I to dommer, den ene i storkammer, har EU-domstolen slått fast at forordninger har direkte virkning under EØS-avtalen. EFTA-domstolen har inntatt motsatt standpunkt. En samstemt norsk rettsteori har avfeid EU-domstolens tolking av EØS-avtalen art. 7 som en misforståelse. Artikkelen tar avstand fra oppfatningen i teorien og viser at EU-domstolens tolking av EØS-avtalen art. 7 har støtte i bestemmelsens ordlyd, i homogenitetsprinsippet, i lojalitetsprinsippet, i systemhensyn og i praktiske hensyn. Hvis spørsmålet om EØS-forordningers direkte virkning kommer på spissen bør tolkingen av EØS-avtalen art. 7 forelegges for EFTA-domstolen, med oppfordring om grundig å vurdere om den rettslige og faktiske utviklingen tilsier en kursjustering. En slik justering vil være i samsvar med norske interesser.

Nøkkelord: direkte virkning, dualisme, EU-byråer, EØS-avtalen, EØS-komitéen, forordninger, Grunnloven, myndighetsoverføring