Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
Artikler
Åpen tilgang
Lav kvinnerepresentasjon som demokratisk problem
Lokale partilags arbeid med kjønnsbalanse på valglistene
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-157)
av Signe Bock Segaard og Jo Saglie
SammendragEngelsk sammendrag

Lokale partilag og lister har en viktig portvokterfunksjon når de velger ut kandidater som velgerne kan stemme på til lokalvalg. Slik har partiene innvirkning på kjønnsfordelingen blant de folkevalgte. I denne artikkelen belyser vi hvorvidt lokale partilag og lister betrakter lav kvinnerepresentasjon som et demokratisk problem. Vi undersøker dels hvordan de forholder seg til kjønnsbalanse som en demokratisk verdi, og dels hvorvidt de arbeider for å oppnå kjønnsbalanse når de nominerer kandidater til kommunestyrevalg. Med data fra partilag og lister i 43 norske kommuner som skiller seg ut ved å ha lav kvinnerepresentasjon og som deltok i et prosjekt for å sette kvinner og politikk på den lokale dagsordenen, studerer vi partipolitiske likheter og forskjeller. I likhet med tidligere studier med mer representative utvalg, viser også våre funn partiforskjeller: Partier ytterst til høyre – her FrP – er minst likestillingsorienterte og minst opptatt av kjønnsrepresentasjon. Funnet etterlater et hvorfor-spørsmål: Handler det bare om ideologi og holdninger, eller handler det (også) om praktiske og konkrete forhold som setter begrensninger for hva som er mulig?

Local party branches and non-partisan lists play an important gatekeeper role when they select candidates for local elections. The parties thus influence the gender distribution among the elected councillors. In this article, we ask whether local party branches and lists regard low female representation as a democratic problem. We examine whether they regard gender balance as a democratic value, and whether they work to achieve gender balance when they select candidates for local elections. Using data from a survey of party branches in 43 Norwegian municipalities, which had low female representation and participated in a project to place women and politics on the local agenda, we focus on similarities and differences between the political parties. As in previous studies with more representative samples, our findings confirm that parties differ: parties to the right – in this case the Progress Party – are least concerned with gender balance. This leaves us with a why-question: Is this just a matter of ideology and attitudes, or is it (also) about practical and concrete circumstances that limit what is possible?

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 158-176)
av Beatrice Halsaa
SammendragEngelsk sammendrag

Kvinneandelen i norske kommunestyrer har flatet ut de siste tjue åra. På landsbasis har andelen aldri kommet over 40 prosent, men gjennomsnittet dekker over store variasjoner. Valgforskere har studert hvordan partiene og velgerne påvirker kommunestyrenes sammensetting, men har i mindre grad vært opptatt av kvinners kollektive mobilisering. Kvinner har imidlertid aksjonert kollektivt for å få valgt inn flere kvinner siden stemmeretten ble innført; gjennom opplysningskampanjer, velgeraksjoner og systematisk arbeid i forhold til de politiske partiene. Denne artikkelen setter fokus på kvinnevalgkampanjene fra 1967. Den gir et historisk riss av kjønns(u)balanse og valgordning; deretter diskuterer den etablert forskning om partienes og velgeres strategiske bruk av valgordningen: Hvilken betydning partienes valglister har hatt i forhold til velgernes listerettinger for kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene. Hovedanliggende er likevel å sette søkelyset på aksjoner og kampanjer for å få valgt inn flere kvinner – fra den første aksjonen på Utsira i 1925 til de mange kvinnepolitiske aksjonene fra 1967 og utover. Disse kampanjene er verdt større oppmerksomhet fordi de belyser kvinnebevegelsens rolle i relasjon til valg, gir interessant empiri til diskusjoner om den politiske betydningen av kjønn/kvinner, og setter partienes og velgernes handlinger inn i en bredere kulturell ramme.

Campaigns for more women during local elections in Norway are the theme of this article. There has never been gender balance in local councils as a national average, but there are substantial variations between the local communities. Election researchers have taken an extensive interest in exploring how political parties and voters influence the composition of the persons elected as local representatives, but they have been less concerned with women’s collective mobilization. Women have, however, a tradition of campaigning for more women since the introduction of general suffrage in 1913. This article addresses such campaigns after a brief description of the history of women’s inclusion in local assemblies. The particularities of the Norwegian local election legislation are explained, before a discussion on how the political parties and the voters have applied the election regulations strategically with respect to promoting or restraining the election of female candidates. The main issue, however, is displaying campaigns and initiatives to elect more women, starting with the first campaign in 1925 to the systematic, national campaigns since 1967. The argument is that these campaigns illustrate the role of women’s movements and women’s collective mobilization in relation to local elections, give a broader gender-political contextualization of the election strategies of political parties and voters, and offer interesting empirical material to discussions of the political meaning of gender/women.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 177-197)
av Marte Slagsvold Winsvold
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvem kvinnelige og mannlige kommunestyrerepresentanter mener at de representerer og hvordan deres representasjonsorientering påvirker opplevd politisk innflytelse. En spørreundersøkelse til norske kommunestyrerepresentanter viser at kvinnelige representanter i større grad enn sine mannlige kollegaer opplever et særskilt ansvar for å representere grupper med få maktressurser. Videre viser undersøkelsen at mannlige folkevalgte har betydelig mer kontakt med innbyggere i sitt politiske virke, enn kvinnelige folkevalgte har. Representasjonsorientering og kontaktmønster påvirker kvinnelige representanters opplevde innflytelse i forskjellig retning. Det å representere grupper med få maktressurser er assosiert med høy opplevd innflytelse, mens lav innbyggerkontakt er assosiert med lav opplevd innflytelse. Samlet sett er det små forskjeller mellom kvinnelige og mannlige representanters opplevede innflytelse: Mulighet for å påvirke den politiske dagsorden og utviklingen av løsningsforslag er blir vurdert som lik av mannlige og kvinnelige folkevalgte, men mannlige folkevalgte opplever at de har litt bedre mulighet for å mobilisere støtte.

The article examines who female and male councillors claim to represent and how their representation orientation affects perceived political influence. A survey of Norwegian local councillors in 2018 shows that female representatives, to a greater extent than male representatives, experience a special responsibility for representing groups with few resources. The survey also shows that male councillors have much more contact with citizens in their political work, than do female councillors. Representation orientation and contact patterns affect female representatives’ perceived influence in different directions. While claiming to represent groups with few resources is associated with high perceived influence, low contact with citizens is associated with low perceived influence. Overall, there are hardly any differences between the perceived influence of female and male representatives: They consider their opportunity to influence the political agenda and the development of solution proposals as equal. However, male elected representatives believe that they have a slightly better chance of mobilizing support.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 198-212)
av Kristine Sommerset Bjartnes og Siri Øyslebø Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi hvordan likestillingsbegrepet brukes og virker i kontekst av integreringspolitikk slik den presenteres i norske, politiske partiprogram fra periodene 2013-2017 og 2017-2021. Vi finner i hovedsak tre bruksmåter, der likestilling forstås som henholdsvis verdi, som rett og plikt, og som målestokk for integrering. Gjennom å analysere problemrepresentasjoner innenfor hver av bruksmåtene, på tvers av partiprogrammene, viser artikkelen hvordan virkelighetsforståelser om hvem som er – og kan bli – likestilte, ligger innbakt i måten likestilling omtales på i kontekst av integrering. Likestilling omtalt som verdi tilslører ulikhet, og likestilling representert som «rett og plikt» danner en begrenset forståelse for hvordan kategorien innvandrere kan bli likestilt. Basert på den empiriske analysen argumenteres det for nødvendigheten av å definere og presisere det sosiopolitiske betydningsinnholdet i begrepet likestilling, fremfor å ta for gitt at ordet representerer en entydig verdi.

In this article, we examine how the concept of gender equality (‘likestilling’) is used and works within the context of integration policy as it is presented in Norwegian party programs from the periods of 2013-2017 and 2017-2021. We identify three ways that gender equality is used, namely (1) gender equality as value, (2) as right and duty, and (3) as a measure for integration. Through the analysis of problem representations within these three framings, across the party programs, the article shows how gender equality presented as a value runs the risk of blurring social inequalities, and how equality as ‘right and duty’ forms a limited understanding of how immigrants can achieve equality. Based on the empirical analysis, the article argues for the necessity of defining and specifying the socio-political significance of the term equality, rather than assuming that the word represents a universal value.

Åpen tilgang
«Jeg prøver å fremstå så mandig som jeg kan»
Fornærmelse, subjektivering og motstand blant LHBTIQ-personer
Vitenskapelig publikasjon
(side 213-229)
av Henning Kaiser Klatran
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer hvilken betydning trakassering, trusler og vold som oppleves som homofobisk har for hvordan skeive skaper seg selv og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med LHBTIQ-personer som har opplevd trakassering, trusler og vold de selv mener har sammenheng med deres seksuelle orientering og/eller kjønnsuttrykk. I analysen tar jeg utgangspunkt i Judith Butlers teori om performativitet og Didier Eribons arbeid om fornærmelse. Jeg foreslår at fornærmelse, og måten skeive bruker heteronormative kjønnsuttrykk for å unngå fornærmelser, kan forstås som subjektivering innenfor en heteronormativ, sosial orden. Flere av deltakerne i studien gir uttrykk for at homofobisk hatkriminalitet indirekte rammer alle skeive og peker på viktigheten av å anmelde slike hendelser. Fornærmelse kan dermed også forstås som et utgangspunkt for å yte motstand mot homofobi og heteronormativitet. Jeg argumenterer for at det strafferettslige begrepet hatkriminalitet både kan forstås som et resultat av, og grunnlag for, skeiv identitetspolitikk og medborgerskap.

This article discusses what impact harassment, threats, and violence that are perceived to be homophobic, have on how LGBTIQ people constitute themselves and how they relate to the social surroundings. The article is based on in-depth interviews with LGBTIQ-people who have experienced harassment, threats or violence because of their sexual orientation and/or gender identity. In the analysis, I draw on Judith Butler’s theory of performativity and Didier Eribon’s work on insult. I suggest that insult, and the way LGBTIQ people perform heteronormative gender to avoid insult, can be understood as subjection within a heteronormative, social order. Several of the participants in the study express that homophobic hate crime indirectly targets all LGBTIQ-people, and they emphasize the importance of reporting such incidents to the police. Insult can therefore also be understood as a foundation for resistance against homophobia and heteronormativity. I argue that the legal term ‘hate crime’ can be understood both as a result of, and a point of departure for, LGBTIQ identity politics and citizenship.

Kommentarartikkel
Åpen tilgang
(side 230-245)
av Elin Haugsgjerd Allern, Rune Karlsen og Hanne Marthe Narud
SammendragEngelsk sammendrag

Økt kvinnerepresentasjon utgjør den største endringen i Stortingets sosiale sammensetning etter andre verdenskrig. I denne artikkelen undersøkes disse kvinnenes videre vei i det parlamentariske beslutningssystemet: I hvilken grad har de erobret formelle maktposisjoner på Stortinget siden 1960-tallet – i presidentskap, komitelederskap og partiledelse? Mer presist studeres hvordan kvinneandelen har utviklet seg siden 1964 i tre interne maktsfærer på Stortinget: presidentskapet, ledelsen for de ulike fagkomiteene og i partigruppenes lederskap.

The increase in representation of women constitutes the biggest change in the social composition of the Norwegian parliament – Stortinget – after the Second World War. In this article we analyze these women’s career trajectories within the parliamentary decision-making system: To what extent have they succeeded in gaining formal power in the Storting after the 1960’s – in the presidency and in party leadership? More precisely we investigate how the presence of women has developed since 1964 in three arenas within the parliament: the presidency, the parliamentary committees and in the leadership of the party groups.

Tidsskrift for kjønnsforskning

3-2019, årgang 43

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretær

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon