Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Lederartikkel
Artikler
Åpen tilgang
Mer likestilling med fedrekvote?
Naturlige eksperimenter i norsk kontekst
Vitenskapelig publikasjon
(side 71-89)
av Ragni Hege Kitterød og Sigtona Halrynjo
SammendragEngelsk sammendrag

En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

An important goal with the father quota in the parental leave scheme has been to promote a more even distribution of domestic work and paid work among parents. Both in the public debate and in researchers’ findings, the father quota is expected to contribute to greater gender equality in unpaid family work and in the labour market. However, studies of father quota reforms in Norway do not show clear effects for the first families covered by the reforms. This applies to the introduction of the quota in 1993 as well as the expansion from six to ten weeks in 2009. We discuss how to understand these results. We argue that the flexibility of the parental leave scheme in Norway may help to explain why the studies reveal few gender equality effects, as fathers may still use the leave in ways that do not promote a more even division of labour among parents. Furthermore, couples where the mother has low/no income are not covered by the reforms as the father’s eligibility for the quota is conditioned on the mother’s pre-birth employment. The interaction with other family policy elements and with the gender-segregated labour in Norway market may also be important factors.

Åpen tilgang
Arbeidsgivers ansvar for likestilling i arbeidslivet
En kvalitativ studie av hvordan ledere forholder seg til likestillingshensyn når de tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter
Vitenskapelig publikasjon
(side 90-107)
av Tanja Haraldsdottir Nordberg
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen utforsker hvordan ledere i politiet og advokatbransjen tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Formålet er å undersøke hvordan ledere forholder seg til hensynet til likestilling ved ansattes bruk av omsorgsrettigheter, slik de blant annet er forpliktet til gjennom aktivitetsplikten som er regulert gjennom likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Empirien er kvalitative intervjuer med ledere i politiet og advokatbransjen om hvordan de forholder seg til ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Analysen viser en tendens til at ledere tilrettelegger på et minimumsnivå, ved å innvilge uttak av foreldrepermisjon eller redusert arbeidstid. Enkelte ledere har imidlertid en aktiv tilretteleggingsorientering, noe som innebærer merarbeid for leder. Artikkelen utforsker det sosiale landskapet aktivitetsplikten og omsorgsrettighetene skal virke i, med utgangspunkt i ledernes kjønnede forståelsesrammer og ulike institusjonelle logikker som idealtyper som gir føringer i organisasjonene. Artikkelens hovedfunn er at ledere i liten grad forholder seg til likestilling når de tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Det er i hovedsak konsekvenser av brudd og fravær for arbeidet som skal utføres, som begrunner ledernes tilnærming. I tillegg har de ulike forventninger til menn og kvinner, som foreldre og som arbeidstakere. Disse forventningene får betydning for lederes tilnærming. Når likestilling i liten grad vektlegges i lederes tilrettelegging for permisjoner og redusert arbeidstid, utgjør kjønnsskjev bruk av omsorgsrettigheter et dilemma.

The article explores how managers facilitate the use of care rights by employees. The purpose is to investigate how managers consider gender equality when facilitating employees’ use of care rights, which they are committed to through their statutory duty to actively promote gender equality and through the equality and discrimination legislation. The data comprises qualitative interviews with managers in the police and legal profession focusing on how they approach employees exercising the right to parental leave and the right to work reduced hours. The analysis show that few managers focus fully on gender equality. Most managers provide minimal facilitation by granting leave or reduced hours, while the workload of those who actively promote gender equality increases. The social landscape in which the statutory duty and care rights are supposed to function is explored based on the managers’ approach to facilitation, various institutional logics in organisations and managers’ gendered expectations. The main findings show that managers do not consider gender equality when facilitating. Furthermore, they have different expectations towards women and men, as parents and as employees. These expectations colour the managers’ approach. Gendered use of care rights constitutes a dilemma because gender equality is rarely present in the managers’ approach to facilitation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 108-127)
av Siri Øyslebø Sørensen, Vivian Anette Lagesen, Knut Holtan Sørensen og Guro Korsnes Kristensen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen introduserer begrepet lokal kunnskaping som betegner prosesser med en samtidig utvikling av kunnskap, mening og handling som vi finner er nødvendige for å sette i gang endring og bidra til forbedret kjønnsbalanse. I tillegg kreves utvikling av det vi kaller inklusjonsaktører. Kjønnsbalanse i akademia har vært et tema for politikk og forskning siden 1970-tallet. Likevel går endringene tregt. Forskning som søker svar på årsaker til mangel på kvinner i akademia, har stort sett tatt for seg antatt allmenne trekk ved forskning og høyere utdanning. Det er imidlertid store variasjoner mellom institutter innenfor samme fakultet som ikke lar seg forklare ved slike allmenne tilnærminger. Dette er bakgrunnen for at vi gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt med fokus på instituttnivået. Gjennom analyse av datamateriale generert gjennom et prosjekt som omfattet 12 institutter ved NTNU belyser vi spørsmålet: Hva motiverer og begrenser instituttledere og andre på instituttene til å arbeide for bedre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger? Lokal kunnskaping var kritisk for å skape endring og utvikle inklusjonsaktører med bevissthet om og engasjement for kjønnsbalanse. Våre analyser viste at lokal kunnskaping innebar: (1) Tilegnelse av forskningsbasert kunnskap om kjønnsbalanse og likestilling, (2) Utvikling av kunnskap om den lokale kjønnsbalansen, basert på kartlegging av situasjonen på instituttet, og om aktuelle handlingsalternativer, (3) Iverksetting av tiltak for bedre kjønnsbalanse.

This paper argues that local making of knowledge about gender balance dynamics is needed to motivate for concrete action and develop inclusion actors. Gender balance in academia has been a political and scholarly topic since the 1970s. Nevertheless, change is slow. Research aiming to explain the lack of women in academia has mainly understood this in terms of general features of research and higher education. However, there are large variations between departments at the same faculties, not easily explained in this way. Therefore, we carried out an action research project with a focus on departments to study what may be achieved at this level. Through analysis of data generated by the project, with 12 participating departments at the Norwegian University of Science and Technology, we discuss what motivates and limits head of departments and other departmental actors in improving the gender balance among faculty. Three main features are critical for local achievements and for developing inclusion actors conscious of and engaged in gender balance: (1) Competence, tools and motivation for local making of knowledge about gender balance and action alternatives, (2) access to scholarly knowledge to legitimise and embed action, and (3) resources to implement relevant measures.

Tidsskrift for kjønnsforskning

2-2019, årgang 43

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Beret Bråten

Mari Teigen

 

Redaksjonssekretærer

Elin Rekdal Müller

 

Redaksjonsråd

Hege Andreassen

Marit Aure

Hilde Bondevik

Aina Landsverk Hagen

Aase Kristine Lundberg

Stine Bang Svendsen

Kristoffer Chelsom Vogt

Thomas Walle

 

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon