Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-117)
av Sune Qvotrup Jensen & Ann-Dorte Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

Gennem de seneste 30 år er intersektionalitetsperspektivet blevet en central del af kønsforskningen, og i kølvandet på en begrebsrejse på tværs af discipliner og nationale kontekster har der fulgt intense debatter om indhold og metodiske implikationer. I en nordisk sammenhæng har en af diskussionerne drejet sig om, hvorvidt intersektionalitet gennem et fokus på strukturer, kategorier og kategoriseringsprocesser lukker analyser inde i snævre og determinerende teoretiske rammer. Denne debat er udgangspunktet for denne artikel, hvor vi argumenterer for en forståelse af intersektionalitet der lægger vægt på tre centrale metodologiske principper: det sensitiverende, det processuelle og det multidimensionelle princip. Denne forståelse er efter vores opfattelse egnet til at fremanalysere interagerende, komplekse og gensidigt konstituerende sociale differentieringsprocesser. Efter at have udfoldet vores teoretiske pointer illustrerer vi disse gennem en analyse af inkluderende og ekskluderende intersektionalitet i skandinaviske velfærdsstater belyst gennem offentlige debatter i relation til etniske minoritetsmænds subjektpositioner og hverdagsliv.

During the last 30 years, intersectionality has become a central perspective in gender studies, and has travelled across disciplinary and national contexts. This has led to intense debates about the content and methodological implications of the perspective. In a Nordic context, one of these debates has addressed whether intersectionality, through a focus on structures, categories and processes of categorization, entraps analyses in narrow and deterministic theoretical frames. This debate is the point of departure of this article. We thus argue for an understanding of intersectionality that emphasizes three methodological principles: the sensitizing, the process-centered, and the multi-dimensional principle. Such an understanding is in our view well-suited for analyzing interacting, complex and mutually constitutive processes of social differentiation. After outlining this point, we illustrate the potential through an analysis of including and excluding intersectionality in Scandinavian welfare societies with a focus on public debates about ethnic minority men and their subject positions and everyday life.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 118-131)
av Kristoffer Chelsom Vogt
SammendragEngelsk sammendrag

Ved oppmerksomhet om gutters problemer sier ofte forskere at disse må forstås interseksjonelt, men hva menes egentlig med det? Innenfor faglitteraturen pågår debatter om hvorvidt interseksjonalitet som perspektiv bør forbeholdes analyser av kvinner i multiple minoritetsposisjoner. Kritikere har også ment at interseksjonell analyse fokusert på binære kategorier som «konstituerer» hverandre, kan medføre statiske, det vil si lite prosessuelle, analyser. Denne artikkelen argumenterer for å kombinere et interseksjonelt perspektiv med C. Wright Mills (1959) sitt fokus på samspill mellom biografiske og historiske prosesser. Resultatet av en slik kombinasjon kan kalles prosessuell interseksjonalitet, og inviterer til å undersøke hvordan ulike dimensjoner av sosial ulikhet samspiller i historiske og biografiske prosesser.

Scholarly debates about boys have noted the interplay between gender and other dimensions of inequality. This article explores the foundations for intersectional analysis of boys’ problems. Based on existing concerns about intersectional perspectives being prone to static analyses (of binary categories «constituting» each other) this article suggests supplementing an intersectional perspective with C. Wright Mills’ (1959) emphasis on the dynamic relationship between history and biography. The resulting combination may be termed processual intersectionality and invites investigation of the ways in which dimensions of inequality interact in historical and biographical processes. The potential merit of processual intersectionality as a perspective is illustrated by a contextualized account of boys’ problems in everyday life and over the life course.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-151)
av Helga Eggebø, Henrik Karlstrøm & Elisabeth Stubberud
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen presenterer funn fra en undersøkelse om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Med utgangspunkt i et interseksjonelt perspektiv analyserer vi 251 respondenters erfaringer med diskriminering og sosial ekskludering. Resultatene viser at over halvparten rapporterte om negative kommentarer eller handlinger fordi de bryter med normer for kjønn eller seksualitet, og noen flere på grunn av innvandrerbakgrunn. Om lag 1 av 3 rapporterte om opplevelser av ekskludering fra minoritetsmiljø fordi de er skeive, og 1 av 5 om eksklusjon fra skeive miljøer på grunn av innvandrerbakgrunn. Disse sammenhengene mellom sosial ekskludering og den doble minoritetsstatusen til skeive med innvandrerbakgrunn har i liten grad blitt undersøkt systematisk med kvantitative data tidligere. Kvantitative undersøkelser basert på selvrekrutterte utvalg – slik denne studien er et eksempel på – utgjør et viktig supplement til kvalitativ forskning på den ene siden og representative undersøkelser på den andre. Basert på de empiriske analysene i artikkelen drøfter vi hvordan kontekstsensitive interseksjonelle perspektiver kan kombineres med kvantitative metoder som tradisjonelt har vært rettet mot generaliserbare funn.

This article presents findings from a study of living conditions among queer migrants in Norway. Taking intersectionality as our starting point, we analyse 251 respondents’ experiences of discrimination and social marginalisation. Findings show that more than half of the respondents reported experiences with negative treatment or comments due to gender identity or sexual orientation, and even more due to their migrant background. Approximately 1 in 3 respondents reported exclusion from ethnic minority communities due to sexual orientation or gender identity, and 1 in 5 found that queer communities are excluding migrants. These forms of social marginalisation and exclusion, tied to double minority status, have not previously been analysed systematically. Surveys based on self-selected samples, like the one we have conducted here, represent an important supplement to qualitative research on the one hand, and representative studies on the other hand. Based on the empirical analyses, we discuss how future research may combine intersectional perspectives that are sensitive to context, with quantitative methods that have traditionally been geared towards generalisable findings.

Åpen tilgang
Offentlige samtaler om fruktbarhet i dagens Norge
Mellom nasjonal velferdsstatskrise og global klimakrise
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-165)
av Guro Korsnes Kristensen
SammendragEngelsk sammendrag

Målet med denne artikkelen er å undersøke hva som kjennetegner og preger de offentlige samtalene om reproduksjon, fruktbarhet og familieplanlegging i dagens Norge. Som et bakteppe for analysen vil jeg bruke artikkelen «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs», som jeg publiserte i Tidsskrift for kjønnsforskning i 2009. De offentlige samtalene som analyseres forstås som uttrykk for og kommentar til gjeldende politikk på reproduksjonsfeltet, og slik også som en form for indirekte regulering av befolkningens reproduktive atferd og befolkningens responser på dette. Likestilling er et sentralt moment i analysen – både i betydningen kjønnslikestilling og i betydningen likestilling av ulike reproduktive aktører. Artikkelen viser at det siste tiårets betydelige fruktbarhetsnedgang har medført et økt press på befolkningen, og da særlig på kvinner, om å føde flere barn for å sikre nasjonens overlevelse og velferdsstatens videre eksistens. På samme tid har de truende klimaendringene gitt kraft til stemmer som utfordrer både forestillingen om et nasjonalt fruktbarhetsproblem, og forestillingene om hvilke barn det er viktig med fler eller færre av og hvem som eventuelt kan reprodusere nasjonen Norge.

In this article, I examine the characteristics of recent public discourses on reproduction, fertility and family planning in Norway. As background to the analysis, I refer to my previous article Two-child families or a full dozen? Immigrant birth rates in Norwegian public discourse [Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs], published in Tidsskrift for kjønnsforskning in 2009. The public discourses analysed are understood as expressions of and as a commentary on current Norwegian population policies, and, as such, also as a form of indirect regulation and response to the population’s reproductive behavior. Equality, both in terms of gender equality and equality between various reproductive actors, is central to the analysis. The analysis shows that the last decade’s rapid drop in birth rates has resulted in an increased pressure on the population, and in particular on women, to have more babies to ensure the survival of the Norwegian nation and the welfare state. At the same the climate crisis has given added impetus to the voices challenging the idea of a national fertility problem.

Åpen tilgang
– Kven drap Germaine?
Seksualitet og makt i «Kunsten å myrde» av Cora Sandel
Vitenskapelig publikasjon
(side 166-180)
av Heming H. Gujord
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i eit spørsmål under ei førelesing i 1996. Kva meinte Cora Sandel med å kalle opp hovudpersonane i novella «Kunsten å myrde» etter europeiske stormakter som har stått i konflikt med kvarandre? Personane heiter Francine og Germaine. Artikkelen gir ei ny fortolking av «Kunsten å myrde» i lys av den tidlegare versjonen «Synspunkter». Det er viktig at historia utspelar seg i kjølvatnet av den russiske revolusjonen og den første verdskrigen. Det er også relevant at Cora Sandel publiserte den første versjonen av novella i ei avis på den politiske venstresida. Spørsmålet «Kven drap Germaine?» får eit svar i samspelet mellom Sandels tekstar og biografi med sideblikk til Édouard Louis’ roman Hvem drepte faren min (2019).

The paper takes off with a question raised during a lecture in 1996. What did Cora Sandel mean by naming the main characters in the short story «The Art of Murder» after European superpowers which recently had been involved in conflict and war? The characters are named Francine and Germaine. The paper suggests a new interpretation of «The Art of Murder» in the light of the earlier version, «Viewpoints». It is important that the story takes place in the aftermath of the Russian Revolution and World War I. It is also important that Cora Sandel published the first version of the short story in a newspaper situated on the political left. The question «Who killed Germaine?» finds its answer in the interplay between Sandel’s texts and biography. By a sidelong glance, the question is also linked to the novel Who Killed My Father (2019) by Édouard Louis.

Tidsskrift for kjønnsforskning

2-2020, årgang 44

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon