Sammendrag: Spørsmålet om hvordan rettens utilregnelighetsvilkår skal formuleres, har vært gjenstand for langvarige diskusjoner og gjentatte utredninger. Diskusjonen har dreiet seg om hvorvidt regelen bør baseres på et såkalt medisinsk prinsipp, eller om den heller bør baseres på et psykologisk eller blandet prinsipp. Artikkelen kritiserer premissene for denne diskusjonen. Konkret vurderes også psykosekriteriet i straffeloven § 20 samt Tilregnelighetsutvalgets forslag til nytt utilregnelighetsvilkår i NOU 2014: 10. Forfatteren argumenterer for at det finnes andre, og bedre, løsninger som bør vurderes grundigere. Utilregnelighetsvilkåret kan enten modelleres etter et moralsk prinsipp, som knytter direkte an til vår forståelse av utilregnelighet, eller det kan baseres på et rettspsykiatrisk prinsipp, som benytter egne diagnostiske kriterier for utilregnelighet. Forfatteren drøfter også hvordan avvik mellom rettens og de sakkyndiges vurderingstema kan medføre at rettens vurdering fattes på et svakere opplyst grunnlag enn det som er ønskelig og oppnåelig.

Nøkkelord: utilregnelighet, psykose, medisinsk prinsipp, bevisvurdering, sakkyndige