journalister tilkjennes flere særlige rettigheter og pålegges flere særlige plikter. Spørsmålet om hvordan disse rettighetene og pliktene skal avgrenses, blir dermed et viktig rettslig spørsmål. Samtidig er det et vanskelig spørsmål som oftere settes på spissen i dagens medievirkelighet enn tidligere. I denne artikkelen drøftes hvordan tre sentrale privilegier for journalister avgrenses i norsk rett. De tre privilegiene som drøftes, er journalisters særlige rett til innsyn, rett til fritak etter personopplysningslovgivningen og rett til kildevern. Et sentralt funn i artikkelen er at avgrensningen i norsk rett er formåls- og funksjonsstyrt og ikke styrt av institusjonell eller profesjonell tilhørighet. Nasjonale rettskilder har generelt gitt liten veiledning for hvordan denne formåls- og funksjonsvurderingen skal gjøres, men i forslagene til nye regler om kildevern og medieansvar har vi nå fått positive klargjøringer. Artikkelen konkluderer likevel med at spørsmålene om hvem som er journalist og hva journalistikk er, er utfordrende spørsmål også i en norsk kontekst.

Nøkkelord: journalistikk, presse, public watchdog, ytringsfrihet, innsyn, personopplysningsvern, kildevern