I rettssystemet kan man gjøre to typer feil som begge er svært alvorlige. På den ene siden kan man dømme en uskyldig – en såkalt falsk positiv (justismord), og på den annen side kan man frifinne en skyldig, en såkalt falsk negativ. Et fundamentalt spørsmål i utforming av rettssystemet er derfor hvordan man best kan gjøre en avveining mellom disse feilene. I denne artikkelen kartlegger vi nettopp folks rettsoppfatning omkring avveiningen mellom falske positive og falske negative, samt hvor strengt de mener beviskravet i straffesaker bør være. Vi har stilt et representativt utvalg av den norske befolkningen spørsmål om hva de mener er mest urettferdig: å dømme en uskyldig eller å frikjenne en skyldig. Videre stilte vi spørsmål om hvordan folk kvantifiserer «utover enhver rimelig tvil»-kriteriet i norsk strafferett – altså hvordan de uttrykker beviskravet i prosent sannsynlighet. Resultatene våre viser at et klart flertall av befolkningen mener at justismord er mer urettferdig enn falske frifinnelser, og at folk i gjennomsnitt kvantifiserer beviskravet til 85 prosent. Vi finner også at jo mer urettferdig en person synes det er å begå et justismord (relativt til å frigi en skyldig), desto høyere vil hun i snitt tallfeste beviskravet.

Nøkkelord: justismord, falske frifinnelser, falske negative, falske positive, kvantifisering av beviskravet, utover enhver rimelig tvil