Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Prinsippet om objektiv tolkning
Særlig om tolkning av forhandlede standardavtaler
Vitenskapelig publikasjon
(side 331-381)
av Inger B. Ørstavik
Sammendrag

Prinsippet om objektiv tolkning er det sentrale tolkningsprinsipp ved tolkning av kommersielle avtaler. Høyesterett har fremhevet at prinsippet står særlig sterkt ved tolkning av forhandlede standardkontrakter. Den konkrete tolkningen er i disse tilfellene preget av en «objektiv slagside»: Det finnes som regel få argumenter som kaster lys over hva partene konkret mente, og tolkningen må ofte bero på objektive argumenter. Artikkelen diskuterer om Høyesteretts uttalelser om at den objektive tolkningen har særlig tyngde, kan bety at det kreves mer for å legge til grunn en felles partsoppfatning som fraviker ordlyden enn ved tolkning av individuelt forhandlede avtaler. Artikkelen konkluderer med at det ikke kan stilles strengere krav til bevisene for den felles partsoppfatning. Når partenes felles mening utledes gjennom tolkning, vil imidlertid tolkningsresultatet trekkes mot den objektive forståelsen av ordlyden. Artikkelen diskuterer videre hvordan «overskuddet» av objektive tolkningsargumenter kan gjøre tolkningen av ordlyden mer generell og abstrahert enn ved tolkning av individuelt forhandlede kontrakter. Dermed blir tolkningsresultatet ofte likt selv om standarden brukes i ulike avtaleforhold. Det at den objektive tolkningen har særlig tyngde, kan være et navn på dette resultatet, uten at det oppstilles egne tolkningsregler for forhandlede standardkontrakter.

Retsevolution
– hvad evolutionsbiologi og systemteori kan afsløre om vilkårene for retssystemets og retsnormernes udvikling
Vitenskapelig publikasjon
(side 382-409)
av Joey Heidelbach og Mads Evald-Schelde
Sammendrag

Denne artikel anvender evolutionsbiologiske, retsøkonomiske og socialsystemteoretiske modeller i et forsøg på at kortlægge et interdisciplinært paradigme for de skandinaviske retssystemers udvikling i takt med samfundsudviklingen. Artiklen analyserer retssystemets og dets normers udviklingskapaciteter gennem en evolutionær model, der er inspireret af den biologiske evolutionsmodel. Indsigterne fra evolutionsbiologien og retsøkonomiske modeller kobles herefter på en systemteoretisk analyse af retssystemet og dets normgenerering, hvorefter et interdisciplinært paradigme for retssystemets udvikling introduceres. På baggrund af dette paradigme forsøger artiklen at kaste fornyet lys over det evindelige dilemma iboende retssystemet; dilemmaet mellem dets behov for stabilitet og operationel lukkethed på den ene side og behov for tilpasning og kognitiv åbenhed på den anden side. I denne forbindelse inddrages en særlig type retsnorm, de retlige standarder om god skik, som eksplicit har til formål at skabe en løbende retsudvikling. På baggrund af paradigmet problematiseres de retlige standarder om god skik, idet deres formål om facilitering af en løbende retsudvikling vil blive opfyldt uanset deres eksistens, og idet de risikerer at skabe ubalance mellem retssystemets stabilitet og spontanitet. Artiklen opfordrer derfor til fornyet overvejelse af de retlige standarder om god skik.

Vitenskapelig publikasjon
(side 410-447)
av Jaakko Husa
Sammendrag

This article deals with macro-comparative law by making use of the metaphor of ‘reloading’. Legal family, culture and tradition are regarded as key parts of the conceptual software of comparative law. The metaphor of reloading is used as a device for seeing macro-comparative law in terms of starting afresh without rejecting the old notions. The article shows that, despite differences, these macro-constructs overlap each other even though their methodologies and disciplinary frameworks differ. Hong Kong law, Dutch legal culture and Hindu legal traditions are used as illustrations. It is argued that the key macro-notions can be used simultaneously, and that there is no black-or-white logic requiring only one conceptualization. In short, what needs to be removed is the taxonomical objective of twentieth century comparative law. This means embracing the paradoxicality of the world of law today and accepting commensurable overlapping conceptualizations. ‬

Nye bøker
Nye bøker 4/2018
En oversikt over nye bøker innkommet til redaksjonen
(side 451-453)
av Inger Hamre

Nr. 4/2018 – Årgang 131

www.idunn.no/tfr

Tidsskrift for Rettsvitenskap har som oppgave å være et organ for den felles nordiske rettsvitenskap og bindeledd mellom Nordens jurister. Tidsskriftet er grunnlagt i 1888 av den Stangske Stiftelse og eies av Stiftelsen Tidsskrift for Rettsvitenskap. Det utgis med støtte av: Anders Jahres fond til vitenskapens fremme og Den Stangske Stiftelse.

REDAKTØRER

Erling Hjelmeng

Benedikte M. Høgberg

REDAKSJONSSEKRETÆR

Stian Øby Johansen

NORDISK KONTAKTUTVALG

BERGEN:

Professor, dr.jur. Bjarte Askeland

Det juridiske fakultet

Magnus Lagabøtes plass 1

N-5010 Bergen

T. 55 58 95 75

KØBENHAVN:

Professor, dr. jur. Jens Schovsbo

Københavns Universitet

Det Juridiske Fakultet

Studiestræde 6

DK-1455 København K

T. 353 23124

UPPSALA:

Justitierådet, jur.dr. Torgny Håstad

Tuvängsvägen 10

SE-756 45 Uppsala

T. 08-60 01 76 400/18-300 283

REYKJAVIK:

Viðar Már Matthíasson, hæstaréttardómari

Hæstarétti Íslands

Dómhúsinu v/Lindargötu

IS-150 Reykjavik

HELSINGFORS:

Professor, jur.dr. Thomas Wilhelmsson

Institut för privaträtt

Berggatan 5

FI-00100 Helsingfors 10

T. 90/19 12 809

STOCKHOLM:

Justitierådet, jur.dr. Johnny Herre

Högsta domstolen

Bokx 2066

SE-103 12 Stockholm

T. + 468 561 666 00

REDAKSJONENS ADRESSE

Senter for europarett, Universitetet i Oslo, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: +47 22 85 96 77 (redaksjonssekretær), E-post: tfr-red@jus.uio.no

Forfatterveiledning og mer informasjon om tidsskriftet er tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tfr

ABONNEMENT

Papirabonnement (institusjon): 1189 NOK, Papirabonnement (privat): 1189 NOK,

Papirabonnement (student): 629 NOK, E-abonnement (privat): 1189 NOK, Løssalg: 269 NOK

Medlemmer av Juristforbundet får 20 % på privatabonnement.

Henvendelser om abonnement, forsendelse, e-tilgang og elektronisk tilgang via Jusspakken rettes til Universitetsforlagets kundeservice. Adresse: Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no.

Tidsskrift for rettsvitenskap kommer med fem hefter i året.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press.

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslag: KORD

ISSN Print: 0040-7143

ISSN Online: 1504-3096

DOI: 10.18261/issn.1504-3096

Det må ikke kopieres fra dette tidsskriftet i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http//www.nff.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter, www.idunn.no.

© Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon