Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-201)
av Mari Haugaa Engh
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot hvordan forestillinger om kjønn, rase og kropp kommer til uttrykk i såkalt kjønnstesting i internasjonal eliteidrett. Gjennom å utforske presentasjonen av Caster Semenya, mellomdistanseløperen fra Sør-Afrika som «et problem», viser jeg hvordan regelverk og praksiser for kjønnstesting holder fast ved en binær kjønnsforståelse som plasserer Semenya, og andre kvinnelige eliteidrettsutøvere i en paradoksal situasjon. Jeg hevder at når noen kvinnekropper identifiseres som mistenkelige og utsettes for kjønnstesting, er dette et utrykk for hvordan kvinnelige eliteidrettsutøvere holdes ansvarlige for «gjennomsnittskvinnens» kroppsliggjorte femininitet og kvinnelighet. Jeg stiller spørsmål ved kjønnstestingens vitenskapelighet, og utforsker hvordan historisk forankrede forestillinger om kjønn, rase og kropp artikuleres gjennom et normativt hvitt blikk. Med fokus på et aspekt av kjønnstesting, som til nå ikke har fått mye oppmerksomhet i norsk kjønnsforsking, utforsker jeg hvilke forestillinger om kjønn og rase som ligger til grunn for kjønnstestingens historie og praksis, og hvordan disse bidrar til innrammingen av Caster Semenya som «idrettens store dilemma».

In this article I draw attention to how imaginaries of gender, race and the body come to expression in «gender testing» in elite sports. With a critical perspective on the history of gender testing, I explore how scientific understandings of gender have been expressed in standards and practices for testing and evaluating gender. Through a focus on the presentation of Caster Semenya as a «problem» I show how the regulations maintain a binary understanding of gender, and place, not just of Caster Semenya, but of women elite athletes more generally, in a paradoxical position. I suggest that when some women’s bodies are identified as suspicious and subjected to scientific gender tests, it is an expression of how elite women athletes are held accountable for «the average woman’s» embodied femininity. I question the scientific nature of gender testing, and explore how historically constituted imaginaries of gender, race and bodies are articulated through a white normative gaze. I focus on an aspect of gender testing that has not received significant attention in Norwegian gender studies; whose imaginaries of gender and race underlie gender testing, and how these imaginaries contribute to the framing of Caster Semenya as «the big problem in sports».

Åpen tilgang
Mot alle odds
Muslimske kvinnebokseres identitetsforhandlinger i spenningsfeltet mellom frihet, tilhørighet og innesperring
Vitenskapelig publikasjon
(side 202-216)
av Anne Tjønndal & Jorid Hovden
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å synliggjøre hvordan muslimske kvinneboksere forhandler sin identitet i situasjoner hvor de stadig må håndtere motstand og store konflikter, fordi de velger å være boksere. Ved å velge en identitet som bokser støter de mot normer om hvordan unge muslimske kvinner kan opptre i det offentlige rom. Gjennom kroppsliggjøring av sin tro, utfordrer de hvordan en bokser skal opptre i bokseringen. Konsekvensen er at de opplever stigmatisering og andregjøring både fra familien og mannlige ledere i boksemiljøet. Artikkelen er basert på livshistorieintervju med to unge muslimske kvinnelige boksere med innvandrerbakgrunn. Den teoretiske rammen drar veksler på figurativ sosiologi og postkolonial teori. De unge boksernes fortellinger viser at boksing erfares som et fristed, et sted hvor de kan oppleve mestring, anerkjennelse og muligheter til å overskride kjønnede grenser. Dette gjør at de velger ikke å gi slipp på boksingen, selv om det betyr å leve med uforsonlige konflikter og en eksistensiell tvil om å være bokser er forenlig med å være en respektabel muslimsk kvinne.

The purpose of this paper is to illustrate how Muslim women boxers negotiate their identity in situations where they continually manage resistance and conflict, because they choose to be boxers. By choosing an identity as a boxer they challenge dominant norms of how young Muslim women should act in public spaces. Through their embodiment of their faith, they challenge how female boxers are expected to behave in the boxing ring. Consequently, they experience stigmatization and exclusion both from their families and from male leaders in the boxing environment. The article is based on life story interviews with two young Norwegian Muslim women boxers with immigrant backgrounds. The theoretical framing derives on figuration sociology and post-colonial theory. The narratives of the young boxers demonstrate how they experience boxing as a space of freedom, mastery of skills, recognition and possibilities to transcend gendered boundaries, leading to their refusal to give up boxing, even if this means that they have to live with relentless conflict and an existential doubt if being a boxer is compatible with being a respectable Muslim woman.

Åpen tilgang
Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening?
Treningsorganisering og treningsmotiver blant ungdom i Norge 13-18 år 2010-2018
Vitenskapelig publikasjon
(side 217-230)
av Mads Skauge & Kolbjørn Rafoss
SammendragEngelsk sammendrag

Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering.

This study examines differences in boys’ and girls’ exercise motives and participation in sports clubs, fitness gyms and self-organized exercise. Previous research reports that youth’s exercise activities are heading towards what modernity theorists refer to as individualization. These shifts have to a small degree been studied from a gender perspective. The starting point of the paper is the nationally representative Norwegian Youth Surveys 2010–2018 with respondents in the age span 13–18 years. The results reveal a health-oriented, individualized and gendered exercise field, especially evident for girls exercising outside of the organized sports context. Better health is the most important exercise motive, and more so for girls than boys. Not committing to timely regular exercise is the most important reason for dropout from club-organized sports, especially for older teenage girls. While competition is a more widespread exercise motive with older age among boys, it decreases with age for girls. A higher proportion of boys than girls participated in club sports throughout the period 2010–2018, whereas the opposite is the case for commercial fitness gym exercise. Drawing on Giddens’ concept of reflexivity and Bourdieu’s notion of gendered habitus, we discuss how gender differences in motives can be explained as an expression of gendered identity projects and embodied dispositions, helping us understand gender inequality in exercise organization.

Individualization, gender differences, reflexivity, habitus, exercise

Åpen tilgang
Fotball som kjønnet mulighetsrom
Hvilken betydning har metafortellingen om kvinnefotball for unge jenters idrettsprosjekt?
Vitenskapelig publikasjon
(side 231-245)
av Marlene Persson, Kari Stefansen & Åse Strandbu
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om idrett og kjønn. Vi tar utgangspunkt i fotball – som i dag er den mest populære idretten blant både jenter og gutter, samtidig som den er tydelig kjønnet på elitenivå. Kvinnefotball framstilles ofte som annenrangs sammenlignet med herrefotball. Dette kan forstås som vår kulturs «metafortelling» om kvinnefotball. På forbunds- og klubbnivå jobbes det samtidig med ulike «jentesatsinger» og «jentetiltak» for å øke jenters motivasjon og motvirke frafall. Hensikten med analysen her, er å belyse hva slags idrettsprosjekt unge jenter opplever er mulig for dem – i denne spesifikke idrettskonteksten. Vi bygger på intervjuer med spillere på to jentelag for aldersgruppa 14-15 år, som ble gjennomført som del av et mer omfattende feltarbeid. Vi argumenterer for at fotball fortsatt representerer en særlig kjønnet kontekst som snevrer inn hva jenter opplever fotball kan være for dem, det vi omtaler som deres «idrettsprosjekt». Vi finner at metafortellingen om kvinnefotball har en sentral rolle her. Selv om jenter opplever metafortellingen som både feil og urettferdig, er den også inkorporert, en del av dem, og viser seg gjennom vurderingene de gjør av hva som er bra fotball og hvordan de snakker om kjønnet ulikebehandling i egen klubb.

The topic of this article is sport and gender. We focus on football – which today is the most popular sport among both girls and boys in Norway. At the same time, it is highly gendered at the elite level. Women’s football is often portrayed as secondary compared to men’s football. This is a key ingredient in the “metanarrative” of women’s football in Western culture. At the level of associations and clubs, however, different measures are implemented to promote girls’ motivation and prevent dropout. The aim of this article is to examine what “sports project” young girls consider available to them– in this particular sports context. For this purpose, we analyze interviews with players on two teams for girls aged 14–15 years, conducted as part of a fieldwork study. We argue that football still represents a particularly gendered context that restricts what girls think football can be for them, which we refer to as their “sports project”. We find that the metanarrative of women’s football plays a significant part here. Even if girls see the metanarrative as both misrepresentative and unfair, it is also incorporated and a part of them, and visible in their assessment of what good football is and how they talk about gendered inequalities in their own club.

Tidsskrift for kjønnsforskning

3-2020, årgang 44

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Gjesteredaktører

Jorid Hovden

Anne Tjønndal

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon