Første nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning i 2019 er samtidig det første nummeret med et nytt redaktørlag. Vi, Beret Bråten og Mari Teigen, tok over stafetten som redaktører etter Helene Aarseth og Sara Orning seinhøstes i fjor. Da arvet vi samtidig en pen liten bunke med artikkelutkast, tre er blitt klare for dette nummeret, i tillegg til to bokmeldinger. Vi skal komme tilbake til bidragene om litt, men først, som nye redaktører; hva er ambisjonene eller om man vil – visjonene? Ja, vi er tilhengere av å ha visjoner. Det er en god ting å ha i en offentlig debatt preget av aktører som ofte er lite opptatte av å være konkret visjonær, på samfunnets vegne. Men vi bidrar gjerne, på vegne av et tidsskrift som i fire tiår har hatt først kvinneforskning, deretter kjønnsforskning som sitt anliggende.

Tidsskrift for kjønnsforskning er et direkte resultat av 1970-tallets kamp for kvinnefrigjøring, en kamp som også satte spor etter seg i akademia. Et hjørne av samfunnet der man fram til da knapt på noe fagfelt hadde vært opptatt av kjønn og kjønnsrettferdighet som tema og analytisk perspektiv. Kvinneforskningens visjon var å endre dette. Og det har man lykkes med – et stykke på vei. Kjønn studeres, analyseres og diskuteres på så vidt ulike felt som, for bare å nevne noen eksempler, samfunnssikkerhet, biologi, pedagogikk, kunsthistorie og statsvitenskap. Ja, kjønn kunne vært tema og analytisk perspektiv for forskning på ulike felt mye oftere. Samtidig er det ingen tvil om at kjønnsforskningen er tverrfaglig. I tillegg er den blitt institusjonalisert i form av senter og nettverk for kjønnsforskning på norske universitet, høyskoler og forskningsinstitutter. Det undervises og det forskes med kjønn, feminisme og likestilling som primære anliggender.

Og det finnes knapt mer evig dagsaktuelle tema i politikk og offentlig debatt. Debattene er dog ikke alltid like kunnskapsbaserte. Kjønn er noe det er lett å ha meninger om, siden vi alle har erfaring med det. Vi har en ambisjon om at Tidsskriftet skal bidra til å gjøre kjønnsforskning og forskning som bruker kjønnsperspektiver aktuell i offentligheten. Alle artikler som publiseres ligger åpent tilgjengelige på nett. Det er fritt fram for forskere, pedagoger, politikere, organisasjonsfolk, næringslivsledere, journalister, byråkrater, kunstnere, ja, for folk flest, å lese. Utfordringen handler om at flere må vite at Tidsskrift for kjønnsforskning finnes der, flere må få lyst til å oppsøke det, flere må fortsette å lese når de først har funnet veien dit og returnere, til stadig nye utgaver. Derfor må Tidsskrift for kjønnsforskning være en plattform og kanal hvor de fremste på feltet, så vel som nykommere, prioriterer å presentere og diskutere sin forskning. Det er ikke gitt.

Å ha en forskerstilling er lik å skulle publisere. Det er jobben vår. Men kravet er mer og mer å publisere i de mest excellente kanalene, noe som også betyr internasjonale tidsskrifter. Å publisere på norsk i publiseringskanaler som Tidsskrift for kjønnsforskning teller mindre i akademiske institusjoner og karrierer enn å bli akseptert i et internasjonalt tidsskrift med høy impact faktor. Så hvordan kan vårt tidsskrift hevde seg i konkurransen? Ett svar er å appellere til ansvaret for at det fortsatt skal finnes vitenskapelige tidsskrifter på norsk, og dermed også vitenskap som foregår på morsmålet vårt. For hva skjer med et akademisk fellesskap som mister ord, begreper og tilnærminger på morsmålet? Et annet svar er behovet for å nå ut med forskningen til et bredere publikum i den norske offentligheten, utenfor akademias irrganger. Mens et tredje svar er å forsøke å gjøre det akademisk spennende å bruke og å være i akkurat denne publiseringskanalen. Dessuten tilbyr vi som redaktører, sammen med våre gode fagfeller, veiledning i hvordan skrive en vitenskapelig artikkel. Dermed kan dette tidsskriftet også være en god start på veien til de internasjonale topptidsskriftene.

Temanummer kan bidra til å etablere rammer og sammenhenger som gjør det spennende å publisere i Tidsskrift for kjønnsforskning. Vi håper tema vi har pekt ut framover treffer i så måte. I 2019 inviterer vi først – i anledning lokalvalgåret – til temanummer om kjønnsperspektiver på politikk og politikkutvikling. Befolkningen i Norge og i de øvrige nordiske landene har i internasjonal sammenligning høy tillit til politiske institusjoner, media og til hverandre. Det er forholdsvis kort vei mellom de som fatter beslutninger og de som berøres av dem. Sivilsamfunnsaktører har tradisjonelt hatt gode muligheter til å påvirke beslutningsprosesser. Det gjennomføres for tiden store strukturelle endringer i hvordan Norge styres (som kommune- og fylkesreformene). Hvordan påvirker slike endringer demokratiets virkemåter? Og på hvilke måter påvirkes demokratiet av styringsidealer som nokså ensidig vektlegger økonomisk overskudd og effektivitet? Hvor relevant og mulighetsskapende oppleves det lokale demokratiet for styrende, sivilsamfunn og innbyggere? Og er kjønn en relevant analytisk kategori når slike spørsmål skal besvares?

Neste temanummer i 2019 tar utgangspunkt i #metoo som har preget det siste årets likestillingsdebatt grunnleggende, både internasjonalt og her til lands. Hvordan skal vi forstå den mangelen på likestilling dette vitner om? Er tradisjonelle teorier om patriarkat og strukturelle føringer fortsatt aktuelle, og kan de tenkes rundt på nye måter? Eller er andre tilnærminger mer produktive for å tenke rundt og forstå mangel på likestilling i dag?

To nye tema følger neste år, først et temanummer om ulike tilganger til hvordan kjønn blir kombinert med andre kategorier/maktforskjeller i teori, datainnsamling, analyser. Dernest hvordan både demokrati og likestilling synes å være under simultanangrep i land som ellers har vært opptatt av å måle framganger på disse områdene. Følg med på Tidsskriftets nettsider, der det etter hvert kommer mer om disse to temautgavene i 2020: http://kjonnsforskning.no/nb/tidsskriftet

Det vil samtidig være åpne nummer. Vi oppfordrer bidragsytere fra hele det tverrfaglige feltet av kjønnsforskning og forskning med kjønnsperspektiver til å sende inn artikkelutkast basert på det de jobber med! Tidsskriftet har tradisjonelt vært dominert av artikler fra samfunnsforskning og humaniora, og har vært et sted hvor disse fagretningene møtes. Slik vil vi gjerne at det fortsatt skal være. Samtidig ønsker vi artikler fra andre fagfelt hjertelige velkommen, så lenge de altså håndterer kjønn og kjønnsperspektiver på solid vis, med eksellens!

Først ut i 2019 er et åpent nummer med bidrag som utfordrer utbredte tilnærminger til kropp og helse, så vel som til familie. Camilla Bruun Eriksen har ståsted i dansk akademia, nærmere bestemt Syddansk Universitet, Institut for kulturvidenskaber. Og hun var i 2017 klar med avhandlingen: Tyk. Populærkulturelle fortællinger om den tykke krop. I det følgende skriver hun om fat studies som er en annen måte å forholde seg til fedme og tykke kropper enn det tradisjonelle biomedisinske tilganger gjør. Fat studies handler ikke om «problemet» fedme, men om problematiseringen av den tykke kroppen. Slik bidrar denne tilnærmingen til å sette søkelys på trange konstruksjoner av normalitetsidealer, og på kroppens betydning i kritisk teori. Eriksen diskuterer fat studies knyttet til tre teoretiske retninger som har vært viktige for dette nye feltet; nemlig feministisk teori, queer teori og kritisk handicapteori.

Lise Widding Isaksen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Bergen som gjennom tiår har arbeidet med omsorg og familie, har intervjuet mødre som har emigrert fra Italia til Norge. Med det har de også beveget seg fra italienske idealer og institusjonelle betingelser for hvordan kombinere familie og jobb, til norske idealer og betingelser. Isaksen utforsker hvordan mødrene bruker idealer og institusjonelle betingelser til å finne sine individuelle – og forskjellige – balanser mellom jobb/studier og familie. Hun viser samtidig at det finnes normativt og institusjonelt rom for å gjøre dette på ulikt vis, både i italiensk og norsk kontekst.

Monica Bjerklund, som til daglig arbeider med utdanning av barnehagelærere og forskning knyttet til dette på Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim, skriver også om familien på en svært dagsaktuell måte. Hun har gjennomført en spørreundersøkelse blant enslige kvinner som har fått barn ved hjelp av sædgiver. Og bruker ett av spørsmålene, nemlig hva barnehagen ønsker at sædgiver skal kalles i møte med andre barn og foreldre, som inngang til å utforske hvordan disse mødrene definerer sine familier. Dette er en familietype som mangler legal anerkjennelse i norsk sammenheng, enslige kvinner som ønsker å få barn ved hjelp av sædgiver må til klinikker i utlandet. Slik ligger det også an til å fortsette, skal man tro den nye firpartiregjeringens politiske plattform. Dermed blir dette lett en nærmest usynlig type familie, som like fullt utfordrer noen dominerende idealer for hva en familie er.

Bokmeldinger har alltid hatt en plass i Tidsskrift for kjønnsforskning. Dette vil vi fortsette med og vi vil se om det etter hvert er mulig å utvikle anmelderiet videre. Vi ønsker bokmeldinger av teori- og forskningsbaserte bøker med et eksplisitt kjønnsperspektiv, men også undersøkelser av teori- og forskningsbaserte bøker som behandler sentrale tema for kjønnsforskningen. Dette blant annet fordi det er spennende å undersøke om det finnes kjønnsperspektiver der. I dette nummeret har legen Lotte Hvas lest kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisens bok «Hetetokt – rabalder med overgangsalder». Mens sosiolog og velferdsstatsforsker Eirin Pedersen har lest den siste utgaven av standardverket om «Den norske velferdsstaten», redigert av Aksel Hatland, Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren. Flere bokmeldinger og tips om bøker som bør anmeldes mottas gjerne!

God lesing!

Beret Bråten & Mari Teigen