Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-42)
av Petri Mäntysaari
Sammendrag

Lagarna tolkas huvudsakligen utanför domstolarna. För att styra lagtolkningen i önskad riktning använder en jurist rättslig argumentation. Juristen kan försöka att övertyga sitt auditorium med hjälp av flera olika argument och retoriska grepp. Man kan skilja mellan a) öppna och dolda argument, b) allmänna forskningsrelaterade argument och särskilda rättsdogmatiska argument samt c) allmänna och särskilda retoriska tekniker. Eftersom valet av auditorium är subjektivt och det kan finnas flera auditorier i kontexten talar de olika parterna delvis förbi varandra. Valet mellan olika tolkningsalternativ sker på basis av faktiska maktförhållanden och begränsas av sociala normer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 44-73)
av Frode Helmich Pedersen
Sammendrag

Artikkelen diskuterer fortellingsperspektivet på bevisbedømmelse slik det hittil er blitt behandlet i norsk bevisteori. Hovedtanken bak artikkelen er å undersøke den eksisterende norske forskningslitteraturen på feltet i lys av litteraturvitenskapelig fortelleteori (narratologi). I Norge er fortellingsperspektivet på bevisbedømmelse først og fremst blitt utviklet av Eivind Kolflaath. Hans teoretiske rammeverk utgjør dermed et hovedreferansepunkt for diskusjonen i denne artikkelen. Artikkelens grunnleggende tese er at Kolflaaths prisverdige teoretiske nybrottsarbeid kan og bør utfordres og utvides ved hjelp av begrepsmessige distinksjoner hentet fra den litteraturvitenskapelige narratologien. Tesen utvikles med utgangspunkt i følgende fire hovedpåstander: 1) Den narratologiske distinksjonen mellom «historie» og «fortelling» tillater en å stille andre og for bevisbedømmeren mer relevante spørsmål om den rettslige fortellingen enn hva som er mulig ved hjelp av Kolflaaths begrepsapparat. 2) Den samme distinksjonen gjør det nødvendig å revidere Kolflaaths bud på fortellingers plausibilitet, samtidig som den åpner opp for nye måter å vurdere plausibilitet på. 3) Enhver diskusjon av fortellingens plausibilitet må suppleres med spørsmålet om fortellerens troverdighet. 4) Forholdet mellom fortellingen og bevissituasjonen for øvrig må bero på en analyse av fortellingens særegne måte å gi bevisene mening på.

Nøkkelord: Bevisteori, bevisbedømmelse, fortellinger, litteraturvitenskap, narratologi, plausibilitet, law and literature

(side 75-82)
av Leif Petter Olaussen
Sammendrag

I artikkelen reiser jeg tvil om holdbarheten til uforbeholdne konklusjoner i en modellstudie som forskerne hevder gir robust grunnlag for å påstå at våre lekdommere legger til grunn lavere beviskrav om skyld enn våre fagdommere. Dette kan betviles fordi i) reelle saker med bevistvil ikke skal fremmes for retten, mens saker i modellstudien vil ha rom for tvil; ii) bevis blir utfordret i reelle saker, men ikke i modellstudien; iii) modellstudien gir fagdommere som har kjennskap til hvilke bevistema som må være dekket i en videofilm for at skyld skal være bevist, en urimelig særfordel i forhold til situasjonen i en reell rettssak; iv) det er uklart om lekfolk og fagdommere ble vist samme videofilm. Dessuten er det ukjent om modellstudiens dommere og lekfolk er representative for faktiske dommere, og studiens resultat er i strid med faktiske dissensmønstre i lavere rettsinstans. Den usikkerhet som enkeltstående studier alltid er beheftet med, er i seg selv tilstrekkelig til at studiens konklusjoner burde vært klart mer forbeholdne.

Nøkkelord: beviskrav, lekdommer, dommer, dissens, modellstudie, bevistvil, holdbarhet

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon