Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-20)
av Maria Øverli Leonsen & Ove Skarpenes
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen diskuterer vi kjønnede framstillinger i medias dekning av fotball på Sørlandet ved å analysere de to største avisene Fædrelandsvennen og Agderposten sin dekning av fotballagene Amazon Grimstad (kvinnelag) og FK Jerv (herrelag). Det viser seg at dekningen er asymmetrisk på flere områder. Jerv blir framstilt som et lag med gode spillere, vakkert spill, gode resultater og som et sterkt kollektiv av individuelle spillere, mens dekningen av Amazon er blottet for slike karakteristika. I dekningen av kvinnefotballaget er oppmerksomheten rettet mot økonomiske problemer, sponsorbråk og dårlige resultater. Ved å bruke kultur- og kjønnsteoretiske tilnærminger ser vi hvordan medias dekning av fotball er hierarkisk oppbygd og bidrar til å opphøye herrefotball og trivialisere kvinnefotball.

This article examines gendered coverage of two football teams in print media in the southern part of Norway. The article draws on a content analysis of two regional newspapers, Fædrelandsvennen and Agderposten, and their coverage of Amazon Grimstad (a women’s team) and FK Jerv (a men’s team). The coverage is gendered and asymmetrical in several areas. The men’s team is portrayed as a team with good players, good results and as a strong collective of individual players, while the women’s team coverage is devoid of such characteristics. Instead, reporting on the women’s football team is focused on financial problems, sponsorship quarrels and poor results. Informed by concepts from cultural and gender theory, the analysis shows how the media coverage contributes to elevate men’s football and trivialize women’s football.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 21-38)
av Kjersti Misje Østbakken & Marte Marie Frisell
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge med et spesielt fokus på forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse. Våre analyser viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheter i privat sektor har falt fra 13,5 prosent i 2015 til 11 prosent i 2017, og at den nedadgående trenden som er vist i tidligere undersøkelser har vedvart. Med utgangspunkt i tidligere forskning er det grunn til å tro at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i store bedrifter. I denne artikkelen finner vi at kjønnsforskjellen i lønn er større i de minste bedriftene enn den er i de mellomstore, og den er aller størst i de største bedriftene. Når vi studerer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i bedrifter, er timelønnsforskjellen på 9 prosent, og forskjellene er størst i de store bedriftene. Våre funn antyder at det vil være viktig å rette søkelyset mot de prosessene som er ulikhetsskapende innad i både de store og de små bedriftene i arbeidet med å redusere kjønnsforskjeller i lønn framover.

This article analyzes wage differences between women and men in the private sector in Norway with a special focus on companies of different sizes. Our analyses show that the pay gap between women and men in the private sector fell from 13.5 per cent in 2015 to 11 per cent in 2017, and that the downward trend shown in previous studies has persisted. Based on previous research, there is reason to believe that the pay gap between women and men is greatest in large companies. We find that the gender pay gap is greater in the smallest companies than in medium-sized ones, and it is greatest in the largest companies. The hourly wage difference between relatively equal men and women within companies is 9 per cent, and the differences are greatest in large companies. Our findings suggest that it will be important to focus on the processes within both large and small companies to reduce the gender pay gap in the future.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-55)
av Holger Pötzsch
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen gir en fortolkning av Naughty Dogs skytespill The Last of Us: Part II (2020). Med utgangspunkt i Judith Butlers kritikk av krigsdiskurser viser jeg hvordan spillet rekalibrerer kjønnsnormer, undergraver skytesjangerens konvensjoner og fremtvinger en kritisk granskning av vold og eskalering. Gjennom måten spillet avslører voldens ødeleggende egendynamikk og introduserer skeive og transkarakterer som en selvsagt del av spillverden, fremmer The Last of Us: Part II et inkluderende og progressivt politisk budskap.

This article offers an interpretation of Naughty Dog’s shooter game The Last of Us: Part II (2020). Taking Judith Butler’s critique of war discourses as a point of departure, I show how the game recalibrates gender norms, undermines conventions of the shooter genre, and invites critical scrutiny of violence and escalation. I show how the game unveils the destructive dynamics of violence and introduces queer and trans characters as a natural part of the game world, thereby issuing an inclusive and progressive political message.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
(side 56-63)
av Mathias Danbolt & Cecilie Ullerup Schmidt
SammendragEngelsk sammendrag

Denne kommentarartikkelen retter fokus mot danske politikeres seneste forsøk på å delegitimere forskning i kjønn, kolonialisme og rasisme. Gjennom analyser av de retoriske strategier, politiske logikker og mediale rammeverk som ligger til grunn for politikernes fortelling om at en «anti-liberal», «ekstremistisk» og «hatefull» form for «identitetspolitikk» har festet grepet om dansk akademia, argumenterer denne kommentaren for viktigheten av å se angrepene på dansk kjønns- og rasismeforskning i lys av en voksende politisk trussel mot forskningsfriheten både i og utenfor Danmark, manifestert blant annet av den transnasjonale «anti-gender»-bevegelsen.

This commentary discusses the recent attempts by leading politicians and public media figures in Denmark to delegitimize critical studies of gender, racism, and colonialism in Danish Higher Education. By analyzing the rhetorical strategies, political rationalities, and mediatized conditions that undergird the political narrative of how an «anti-liberal», «extremist» and «hateful» form of «identity politics» has taken hold in Danish academia, the commentary argues for the importance of understanding the scapegoating of critical scholarship as part of a growing political threat to freedom of research, represented for instance in the increasing foothold of the transnational «anti-gender» movement.

Tidsskrift for kjønnsforskning
1-2021, årgang 45
https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

Ansvarlige redaktører
Ingvil Hellstrand
Lene Myong

Redaksjonssekretær
Elin Rekdal Müller

Redaksjonsråd
Hege Andreassen
Marit Aure
Hilde Bondevik
Aina Landsverk Hagen
Aase Kristine Lundberg
Stine Bang Svendsen
Kristoffer Chelsom Vogt
Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim
ISSN online: 1891-1781
DOI: 10.18261/issn.1891-1781

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon