Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Humorens tvetydige funksjon
Hva kjennetegner humor som kan fungere ekskluderende i tradisjonelle mannsbastioner?
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-22)
av Ulla-Britt Lilleaas, Dag Ellingsen og Beate Sløk-Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

I både det danske og norske Forsvaret har vi sett hvordan en utbredt bruk av humor tilsynelatende gjør hverdagen morsommere for noen soldater, mens den for andre har en negativ effekt. Ikke minst gjelder det for de kvinnene som ofte er ofre for humoren – en gruppe som allerede er i en utsatt posisjon i den tradisjonelle mannsbastionen. I denne artikkelen legger vi vekt på å analysere formene, funksjonene og forklaringene på denne ekskluderende humoren.

Det kan diskuteres i hvilken grad bruken av humor er et bevisst virkemiddel eller «kun en spøk», men resultatet er at enkelte må tåle mer enn de finner bekvemt, og at noen er offer for latterliggjøring og trakassering. Det å le av andres morsomheter, eller selv kunne produsere vittigheter som settes pris på, kan være tegn på at du er en del av gruppen. Hvem vil da være en «killjoy» ved å si fra?

Vi setter humoren inn i en kontekst av kulturelle demarkasjoner av hva som er gyldig i det militære feltet, og som et eksempel på problemene knyttet til å endre organisasjonens kultur. På denne måten vil vi diskutere en dimensjon av #metoo der seksuell trakassering kan være forkledd som humor. Avslutningsvis gir vi eksempler på strategier for å håndtere denne formen for eksklusjon. Gode strategier er sjelden vare, noe som understreker alvoret i humor som ekskluderende våpen. Den trakasserende og tidvis svært grove humoren må muligens forstås som et livsfasefenomen. Vi bruker også begreper som homososialitet og hegemonisk maskulinitet for å analysere humoren og den relaterte atferden.

In both the Danish and Norwegian military, we have seen how an extensive use of humor makes work more fun for some soldiers, while having a negative effect on others. Not least women who are often victims of the humor – a group already at the edge of this traditional male bastion. In this paper, we focus on the types, function and explanations for this excluding use of humor.

It can be debated whether this use of humor is a deliberate tool or «just a joke» but the result is often that one has to put up with more than what feels comfortable or even being a target for jokes or ridicule. But if laughing at others’ teasing or even coming up with jokes yourself is a sign that you are part of the group, who would then want to be a killjoy by saying «stop»?

We contextualize this humor with matters of cultural demarcations of what might be considered acceptable in the military and present it as an example of the problems that go beyond removing structural obstacles for gender equality. Theories of homosociality and hegemonic masculinity are also employed. Finally, we provide examples of strategies for countering this type of exclusive practice.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 23-38)
av Mona Bråten
SammendragEngelsk sammendrag

Høsten 2017 ble #metoo et synonym for seksuell trakassering opplevd i jobbsammenheng, og den kollektive responsen fra kvinner i ulike yrkesgrupper vitnet om seksuell trakassering som et omfattende problem på norske arbeidsplasser. Denne artikkelen drøfter spørsmål om hvordan seksuell trakassering arter seg i ulike kontekster og hvorfor seksuell trakassering som arbeidsmiljøproblem tilsynelatende fikk lite oppmerksomhet ute på arbeidsplassene i forkant av metoo-kampanjen. Det empiriske materialet er hentet fra ulike spørreundersøkelser i perioden 2016-2018 i fire forskjellige bransjer og yrkesgrupper; helse- og omsorg, hotell- og restaurant, utøvende og skapende scenekunstnere samt leger. Artikkelen viser hvordan utfordringer med seksuell trakassering relatert til jobb varierer for disse gruppene, og hvordan organisatoriske og strukturelle betingelser har betydning for utsatthet. Det er høye terskler for å melde ifra om seksuell trakassering som skjer på jobb. Frykt for konsekvenser for videre jobb- og karrieremuligheter, oppfatninger om at opplevelsene ikke er alvorlige nok, eller at seksuell trakassering er normalt og noe som må aksepteres som en del av bransje- eller yrkeskulturen, er viktige årsaker til at dette fikk lite oppmerksomhet før #metoo.

In the fall of 2017, #MeToo became a synonym for sexual harassment experienced in a job context, and the collective response from women in various occupational groups testified about sexual harassment as a widespread problem in Norwegian workplaces. This article discusses questions about how sexual harassment works in different contexts and why sexual harassment as a work environment problem apparently received little attention out in the workplaces before the #MeToo campaign. The empirical material is based on different surveys in the period 2016–2018 in four different industries and occupational groups: health and care, hotel and restaurant, performing and creative artists and doctors. The article shows how challenges related to sexual harassment in work vary for these groups, and how organizational and structural conditions affect vulnerability. There are high thresholds for reporting sexual harassment at work. Fear of consequences for further job and career opportunities, perceptions that experiences are not serious enough, or that sexual harassment is normal and something that must be accepted as part of the business or professional culture, are important reasons why this received little attention before #MeToo.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-52)
av Kjersti Fjørtoft
SammendragEngelsk sammendrag

Metoobevegelsen har ført til et økt fokus på kulturelle og strukturelle forhold som bidrar til å opprettholde og usynliggjøre seksuell trakassering og diskriminering i arbeidslivet og andre sektorer i samfunnslivet. Artikkelen er en diskusjon av ulike former for urettferdighet som bidrar til å skape en slik kultur, mer presist, epistemisk urettferdighet og implisitt bias. Disse formene for urettferdighet bidrar til å skape strukturer av sosiale posisjoner hvor noen på urettmessig vis får mer makt og flere fordeler enn andre. Jeg argumenterer for at dette ikke handler om individers dårlige moral, men om at vi bevisst og ubevisst vurderer andre mennesker i lys av oppfatninger om gruppeidentiteter, stereotyper og kulturelle narrativer. Dette kan best motvirkes ved at samfunnsinstitusjonene er organisert med formål om å redusere negative effekter av våre kollektive fortolkningsrammer. Fokuset bør ligge på institusjoner, ikke individer. Det er for det første vanskelig å gjøre folk moralsk ansvarlige for fordommer de ikke er klar over at de har. For det andre, et individorientert perspektiv kan ikke anvendes på strukturell urettferdighet som mest handler om den kumulative effekten av enkelthandlinger som i seg selv ikke er urettferdige.

The «#MeToo movement» has led to an increased awareness of the kind of structural injustice that makes it hard to identify, and get rid of, sexual harassment and gender discrimination. My paper is not about the #MeToo movement or sexual harassment per se, but about the kinds of injustice embedded in ways of communicating and in how we assess each other’s statements and behavior. The first part of my paper discusses how epistemic injustice and implicit bias are present within our everyday social practices. The aim is to show how these forms of injustice contribute to supporting collective frames of interpretation that need to change in order to realize gender equality. In the second part of the paper, I argue that the best solution to avoid the negative effects of implicit bias, and epistemic injustice, is not to focus on an individual’s moral character, but to make institutions responsible. I discuss two reasons why this should be a case for institutions. First, it is hard to make people morally responsible for biases which they are unaware of. Second, structural injustice is often rooted in individual actions that are not in themselves unjust. The injustice occurs when these small actions aggregate into structural patterns of inequality.

Åpen tilgang
Mellom barken og huden
Myter om forvandling og voldtekt
Vitenskapelig publikasjon
(side 53-67)
av Hege Dypedokk Johnsen
SammendragEngelsk sammendrag

I gresk-romersk mytologi, og spesielt i mytene gjengitt i Ovids Metamorfoser, er det mange historier om forvandling. Det fortelles om guder og nymfer som omskaper seg til dyr, planter og naturelementer, og om dødelige som forvandles av guder. Forvandlingene har mange ulike årsaker – det kan være straff, belønning eller ramme vilkårlig. Her undersøker jeg myter hvor forvandlingens primære funksjon er som strategisk middel i en voldtekts-situasjon: Myter hvor mannlige guder bruker forvandling som voldtektsstrategi, mens de som forsøkes voldtas bruker forvandling som strategi for å unngå å bli voldtatt.

In Greco-Roman mythology, and in the myths told in Ovid’s Metamorphoses in particular, there are several stories about transformation. We are told about Gods and nymphs who are transformed into animals, plants, and natural elements, as well as about mortals who are transformed by Gods. The transformations are given many different explanations – they may be punishments, rewards, or rather random. In this article, I focus on myths in which the transformation’s primary function is as a strategic means: Briefly put, myths in which male gods use transformation as a rape-strategy, and myths in which victims use transformation as a strategy to avoid their would-be rapist.

Kommentarartikler
Åpen tilgang
(side 68-73)
av Cathrine Holst
SammendragEngelsk sammendrag

Kommentaren tar for seg fire trekk ved det Helga Hernes kalte «det kvinnevennlige sosialdemokratiske medborgerskapsidealet»: dets brodd mot liberalismen, vekten på politisk deltagelse og sosiale rettigheter, og ideen om det politiske fellesskapet som et verdifellesskap. Vekten legges på forholdet mellom dette idealet og utviklingstrekk i norsk likestillingspolitikk. Kommentaren tar også opp hvordan #metoo kan forstås i lys av sosialdemokratisk feminisme og andre retninger innenfor feministisk teori. Særlig drøftes styrker og begrensninger ved en radikalfeministisk forståelsesramme.

The article elaborates on the four central features of «the women-friendly social democratic citizenship ideal» as depicted by the Norwegian political scientist and social democratic thinker Helga Hernes: anti-liberalism, the emphasis on both political participation and social rights, and the idea of the polity as a community of shared values. Particular emphasis is put on the relationship between this citizenship ideal and developments in Norwegian gender equality policy. The article also discusses how #MeToo could be understood in light of social democratic feminism and other branches of feminist theory. The significance, and limitations, of radical feminism, are given special consideration.

Åpen tilgang
(side 74-79)
av May-Len Skilbrei
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene har beretninger om seksuelle krenkelser nådd ut til mange gjennom sosiale medier. Dette skaper muligheter for anerkjennelse og rettferdighet som mange har klaget over at rettsapparatet ikke kan levere. Samtidig utfordrer dette sentrale rettsprinsipper slik de praktiseres i Norge. Rettens terskel for å tildele skyld er høy, og tiltalte, dømte og frikjente har rett til vern. Personers subjektive opplevelse av for eksempel voldtekt kan ikke alene tas som endelig bevis for at en voldtekt har funnet sted. Hvordan kan vi forstå og håndtere forholdet mellom personers rett til å formidle sine erfaringer på den ene siden, og samfunnets behov og påståtte utøveres rettigheter, på den andre?

The last few years, personal stories about sexual violations have reached many via social media. This creates opportunities for recognition and justice that victims and others have claimed that the criminal justice process cannot deliver. At the same time, this challenges the rule of law. Inherent in how Norway approaches criminal justice is the right to due process and to anonymity, both for those charged, those acquitted and those convicted. That someone labels an experience they have had as rape, cannot alone serve as evidence that a rape has occurred. How can we then understand the relationship between individuals’ right to speak their truth and the needs of society and the rights of claimed perpetrators?

Åpen tilgang
(side 80-86)
av Karin Widerberg
SammendragEngelsk sammendrag

I 1992 publiserte vi resultatene fra et kollektivt forskningsprosjekt om seksuell trakassering i boken «Sex i arbeid(-et)» (Brantsæter og Widerberg 1992). Det vi fant ble ikke tematisert, hverken i annen forskning eller i politikken. Var vår forståelse av «fenomenet» en annen enn den #metoo idag gir uttrykk for, eller er det situasjonen som nå er så annerledes? I denne kommentarartikkelen gjøres det rede for de metoder og teoretiske verktøy vi mot slutten av 80-tallet tok i bruk og utviklet for å kunne studere seksuell trakassering. Det var da et nybrottsarbeid, både vedrørende metoder og definisjoner som dog fortsatt holder mer enn mål. Det argumenters for at det i dag heller er situasjonen enn forståelsen av «fenomenet» som er annerledes; forekomsten av sosiale medier, utgangspunktet i yrkesgrupper og arbeidsplasser – som gjør det til et kultur- og strukturspørsmål – og sist, men ikke minst likestillingskampens gjennomslag på bakkeplan. Det varierte mangfoldet som likestillingsarbeidet her kommer til uttrykk på i kommunene, organisasjonene og arbeidsplassene, kan også forklare hvorfor #metoo har fått ulikt gjennomslag i de ulike nordiske landene. Kvinneforskernes ulike rolle her løftes også frem som en mulig forklaring.

In 1992 the results from our collective research project on sexual harassment was published in the book «Sex at Work» (Brantsæter and Widerberg). The response was dead silence; it was not made a theme either in research or in politics. Was our understanding of the «phenomenon» so different from the one #MeToo has been so successful with? Or is it the situation that has changed, and if so, what and how has changed so dramatically? In this article an account is given of the methods and theoretical understandings we used and developed in order to study sexual harassment. It was a pioneer work regarding both methods and understandings, just as relevant, fruitful and impressive today as it was then when we were before our time. Rather than the understanding, it is the situation that has changed: the dominance of social media, the starting point in professions and workplaces – making it a cultural and structural, rather than a personal issue – and last but not least, the breakthrough of the equality struggle on the grassroots level. The varied amount hereof can also explain why #MeToo has had a different impact in the Nordic countries. The role of feminist researchers within this struggle, is another explanation of the Nordic differences.

Tidsskrift for kjønnsforskning

1-2020, årgang 44

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon