Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-41)
av Anne Marie Frøseth
Sammendrag

Erstatningsrettens grunnleggende funksjon er at skadelidte skal få gjenopprettet sin skade. Utgangspunktet har mange modifikasjoner, noe som innebærer at skadelidte bærer en viss egenrisiko for om skaden blir fullt gjenopprettet. Reglene som bestemmer erstatningens størrelse gir betydelig rom for reduksjoner av kravet, sammenlignet med det økonomiske tapet. Et gjennomgangstema for de fleste reduksjonsløsninger, uavhengig av hjemmel, er hvilke omstillings- eller tilpasningsplikter skadelidte har. Forfatteren analyserer de rettslige kriteriene for ulike omstillingsplikter, og søker å presisere pliktenes innhold og hjemmelsgrunnlag. Det påvises at den nordiske tradisjonens oppdeling i skadetyper, integritetskrenkelser og formueskade utgjør for grove inndelinger til å gi tilstrekkelig veiledning i rettsanvendelsen. Et sentralt alternativt grep er å skille mellom primærskader og følgeskader, og likeledes å skille mellom den direkte skaden og negative effekter knyttet til mer avledede interesser. Reglene om erstatningsfastsettelsen inneholder en mengde vurderinger som justerer verdsettelsen av tapet på bakgrunn av den krenkede interessens karakter. En viktig underspilt faktor i rettspraksis og teori er at formålet med gjenoppretting er forskjellig for de ulike skadetypene. Disse forskjellene kommer særlig på spissen ved erstatning for ideelle interesser.

Arbeidstaker – quo vadis?
Den nyere utviklingen av arbeidstakerbegrepet
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-103)
av Marianne Jenum Hotvedt
Sammendrag

Arbeidstakerbegrepet har gjennomgått en vesentlig utvikling de seneste årene. Artikkelen identifiserer sentrale utviklingstrekk og drøfter implikasjonene av disse fra et norsk ståsted. Begrepet avgrenser anvendelsesområdet for regler på ulike rettsområder, i intern norsk rett og i EU/EØS-retten, men begrepsinnholdet samsvarer ikke fullt ut. Utviklingen som behandles i artikkelen gjelder både begrepsinnholdet i norsk rett, forholdet mellom EU/EØS-retten og det nasjonalrettslige begrepet samt det fellesskapsrettslige begrepsinnholdet. I norsk rett har arbeidstakerbegrepet blant annet fått klarere forgreninger som følge av Høyesteretts formålsorienterte tilnærming. I EU/EØS-retten har det skjedd et grunnleggende skifte i synet på forholdet til det nasjonalrettslige arbeidstakerbegrepet på det arbeidsrettslige området. Den generelle tendensen er at det fellesskapsrettslige arbeidstakerbegrepet – fra området for fri bevegelighet – vinner terreng. Dette har flere implikasjoner for rekkevidden av arbeidsrettslig vern i norsk rett.

Debatt
(side 104-123)
av Eva Fromholz og Maritha Jacobsson
Sammendrag

I denna artikel diskuterar vi vad som avses med begreppet humanjuridik, dess innehåll och avgränsning och hur det i övrigt kan förstås. Syftet är att utveckla en teoretisk ram kring begreppet. Vår slutsats är att humanjuridiken inte betecknar något nytt rättsområde i traditionell mening, utan att det används som ett samlingsbegrepp för ett antal, inte enhetligt angivna, rättsområden som kännetecknas av en särskild problematik och som därför anses kräva annan kunskap än den strikt juridiska. Att jurister är i behov av annan kunskap än enbart juridisk sådan är en uppfattning som humanjuridiken delar med andra rättsfilosofiska strömningar. I den meningen representerar humanjuridiken inte heller någon ny kunskap. De perspektiv som dessa strömningar representerar kan ses som en reaktion på förändringar i samhället men väcker frågor om rättssäkerheten stärks eller försvagas genom dessa perspektiv, om vilken annan kompetens jurister behöver och om juristrollen i relation till andra professionsgrupper.

Bokanmeldelser
Nye bøker
Nye bøker 1/2018
En oversikt over nye bøker innkommet til redaksjonen
(side 132-133)
av Inger Hamre

Nr. 1/2018 – Årgang 131

www.idunn.no/tfr

Tidsskrift for Rettsvitenskap har som oppgave å være et organ for den felles nordiske rettsvitenskap og bindeledd mellom Nordens jurister. Tidsskriftet er grunnlagt i 1888 av den Stangske Stiftelse og eies av Stiftelsen Tidsskrift for Rettsvitenskap. Det utgis med støtte av: Anders Jahres fond til vitenskapens fremme og Den Stangske Stiftelse.

REDAKTØRER

Erling Hjelmeng

Benedikte M. Høgberg

REDAKSJONSSEKRETÆR

Stian Øby Johansen

NORDISK KONTAKTUTVALG

BERGEN:

Professor, dr.jur. Bjarte Askeland

Det juridiske fakultet

Magnus Lagabøtes plass 1

N-5010 Bergen

T. 55 58 95 75

KØBENHAVN:

Professor, dr. jur. Jens Schovsbo

Københavns Universitet

Det Juridiske Fakultet

Studiestræde 6

DK-1455 København K

T. 353 23124

UPPSALA:

Justitierådet, jur.dr. Torgny Håstad

Tuvängsvägen 10

SE-756 45 Uppsala

T. 08-60 01 76 400/18-300 283

REYKJAVIK:

Viðar Már Matthíasson, hæstaréttardómari

Hæstarétti Íslands

Dómhúsinu v/Lindargötu

IS-150 Reykjavik

HELSINGFORS:

Professor, jur.dr. Thomas Wilhelmsson

Institut för privaträtt

Berggatan 5

FI-00100 Helsingfors 10

T. 90/19 12 809

STOCKHOLM:

Justitierådet, jur.dr. Johnny Herre

Högsta domstolen

Bokx 2066

SE-103 12 Stockholm

T. + 468 561 666 00

REDAKSJONENS ADRESSE

Senter for europarett, Universitetet i Oslo, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: +47 22 85 96 77 (redaksjonssekretær), E-post: tfr-red@jus.uio.no

Forfatterveiledning og mer informasjon om tidsskriftet er tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside:

www.idunn.no/tfr

ABONNEMENT

Papirabonnement (institusjon): 1189 NOK, Papirabonnement (privat): 1189 NOK,

Papirabonnement (student): 629 NOK, E-abonnement (privat): 1189 NOK, Løssalg: 269 NOK

Medlemmer av Juristforbundet får 20 % på privatabonnement.

Henvendelser om abonnement, forsendelse, e-tilgang og elektronisk tilgang via Jusspakken rettes til Universitetsforlagets kundeservice. Adresse: Universitetsforlaget, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo.

Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no.

Tidsskrift for rettsvitenskap kommer med fem hefter i året.

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press.

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Omslag: KORD

ISSN Print: 0040-7143

ISSN Online: 1504-3096

DOI: 10.18261/issn.1504-3096

Det må ikke kopieres fra dette tidsskriftet i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor.

Artikler gjengitt i tidsskriftet reguleres av bestemmelser gjengitt i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift fra 10. november 2010 mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Avtalen kan leses i sin helhet på: http//www.nff.no. Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret og gjort tilgjengelig på Universitetsforlagets database for elektronisk distribusjon av tidsskrifter, www.idunn.no.

© Universitetsforlaget AS / Scandinavian University Press

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon