Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
Artikler
Åpen tilgang
Kroppen og fantasiene om den
Det allmenne ved transkjønn
Vitenskapelig publikasjon
(side 259-272)
av Agnes Bolsø
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen analyseres intervjuer med personer som kan identifisere seg som transpersoner. Alle informantene som blir sitert i artikkelen, har på et tidspunkt vurdert medisinsk korrigering av kroppen. De er bevisste om hvilken fysisk kropp de har og ikke minst hva den kunne vært i stedet. Det er dette spennet mellom kroppen og fantasien om kroppen artikkelen analyserer, gjennom intervjuer om sex og seksualitet. Problemsstillingen er: Hva sier informantene om sin kropp, og hva gjør de kroppen til på det mentale plan og i seksuelle fantasier? Argumentet er at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom transpersoner og andre når det gjelder mulige spenninger mellom ideene om egen kropp, og den faktiske kroppen.

Interviews with transgender individuals are analyzed in this article. All the informants quoted in the text have at one point considered medical corrections of their body. The informants are conscious of what kind of body they have and how they might imagine it different. In the article, the interstice between the actual body and the fantasy about the body is analyzed, through interviews about sex and sexuality. The analytic question is: What do the informants say about their bodies, and what do they make of the body; mentally, in the imaginary and in sexual fantasies? Concerning the possible tensions between ideas about one’s body and the body itself, the argument is that the differences between cis-gendered and transgendered individuals are of no principal character.

Åpen tilgang
«Må vi egentlig ha flere kvinner i IKT?»
Diskursive forhandlinger om likestilling i IKT-arbeid
Vitenskapelig publikasjon
(side 273-287)
av Hilde G. Corneliussen & Gilda Seddighi
SammendragEngelsk sammendrag

IKT er et av de mest kjønnsdelte fagområdene i Norge og illustrerer «the Nordic Gender Paradox», som viser til et misforhold mellom en høy grad av kvinnelig yrkesdeltakelse i de nordiske landene, parallelt med en sterk kjønning av fag- og yrkesområder. En høyere andel kvinner i IKT-yrker er et mål som særlig blir aktualisert av økende digitalisering. Denne artikkelen bygger på et kvalitativt empirisk materiale og analyserer dialogmøter med til sammen 12 organisasjoner som ble invitert til å diskutere likestilling i IKT-arbeid. Analysen utforsker hvordan diskursen om likestilling i IKT blir forstått i organisasjonene og hvordan dette påvirker holdninger til praktisk likestillingsarbeid. Ti alternative tilnærminger til likestilling i IKT blir identifisert fra dialogmøtene. Disse kan forstås som diskursiv praksis som artikulerer «motstand» i form av alternative meninger som utfordrer diskursen om likestilling i IKT, idet de reforhandler og justerer, omdefinerer og, i noen tilfeller, avviser denne. Rekruttering av kvinner til IKT-arbeid er i stor grad overlatt til den enkelte bedrift. Analysen viser at det fremdeles finnes kjønnede forestillinger om hvem som passer til IKT-arbeid, og at disse i liten grad bidrar til å motivere organisasjonene til praktisk likestillingsarbeid.

ICT is one of the most gender-divided fields in Norway and illustrates the “Nordic Gender Paradox”, referring to a mismatch between a high level of participation by women in working life in parallel with a strong gendering of disciplines and professions. A higher proportion of women in ICT professions is a goal that is particularly relevant due to increasing digitalization. This article builds on qualitative empirical material and analyzes meetings with 12 organizations that were invited to discuss gender equality in ICT work. The analysis explores how the discourse of gender equality in ICT is perceived in the organizations and how this affects attitudes to practical gender equality work. Ten alternative approaches to gender equality in ICT are identified. These can be analyzed as discursive practices that articulate “resistance” as alternative meanings that challenge the discourse of gender equality in ICT, as they renegotiate, redefine and, in some cases, reject the discourse. Recruitment of women to ICT work is a task left to the individual organizations. The authors claim that there are still gendered perceptions of who is appropriate for ICT work, and these perceptions do not motivate the organizations to engage in gender equality work.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 288-305)
av Stig Kvaal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan menn og menns matpraksiser og preferanser presenteres i norske kokebøker for menn som er utgitt etter 2. verdenskrig. Mitt utgangspunkt er at disse ikke bare inneholder oppskrifter på matretter. De kan like gjerne leses som oppskrifter på menn. Framstillingen av den gastronomiske mannen i disse bøkene har endret seg dramatisk siden den første dukket opp i 1945. Jeg har karakterisert de ulike kokebokmennene i kronologisk orden som den mistilpassede, den myke, den mandige og den mangesidige. Argumentene for at menn skal inn på kjøkkenet har utviklet seg over tid, og kan enkelt sagt sies å ha gått fra nødvendighet, via forpliktelse til lyst. Mannfolkkokebøkene framstiller gjennomgående menn som forskjellige fra kvinner. De tidlige bøkene opererte med et skille mellom menn og kvinner som både dreide seg om kompetanse og smak. Etter hvert er dette skillet blitt visket mer og mer ut, og det har vokst fram et rikere mannsbilde, hvor mannen settes i relasjon til familien, kvinnen, barna og kompiser. Matlagingsferdigheter har endret seg fra å være primitiv nødhjelp til å bli statusgivende, maskulin kompetanse.

The article examines how men, their food practices, and preferences are presented in male-oriented Norwegian cookbooks published after World War II. My starting point is that these can be understood not only as recipes for dishes but also for men. The representation of the gastronomic man in these books has changed dramatically since he first appeared in 1945. I have characterized the various gastronomic men in chronological order as the mismatched, the soft, the manly, and the multifaceted. The underlying rationales for giving men an active role in the kitchen have changed over the years, from the logic of necessity, through obligation and now desire. The male-oriented cookbooks consistently portray men as different from women. The early books operated with a distinction between men and women with a basis in both competence and taste. Gradually, this distinction has eroded, and a richer image has emerged, in which the man is put in relation to the family, women, the children, and his buddies. Cooking skills have changed from being a primitive necessity in emergencies to becoming a status-enhancing, masculine skill.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 306-320)
av Inger Skjelsbæk & Torunn L. Tryggestad
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har et sterkt nasjonalt selvbilde som likestillingsforkjemper og fredsnasjon. I denne artikkelen utforsker vi skjæringspunktet mellom likestilling og fredsengasjement i norsk utenrikspolitikk. Mens systematisk integrering av likestillingsperspektiver har stått på dagsordenen i norsk utviklingssamarbeid i flere tiår, er integreringen av likestilling i fredsengasjementet av nyere dato. I vår studie har vi vært særlig interessert i å se nærmere på hvordan norske diplomater balanserer erfaringer, verdier og interesser når likestilling som norm og praksis integreres i det norske fredsengasjementet. Vi finner at likestilling mellom kjønnene blir sett på som en norsk kjerneverdi det er «naturlig» å videreføre i norsk fredsengasjement. Dette har også blitt en viktig valuta i spillet om status, makt og innflytelse i internasjonal politikk. Samtidig finner vi en bekymring hos diplomatene for at et for sterkt fokus på normative og verdidrevne feministiske idealer og målsetninger kan være risikabelt, da det ville kunne svekke bildet av Norge som nøytral tilrettelegger av fredsprosesser.

Norway has a strong national self-image as a gender-equal and peace-promoting nation. In this article, we explore the intersection between gender equality and peace engagement in Norwegian foreign policy. While systematic integration of gender equality norms and policies has been on the agenda in Norwegian development cooperation for decades, the integration of such norms and policies in Norway’s peace engagement is of recent date. In our study we have been particularly interested in examining how Norwegian diplomats balance experiences, values and interests when gender equality norms and practice are pursued in Norway’s international peace engagement. We find that gender equality is regarded as a central Norwegian value, which is ‘natural’ to promote in peace engagement. It has also become an important currency in the competition for status, power and influence in international politics. However, too strong a focus on normative and value-based ideals and ambitions can be risky, according to diplomats. There is a concern that it can easily damage Norway’s image as a neutral facilitator of peace processes.

Åpen tilgang
It’s hard to be always the same person
Et portrett av kunstneren og poeten Dorothea Tanning
Vitenskapelig publikasjon
(side 321-334)
av Sissel Lie
SammendragEngelsk sammendrag

Den amerikanske kunstneren og poeten Dorothea Tanning (1910-2012) var inspirert av surrealismen og var blant de første kvinnene som tilførte malerkunsten en kvinnes perspektiv på erotikk. Hun har laget en rekke selvfremstillinger i forskjellige kunstsjangre og beskriver også seg selv i intervjuer. Tanning bygger et bilde av sin identitet som er i kontinuerlig endring med stadige brudd. Jeg spør om Tanning formidler nok stabile elementer til at jeg kan beskrive en sammenhengende identitet. Hun var en fremragende kunstner som kjempet med den vanskelige rollen som kvinne innenfor kunstfeltet og aldri ga opp. Hun protesterte voldsomt mot betegnelsen surrealist, fordi den var foreldet, og mot begrepet «woman artist», siden hun mente kvalitet ikke har noe med kunstnerens kjønn å gjøre.

Mens teoretikere som Paul Ricoeur og Jean-Claude Kaufmann definerer identitet som en prosess, mener Ricoeur at det er mulig å se stabile elementer i en foranderlig identitet, og Kaufmann understreker bruddene i denne prosessen og bruker begrepet «øyeblikkelig identitet» på hvert av de adskilte identitetene. De bidrar til mitt teoretiske rammeverk.

The American artist and poet Dorothea Tanning (1910–2012) was inspired by surrealism and explored her unconscious through her art and poetry. She belongs to the group of women who early provided a woman’s perspective on eroticism in art. She has made a number of self-representations in different art genres and describes herself in interviews. Tanning defines her identity by ruptures and change, while I ask if her self-representations give me enough elements to describe an identity. She was an outstanding artist battling with the difficult role of a woman in the Arts and was at the same time violently against the label surrealist. She did not accept the concept of the “woman artist” as she was convinced that gender had nothing to do with quality and recognition.

Theorists like Paul Ricoeur and Jean-Claude Kaufmann define identity as a process; Ricoeur argues that it is possible to see stable elements in a changing identity, and Kaufmann stresses the ruptures in this process and calls the resulting separate identities “immediate identities”. Their theories give me a theoretical framework for my investigation of Tanning’s identity.

Tidsskrift for kjønnsforskning

4-2019, årgang 43

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon