Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-27)
av My Pettersson
Sammendrag

Sammanfattning

De juridiska diskussionerna om begreppet trovärdighet har tidigare fokuserat på avgränsningarna i förhållande till begreppet tillförlitlighet. Distinktionerna som föreslagits mellan begreppen har emellertid inte tillämpats konsekvent och är i vissa delar oförenliga. I denna artikel föreslås ett nytt sätt att förstå trovärdighet. Trovärdighet består här av perceptionsdimensionen, minnesdimensionen och återgivningsdimensionen. Dessa tre dimensioner skapar en teoretisk begreppsstruktur kopplad till en persons trovärdighet. En persons trovärdighet kan därmed återges i tre dimensioner.

Nøkkelord: Trovärdighet, begreppsanalys, bevisvärdering, processrätt

Vitenskapelig publikasjon
(side 28-67)
av Gøran Østerman Thengs
Sammendrag

Temaet for artikkelen er statens plikter og den enkeltes rettigheter etter Grunnloven §112 første ledd, jf. tredje ledd. Artikkelen drøfter først den rettslige betydningen av at Stortinget i 2014 vedtok å endre ordlyden i §112 tredje ledd. Det argumenteres for at ordlydsendringen er ment å skjerpe myndighetenes forpliktelser sammenlignet med rettstilstanden etter den tidligere §110b, selv om endringen i seg selv ikke innfører noen nye rettigheter eller plikter. Dernest drøfter artikkelen hvorvidt §112 første ledd, jf. tredje ledd, må forstås som en rettighetsbestemmelse som gir rettigheter til hver enkelt som kan håndheves ved domstolene. Artikkelen argumenterer for at §112 er ment å forstås som en selvstendig rettighetsbestemmelse, men at rettskildene gir lite veiledning med hensyn til hvordan bestemmelsen kan operasjonaliseres i praksis. Miljøbestemmelsen er definert som en menneskerettighet i Grunnloven, men har ingen paralleller i folkeretten. Heller enn å anvende kriterier utviklet på menneskerettsområdet, argumenterer artikkelforfatteren for en tilnærming til Grl. §112 første ledd, jf. tredje ledd gjennom rettslig standardteori, utviklet for nettopp å balansere mellom styringshensyn og rettighetsvern.

Nøkkelord: Grunnloven,statsrett,forfatningsrett,miljørett,miljøforvaltningsrett,standardteori,politikk,forvaltningsskjønn,klima,naturmangfold

(side 68-99)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Lokal sedvanerett påberopes ikke så sjelden i tingsrettslig sammenheng, især vedrørende ferdsel, beite, jakt og fiske – og i de fleste tilfeller som alternativ til hevd, alders tids bruk eller festnede rettsforhold. I artikkelen gjennomgås først og fremst Høyesteretts praksis, og det konkluderes med at det bør utvises varsomhet med å bygge på lokal sedvanerett: Tvistespørsmålene bør så langt mulig prosederes på og avgjøres av domstolene på annet grunnlag enn lokal sedvanerett.

Nøkkelord: fast eiendom, lokal sedvanerett, domstolenes praksis

Debatt
(side 100-106)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Nøkkelord: Dommere, Rettsvesen, Okkupasjon, Profesjonsetikk, Rettsstat

(side 107-108)
av Leif Petter Olaussen
(side 109-111)
av Svein Magnussen, Dag Erik Eilertsen, Ulf Stridbeck, Karl Halvor Teigen og Ellen Wessel
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon