Lokal sedvanerett påberopes ikke så sjelden i tingsrettslig sammenheng, især vedrørende ferdsel, beite, jakt og fiske – og i de fleste tilfeller som alternativ til hevd, alders tids bruk eller festnede rettsforhold. I artikkelen gjennomgås først og fremst Høyesteretts praksis, og det konkluderes med at det bør utvises varsomhet med å bygge på lokal sedvanerett: Tvistespørsmålene bør så langt mulig prosederes på og avgjøres av domstolene på annet grunnlag enn lokal sedvanerett.

Nøkkelord: fast eiendom, lokal sedvanerett, domstolenes praksis