Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-88)
av Sonia Muñoz Llort, Maria Puenchir, Inga Márjá Utsi & Sara E. S. Orning
SammendragEngelsk sammendrag

Framtidsfortellinger er tilknyttet epistemologiske, strukturelle og institusjonelle rammer. Disse rammene setter grenser for hvordan vi kan se for oss drømmene våre for framtiden og hvem som har anledning til framtidsdrømming. Denne rundebordssamtalen analyserer rammene gjennom en dialogisk tilnærming fra et interseksjonelt perspektiv for å undersøke dynamikkene som betinger framtidsfortellinger i vestlige samfunn.

Stories about the future are rooted in epistemological, structural and institutional frameworks. Those frameworks define the boundaries for how we envision a future and who has the opportunity to do so. This roundtable analyses the framework through a dialogical approach from an intersectional perspective, for an in-depth take on the conditions of stories about the future in western societies.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 89-104)
av Marianne Gunderson
SammendragEngelsk sammendrag

Utvidet virkelighet, der digitale objekter blir lagt oppå og kombinert med den ordinære synsflaten, er en teknologi under stadig utvikling, som lenge har vært en del av våre digitale fremtidsforestillinger. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan ideer om blikk og makt kodes inn i tre populærkulturelle fremtidsvisjoner om utvidet virkelighet. Gjennom å analysere fremstillinger av utvidet virkelighet i science fiction gjennom en linse av feministisk teori om performativitet og forståelighet, synlighet og rase, kjønnede blikk, og algoritmisk normativitet, bidrar denne artikkelen til å etablere en kritisk forståelse av utvidet virkelighet som en visuell teknologi, og hvordan det kan tenkes å endre eller forsterke eksisterende normer og maktforhold. I disse fremtidene der skjermen ikke lenger kjenner grenser, inskriberes både med- og motvillige kropper med kjønnede og rasifiserte digitale markører. Ved å lese fiksjonelle visjoner av utvidet virkelighet gjennom feministisk teori, argumenterer jeg for at utvidet virkelighet inngår i sammenføyninger av mennesker, diskurser, og teknologi, der ingen av aktørene nødvendigvis har oversikt. I disse sammenføyningene får den utvidede virkeligheten en performativ og normbærende rolle, ved å danne et forståelighetsnett som kodifiserer identiteter, strukturerer hierarkiske relasjoner, og skripter sosiale interaksjoner.

Augmented reality, where digital objects are overlaid and combined with the ordinary visual surface, is a technology under rapid development, which has long been a part of visions of the digital future. In this article, I examine how gaze and power are coded into three pop-cultural visions of augmented reality. By analyzing representations of augmented reality in science fiction through the lens of feminist theory on performativity and intelligibility, visibility and race, gendered gaze, and algorithmic normativity, this paper provides a critical understanding of augmented reality as a visual technology, and how it might change or reinforce possible norms and power relations. In these futures where the screen no longer has any boundaries, both cooperative and reluctant bodies are inscribed with gendered and racialized digital markers. Reading visions of augmented reality through feminist theory, I argue that augmented reality technologies enter into assemblages of people, discourses, and technologies, where none of the actors necessarily has an overview. In these assemblages, augmented reality takes on a performative and norm-bearing role, by forming a grid of intelligibility that codifies identities, structures hierarchical relationships, and scripts social interactions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-119)
av Helene Fiane Teigen & Kamilla Knutsen Steinnes
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan ungdom fortolker kjønn i markedsføring på sosiale medier. Artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med 54 ungdommer og unge voksne mellom 15-22 år om deres digitale hverdag. Analysen tar utgangspunkt i Judith Butlers teori om kjønnsperformativitet, og viser hvordan ungdommene fortolker representasjoner av kjønn i markedsføring på sosiale medier som et uttrykk for snevre idealer med lite variasjon i kjønnsuttrykkene, samt hvordan de er kritiske til disse representasjonene. Det kritiske blikket indikerer at ungdommene ser markedsføringens representasjoner av kjønnsuttrykk som performative, heller enn noe naturgitt. Ungdommenes holdninger til fortolkningene, samt deres oppfatning om at de påvirkes av dem, viser videre en forhandling hvor de både formes av den kjønns- og seksualitetsorden som Butler begrepsliggjør som den heteroseksuelle matrise, og kan kritisere dens produksjon av kjønnsnormer med et distansert blikk. Vi foreslår at sosiale medier som kontekst for markedsføring, reklame som sjanger, fortolkningssituasjonen ungdommene befinner seg i under studien, deres fortolkningspotensiale og vanlige mediebrukssituasjon bidrar til disse forhandlingene rundt kjønn.

This article examines how adolescents interpret gender in social media marketing. The article is based on focus group interviews with 54 young people between 15–22 years about their digital everyday life. The analysis draws upon Judith Butlerʼs theory on gender performativity and shows that young people interpret representations of gender in marketing on social media as an expression of narrow ideals with little variation in gendered expressions, while at the same time being critical of these representations. The critical distance suggests that the adolescents understand gendered representations in marketing as performative, rather than determined by nature. However, the adolescentsʼ critical attitudes towards gendered norms combined with their perception of also being influenced by them, indicate a negotiation where they are both shaped by the normative order of gender and sexuality that Butler terms the heterosexual matrix while also being able to criticise the expressions it promotes. We suggest that social media as a marketing arena, advertising as a genre, the adolescentsʼ context of interpretation during the study, their interpretation potential, as well as their regular media usage, contribute to this negotiation.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
Bioteknologiske framtider
Refleksjoner over endringene i bioteknologiloven fra et kjønnsforskningsperspektiv
(side 120-126)
av Ingvill Stuvøy, Maria Kirpichenko, Guro Korsnes Kristensen, Merete Lie & Sofia Moratti
SammendragEngelsk sammendrag

Etter år med politisk tautrekking fikk Norge i mai 2020 en ny bioteknologilov, hvorav flere av endringene omhandlet assistert reproduksjon. Hensikten med denne kommentarartikkelen er å invitere kjønnsforskere til å reflektere over disse lovendringene og hva de betyr for framtidas reproduksjon. Reproduksjon er av sentral betydning for hvordan kjønn kulturelt forstås og sosialt organiseres, og er derfor viktig for kjønnsforskningen å følge med på. Kjennetegnende for norsk lovgivning av assistert reproduksjon er at den har vært restriktiv relativt til land vi ellers sammenligner oss med. Med den nye bioteknologiloven er dette ikke lenger tilfelle. Et sentralt argument for lovendringene var viktigheten av å være et moderne samfunn, i front av den teknologiske utviklingen. Dessuten ser vi en tendens til at kvinners individuelle rett til å nyttiggjøre seg ny teknologi har blitt viktigere. Vi mener at den nye loven og debatten rundt denne vitner om en mer optimistisk og mindre forsiktig tilnærming til bioteknologi, samt en tydelig forflytning av ansvar fra staten til enkeltindividet. Dette reiser nye spørsmål – om kvinners selvbestemmelse, om menns rolle i reproduksjonen og om ulikhet – som vi mener det er grunn til å være oppmerksomme på i årene som kommer.

In this commentary to the recent amendments of the Norwegian Biotechnology Act we discuss the changes related to assisted reproduction. Our aim is to invite gender researchers to reflect on these changes, given the significance of reproduction for the cultural perceptions and social organization of gender. The Norwegian Biotechnology Act has since its inception been restrictive relative to the laws in neighboring countries. This changed in May 2020 when the Parliament, after years of discussion, voted in favor of e.g., egg donation, fertility treatment for single women, egg freezing without medical reasons, and access to early ultrasound examination and NIPT test (non-invasive pre-natal test) for all pregnant women. A prominent argument in the parliamentary debate was the call for Norway to be a modern society and in the frontline of technological developments with respect to biotechnology. Another line of argument concerned womenʼs individual rights, emphasizing that once new technologies are available, all women should have access to them. We identify a shift towards a more optimistic and less cautious approach to biotechnologies and, moreover, from governmental to individual responsibility. We end the commentary with questions regarding the gendered implications of such a shift.

Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 127-140)
av Hande Eslen-Ziya
Sammendrag

In assessing how politicians generate population politics through parliamentary debates, I am interested in the discursive construction of such debates. Political debates are important contexts, influencing, and also being influenced by larger cultural processes drawing the boundaries of citizenship. This article carries out comparative and multi-method analyses of normative, religious and communicative dimensions of the population politics unfolding in the Turkish parliament. Through the analysis of parliamentary debates between 2008–2016 on the issue of population politics, I study how the ruling Justice and Development Party (AKP) addresses the population in order to stop the decline of fertility rates and promote higher fertility rates. I argue that the politicians of AKP affect public reasoning by circulating discourses such as slogans or public declarations while simultaneously postponing agendas for significant policy change. I further show that the oppositional parties’ debates in the parliament likewise enable political ideas to be disseminated and political discourses to be part of the public sentiments.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-154)
av Martin Eggen Mogseth
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i et feltarbeid i California i 2018 undersøker denne artikkelen hvordan donorunnfangede menneskers kunnskap om egen unnfangelse iverksetter revurderinger av fortid, nåtid og framtid i en kontinuerlig og gjensidig påvirkende dynamikk. Basert på samtaler med 19 californiske donorunnfangede mennesker utforsker jeg hvordan kunnskap om donorunnfangelse påvirker og påvirkes av temporaliteter og tilrettelegger for argumentasjon for praksisendring i den US amerikanske fertilitetsindustrien. Artikkelen er spesielt inspirert av Walter Benjamins forståelse av «møtet» mellom fortid og nåtid, og kontekstualiserer hans ideer i et høyaktuelt spenningsfelt mellom individ og stat. Artikkelen åpner for forståelser av hvordan nye reproduktive teknologier produserer og transformerer temporaliteter, som kan ha implikasjoner for disse teknologienes framtid.

Based on fieldwork in California in 2018, this article explores how donor-conceived personsʼ knowledge of their own conception produces reconsiderations of the past, present, and future in a continuous dynamic. Through conversations with 19 Californian donor-conceived persons, I consider how knowledge of donor conception alters and is altered by temporalities and facilitates arguments for policy change in the US American fertility industry. The article is especially inspired by Walter Benjaminʼs concept of the «meeting» between past and present and contextualizes his ideas in a highly topical area of tension between individual and state. The article thus invites understandings of how new reproductive technologies produce and transform temporalities that may alter the future of these very technologies.

Tidsskrift for kjønnsforskning
2–3-2021, årgang 45
https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

Ansvarlige redaktører
Ingvil Hellstrand
Lene Myong

Redaksjonssekretær
Elin Rekdal Müller

Redaksjonsråd
Hege Andreassen
Hilde Bondevik
Helga Eggebø
Iram Khawaja
May-Linda Magnussen
Lin Prøitz
Stine Bang Svendsen
Kristoffer Chelsom Vogt

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
ISSN online: 1891-1781
DOI: 10.18261/issn.1891-1781

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon