Artikkelen omhandler reglene for offentliggjøring av private opplysninger og bilder på sosiale medier. Det redegjøres innledningsvis for hva den norske Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) sier om avveiningen mellom retten til privatliv og ytringsfrihet. Videre presenteres reglene om vern av privatlivets fred og retten til eget bilde i alminnelig, norsk lovgivning. Resten av artikkelen drøfter tre sentrale problemstillinger knyttet til disse reglene. Først er spørsmålet hvor strenge krav som skal stilles til et samtykke til offentliggjøring av private opplysninger og bilder på sosiale medier. Det argumenteres for at terskelen for å konstatere samtykke i utgangspunktet må ligge høyt, men at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle med hensyn til hvor strenge krav som skal stilles. Deretter drøftes hvordan kravet om tilstrekkelig faktisk forankring skal praktiseres overfor alminnelige brukere av sosiale medier. Drøftelsen viser at kravet er relativt og at flere omstendigheter spiller inn på vurderingen av om kravet er oppfylt. Den siste problemstillingen er om det gjelder et krav om allmenn interesse ved offentliggjøring av private opplysninger og bilder på sosiale medier. Det konkluderes med at det gjelder et slikt krav, og denne rettstilstanden drøftes til slutt de lege ferenda.

Nøkkelord: sosiale medier, ytringsfrihet, privatliv, samtykke, journalistikk, allmenn interesse