Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Är den nordiska rättskulturella tanketraditionen ofullgången?
– En illustration utifrån exemplet civilrättsliga sanktioner mot nyttjande av annans egendom
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-268)
av Claes Martinson
SammendragEngelsk sammendrag

Det hävdas att den nordiska rättskulturen har sina särskilda karaktärsdrag. Den nordiska rättskulturen bygger på en egen tanketradition. När det kommer till konkreta rättsfrågor kan det emellertid vara svårt att uppfatta att det nordiska jurister gör skulle vara något speciellt. Vad de faktiskt gör förefaller inte nödvändigtvis överensstämma med den generella idealiserade bilden av den nordiska rättskulturen. Samtidigt är den idealiserade bilden inte heller särskilt konkret. Den nordiska tanketraditionen kan därför framstå som ofullgången. För att illustrera detta handlar artikeln om ett konkret exempel. Exemplet rör en fråga om nyttjande av annans egendom. I den idealiserade bilden betraktas denna fråga som en fråga om huruvida civilrättsliga sanktioner skall vara aktuella. Det nordiska jurister faktiskt gör kan emellertid istället framstå som att de hanterar frågan genom en begreppsmässig klassificering och outtalade värdeomdömen. Det skulle i så fall inte skilja sig från att hantera frågan med det för nordisk rätt främmande konceptet obehörig vinst. Genom att peka på detta blir artikeln en kritisk betraktelse. Den övergripande ambitionen med artikeln är emellertid att framställa den nordiska tanketraditionen som något distinkt när det kommer till konkret problemlösning. Därutöver är ambitionen att framhäva den nordiska tanketraditionens potential.

The Nordic legal culture has its specific characteristics. It is said that it has its own tradition of thinking. However, when it comes to concrete legal issues, it can be difficult to perceive that what Nordic lawyers do really is something special. What they actually do does not necessarily seem to be consistent with the general idealized image of the Nordic legal culture. At the same time, the idealized image is not very concrete. The Nordic tradition of thought can therefore appear as imperfect. A tangible example is used to illustrate this. It concerns the use of another's property. In the idealized picture, Nordic lawyers consider this issue as a matter of whether private law sanctions should be applicable. What the lawyers actually do, however, may seem like the issue will be handled through a conceptual classification and with unexpressed value-based discretion. In that case, this could be seen to be no different from managing the issue with the concept of unjustified enrichment, even though Nordic lawyers claim that it is a concept foreign to Nordic law. By pointing this out, the article becomes a critical consideration. The overall ambition with the article is, however, to describe the Nordic tradition of thought as something distinct when it comes to concrete problem solving. In addition, the ambition is to emphasize the potential of the Nordic tradition.

Vitenskapelig publikasjon
(side 269-306)
av Henrik Skar
Sammendrag

I denne artikkelen, som er basert på min prøveforelesning for doktorgraden, drøftes hvordan omgåelsesspørsmål løses i norsk aksjeselskapsrett.Jeg behandler tilfeller hvor et selskap eller aksjonærer forsøker å omgå eller utnytte aksjelovgivning eller selskapsvedtekter på bekostning av øvrige aksjonærer, selskapet eller dets kreditorer. Artikkelen kommer også inn på ansvarsgjennombrudd ved misbruk av ansvarsbegrensningen, samt omgåelser av aksjonæravtaler.

Increasing Openness of Court Proceedings?*
Comparative Study on Public Access to Court Documents of the European Courts
Vitenskapelig publikasjon
(side 307-341)
av Maija Dahlberg
Sammendrag

This article concentrates on the openness of court proceedings, in particular on public access to court documents at the European Court of Justice (ECJ) and the European Court of Human Rights (ECtHR). The current presumption by the ECJ is that third-party access to the ECJ’s submissions may undermine the sound administration of justice and the equality of arms principle, whereas in the ECHR system, court documents including parties’ submissions are made public as a rule, both in pending and closed cases. Accordingly, it seems that the two sibling European courts have adopted fully opposing approaches to the third-party right of access to court files. There are serious arguments for the ECJ to change its current approach, as the public’s right of access to court documents increases the justification of court cases: it strengthens the justificatory force of court judgments, and finally the legitimacy and accountability of the court itself, since it reveals more arguments based on which judges deliberate, but which are absent from the final judgment. In addition, there are some practical deficiencies in the ECtHR proceedings relating to third-party access to court documents that make the promise of transparent court hard to fulfil.

Debatt
(side 342-378)
av Tarjei Bekkedal
Sammendrag

I to dommer, den ene i storkammer, har EU-domstolen slått fast at forordninger har direkte virkning under EØS-avtalen. EFTA-domstolen har inntatt motsatt standpunkt. En samstemt norsk rettsteori har avfeid EU-domstolens tolking av EØS-avtalen art. 7 som en misforståelse. Artikkelen tar avstand fra oppfatningen i teorien og viser at EU-domstolens tolking av EØS-avtalen art. 7 har støtte i bestemmelsens ordlyd, i homogenitetsprinsippet, i lojalitetsprinsippet, i systemhensyn og i praktiske hensyn. Hvis spørsmålet om EØS-forordningers direkte virkning kommer på spissen bør tolkingen av EØS-avtalen art. 7 forelegges for EFTA-domstolen, med oppfordring om grundig å vurdere om den rettslige og faktiske utviklingen tilsier en kursjustering. En slik justering vil være i samsvar med norske interesser.

Litteratur
(side 379-386)
av Geir Stenseth og Are Stenvik
Nye bøker 3–4/2019
En oversikt over nye bøker innkommet til redaksjonen
(side 394-397)
av Inger Hamre

Nr. 3-4/2019 – Årgang 132

www.idunn.no/tfr

Tidsskrift for Rettsvitenskap har som oppgave å være et organ for den felles nordiske rettsvitenskap og bindeledd mellom Nordens jurister. Tidsskriftet er grunnlagt i 1888 av den Stangske Stiftelse og eies av Stiftelsen Tidsskrift for Rettsvitenskap. Det utgis med støtte av: Anders Jahres fond til vitenskapens fremme og Den Stangske Stiftelse.

REDAKTØRER

Erling Hjelmeng

REDAKSJONSSEKRETÆR

Stian Øby Johansen

NORDISK KONTAKTUTVALG

BERGEN:

Professor, dr.jur. Bjarte Askeland

Det juridiske fakultet

Magnus Lagabøtes plass 1

N-5010 Bergen

T. 55 58 95 75

KØBENHAVN:

Professor, dr. jur. Jens Schovsbo

Københavns Universitet

Det Juridiske Fakultet

Studiestræde 6

DK-1455 København K

T. 353 23124

UPPSALA:

Justitierådet, jur.dr. Torgny Håstad

Tuvängsvägen 10

SE-756 45 Uppsala

T. 08-60 01 76 400/18-300 283

REYKJAVIK:

Viðar Már Matthíasson, hæstaréttardómari

Hæstarétti Íslands

Dómhúsinu v/Lindargötu

IS-150 Reykjavik

HELSINGFORS:

Professor, jur.dr. Thomas Wilhelmsson

Institut för privaträtt

Berggatan 5

FI-00100 Helsingfors 10

T. 90/19 12 809

STOCKHOLM:

Justitierådet, jur.dr. Johnny Herre

Högsta domstolen

Bokx 2066

SE-103 12 Stockholm

T. + 468 561 666 00

REDAKSJONENS ADRESSE

Senter for europarett, Universitetet i Oslo, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: +47 22 85 96 77 (redaksjonssekretær), E-post: tfr-red@jus.uio.no

Forfatterveiledning og mer informasjon om tidsskriftet er tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tfr

ABONNEMENT

Papirabonnement (institusjon): 1189 NOK, Papirabonnement (privat): 1189 NOK,

Papirabonnement (student): 629 NOK, E-abonnement (privat): 1189 NOK, Løssalg: 269 NOK

Medlemmer av Juristforbundet får 20 % på privatabonnement.

Henvendelser om abonnement, forsendelse, e-tilgang og elektronisk tilgang via Jusspakken rettes til Universitetsforlagets kundeservice. Adresse: Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no.

Tidsskrift for rettsvitenskap kommer med fem hefter i året.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press.

Sats: Tekstflyt AS

Omslag: KORD

ISSN Print: 0040-7143

ISSN Online: 1504-3096

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096

Det må ikke kopieres fra dette tidsskriftet i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http//www.nff.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter, www.idunn.no.

© Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon