Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 255-268)
av Jørn Holm-Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker striden rundt vold i nære relasjoner i Russland og Polen, to europeiske land som har tatt en markant nasjonalkonservativ vending de siste årene. Artikkelen viser hvordan temaet utgjør ett av leddene i en kjede av temaer som inngår i en mer omfattende nasjonalkonservativ diskurs. Makthaverne i de to landene anerkjenner at vold mot kvinner er et problem, men behovet for å beskytte familien, nasjonal egenart og selvråderett veier tyngre. De blir utfordret av en kosmopolitisk-liberal opposisjon, som i spørsmålet om vold i nære relasjoner har brei støtte i befolkningen. Artikkelen stiller spørsmål om hvor langt den nasjonalkonservative siden kan gå i å bruke vold i nære relasjoner som ledd i sin fortelling om trusler mot nasjonen.

This article addresses violence in close relationships in Russia and Poland, two countries that have experienced a marked national conservative turn over the last years. The article shows how this issue constitutes one of the links in a chain of themes that forms part of a wider national conservative discourse. The political authorities in these two countries acknowledge that violence against women is a problem but place more emphasis on the need to protect the family, the distinctive national character and sovereignty. They are being challenged by a cosmopolitical-liberal opposition that enjoys wide popular support on the issue of violence in close relationships. The article raises the issue of how far the national conservatives can pursue their use of violence in close relationships as part of their narrative about threats against the nation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 269-284)
av Sofia Strid
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln problematiserar våld som en form av motstånd mot jämställdhet och syftar till att bidra till teoriutveckling. Kärnan i analysen är det växande våldet mot kvinnor och feminister online, dess intensifiering och eskalerande brutalitet. Med utgångspunkt i feministisk våldsteori analyserar artikeln tre fall med feministiska krav på jämställdhet och det våldsamma motstånd som dessa möter online. Den argumenterar att, även om onlinevåld till synes är individuella händelser, utgör de ett kontinuum av våld mot kvinnor och flickor. Analysen visar att onlinevåld destabiliserar gränsdragningen och gränserna för såväl privat/offentligt som online/offline; dessa blir omöjliga att upprätta och upprätthålla. Artikeln drar emellertid slutsatsen att även om onlinesfären förvisso utgör ännu en plats för våld mot kvinnor, är det samtidigt en plattform från vilken förändringar i könsordningen är möjliga. Här måste, i linje med destabiliseringen av online/offline, förebyggandet av onlinevåld kopplas till förebyggandet av andra former av våld och betraktas som en del av den växande kontinuiteten i våld mot kvinnor. En feministisk förståelse av våld vidgar våldets uttryck bortom det fysiska, individuella och avsiktliga våldet och är särskilt lämpligt för att analysera onlinevåld.

The article problematises violence as a form of opposition to gender equality and aims to contribute to theory development. At the core of the analysis is the growing violence against women and feminists online, its intensification and escalating brutality. The article analyses three cases with feminist demands for gender equality and the violent opposition they encounter online. It argues that, although online violence ostensibly appears as individual events, it constitutes a continuum of violence against women and girls. The analysis shows that online violence destabilises the borders and boundaries between private/public and online/offline; these become impossible to establish and maintain. The article concludes that although the online sphere certainly constitutes yet another place for violence against women, it is at the same time a platform from which changes in the gender order are possible. Here, in line with the destabilisation of online/offline, the prevention of online violence must be linked to the prevention of other forms of violence and be considered as part of the growing continuity of violence against women. A feminist understanding of violence, which extends the expression of violence beyond physical, individual, and intentional, is particularly appropriate for analysing online violence.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 285-298)
av Anne-Jorunn Berg, Agnes Bolsø & Ingvil Hellstrand
SammendragEngelsk sammendrag

Både posthumanisme og transhumanisme er innganger til å problematisere grensene mellom teknologi, natur og mennesker i en tid der menneskene påvirker planeten jorden på helt fundamentale måter. Den menneskelige påvirkningen er så stor at det argumenteres for at jorden nå er inne i en ny geologisk tidsalder, navngitt som den «antropocene» tidsalder. I denne artikkelen gjør vi rede for transhumanisme og posthumanisme som ulike posisjoner i nye diskusjoner om menneskets rolle og ansvar i det antropocene. Vi drøfter prinsipielle etiske, vitenskapsteoretiske og politiske forskjeller mellom dem. Transhumanisme handler om radikal «forbedring» av mennesket gjennom utnytting av teknovitenskapelige nyvinninger, mens posthumanisme i større grad handler om mennesket i relasjon til det ikke-menneskelige, slik som teknologi, klima og dyr. Med vekt på feministisk vitenskapskritikk og feministisk økologi argumenterer vi for at posthumanisme er et viktig tenkeverktøy for å problematisere, forstå og utfordre menneskets tradisjonelle posisjon og rolle i antropocen tidsalder. I motsetning til transhumanisme, som representerer en vedvarende menneskesentrert posisjon, er posthumanisme, og da særlig feministisk posthumanisme, en teoretisk posisjon som ser utover forestillingen om et universelt menneske og fastholder en mindre hierarkisk tilnærming til hvordan mangfoldige arter, kropper, økosystemer og teknologier står i relasjon til hverandre.

Transhumanism and posthumanism are both entry points for discussing the boundaries between technology, nature and the human in a time where humans affect the planet in fundamental ways. The human impact is so great that a new geological era has been suggested: the Anthropocene. In this article, we explain transhumanism and posthumanism as different positions in new debates about the role and responsibility of the human in the Anthropocene. We argue that there are fundamental ethical, theoretical and political differences between them. Transhumanism is about the radical improvement of mankind, while posthumanism is concerned with the human in relation to the non-human, such as technology, climate and animals. With an emphasis on feminist philosophy of science and feminist ecology, we argue that posthumanism is a crucial thinking tool for problematizing, understanding and challenging the traditional position and role of the human in the Anthropocene age. In contrast to transhumanism, which represents a persistent human-centered position, posthumanism, and especially feminist posthumanism, is a theoretical position that looks beyond the notion of a universal human being, and maintains a less hierarchical approach to how diverse species, bodies, environments and technologies relate to and interact with each other.

Tidsskrift for kjønnsforskning

4-2020, årgang 44

https://www.idunn.no/tfk

 

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

 

© Universitetsforlaget 2020

 

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon