Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-25)
av Camilla Bruun Eriksen
SammendragEngelsk sammendrag

Formålet med denne artikel er at introducere læseren til det voksende akademiske felt fat studies ved at gennemgå en håndfuld af de udviklinger og diskussioner, der har hjulpet til at forme dette nye akademiske felt i opposition til traditionel biomedicinsk «fedmeforskning». Selvom artiklen ikke er udtømmende, kan den forhåbentlig tjene som en introduktion og en hjælpende hånd med hensyn til at lokalisere yderligere litteratur til den interesserede læser. Herudover beskriver og diskuterer artiklen tre teoretiske strømninger, der har været særlig vigtige for dette nye forskningsområde (feministisk, queer- og kritisk handicapteori).

The purpose of this article is to introduce the reader to the growing academic field of fat studies by reviewing a handful of the developments and discussions that have helped shape the emerging academic field, establishing it in opposition to traditional biomedical «obesity research». While the article is in no way exhaustive, it can hopefully serve as an introduction and a helping hand in terms of locating additional literature for the interested reader. In addition to this, the article states and discusses three theoretical influences that have been particularly important for this emerging field of research (feminist-, queer- and critical disability theory).

Åpen tilgang
Mobile likestillingsaktører: Fra «stivnet» til «villet» likestilling
Italienske kvinners komparative erfaringer med arbeid og familie i Italia og Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-43)
av Lise Widding Isaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen diskuterer hvordan italienske kvinner med høy utdanning bruker og kombinerer likestillingsorienterte velferdstjenester i Norge. Finanskrisen som rammet Italia i 2008 førte til at spesielt unge mennesker med høy utdanning forlot landet, og mange har slått seg ned i Norge. En del av den normative motivasjonen som preger denne mobiliteten er aktørenes forestillinger og ønsker om selvrealisering og likestilling. Det er derfor interessant å undersøke hvordan de forholder seg til velferdsstatens struktur og politikk på den ene siden og hverdagslivets praksiser på den andre siden. Basert på et mindre utvalg italienske kvinner som er unge mødre i Norge, diskuterer artikkelen aktørenes familie-jobb-tilpasninger og de sosiale meninger de knytter til sine valg og muligheter. Hensikten er å undersøke hvordan immigrantene sammenligner, utfordrer og kombinerer ulike former for barneomsorg i Norge og Italia.

This article discusses how highly educated Italian women use, experience and adjust to welfare services related to family and work in Norway. After the financial crisis hit Italy in 2008, the numbers of young, well-educated Italians leaving the country increased. Many of them settled in Norway. This mobility among highly skilled people has some interesting social meanings and expectations about meritocracy and gender equality. How young Italians use and combine different interactions between local welfare structures and policies on the one side with everyday practices on the other side, is therefore relevant and interesting to explore. Based on a small selection of young Italian mothers living in Norway, the article discusses their adjustments to gender equality-oriented welfare services and the social meanings actors attach to the use of the services. The aim of the article is to explore how Italian migrants compare, challenge and combine childcare practices in Norway and Italy.

Åpen tilgang
«Fordi han som donerte aldri vil bli en pappa»
Definisjoner av egen familieform hos enslige kvinner som har fått barn ved hjelp av sædgiver
Vitenskapelig publikasjon
(side 44-59)
av Monica Bjerklund
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan forholder enslige kvinner som har fått barn ved hjelp av donor, seg til sædgiveren når de definerer sin familie? Dette spørsmålet er utforsket ved at 33 enslige mødre som har fått barn gjennom sæddonasjon, har besvart et elektronisk spørreskjema hvor de har beskrevet hva de ønsker at barnehagen skal kalle sædgiver, og hvorfor de ønsker denne betegnelsen. Den elektroniske undersøkelsen er formidlet i et lukket nettforum. Nesten samtlige kvinner svarte at de ønsker at barnehagen skal bruke betegnelsen donor når de omtaler sædgiver. Kvinnene definerer seg bort fra den tradisjonelle familien med mor-far-barn ved å argumentere for at sædgiver ikke ivaretar rollen som sosial far i hverdagen. Å utøve sosialt farskap ble altså vurdert som viktigere enn barnets biologiske opphav, og derfor ønsket ikke mødrene å kalle sædgiver for pappa/far.

How do single mothers by choice define their family? This question is explored by letting 33 single mothers with donor-conceived children answer an electronic questionnaire. The mothers wrote down what they wanted the kindergarten to call the sperm donor, and why they would like that designation used. The electronic questionnaire was presented to the mothers in a closed internet forum. Almost all the mothers wanted the kindergarten to use the term donor when talking about the sperm donor. These women defined their families differently from the traditional family (mother-father-child) by underlining that the donor did not have any role as a father in the children’s day-to-day life. Fathering was considered more important than the child’s genetic origin, and therefore the mothers did not want to call the sperm donor the daddy.

Tidsskrift for kjønnsforskning

1-2019, årgang 43

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Mari Teigen

Beret Bråten

Redaksjonssekretærer

Elin Rekdal Müller

Redaksjonsråd

Hilde Bondevik

Kristoffer Chelsom Vogt

Anja Bredal

Jens Rydström

Birgitta Haga Gripsrud

Erik Steinskog

Elisabeth Lund Engebretsen

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon