Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikkel
Åpen tilgang
«Vi hadde ikke menstruasjon, vi hadde ‘vondt i maven’»
Norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet
Vitenskapelig publikasjon
(side 215-232)
av Camilla Mørk Røstvik
SammendragEngelsk sammendrag

Menstruasjon har vært et historisk tabu, også i Norge. I det siste har en ny internasjonal bølge av menstruasjons-aktivister, gynekologer og representanter for reklamebransjen argumentert for viktigheten av å kjempe mot dette tabuet for å motvirke skam, flauhet og smerte. Som del av denne endringen har menstruasjonens historie blitt utforsket i flere land og kulturer, inkludert i Skandinavia. Denne artikkelen utfyller disse historiene ved å presentere en biografi om norsk menstruasjonskultur på 1900-tallet. Den utgår fra kvinners fortellinger fra 1900 til 1980, samlet i 1994 gjennom Norsk Etnologisk Gransknings spørreundersøkelse nummer 169, og sporer deres erfaringer i årene før, under og etter kommersielle sanitetsbind endret menstruasjonsopplevelsen for de fleste norske kvinner og jenter fra 1945. Ved å plassere disse erfaringene i en internasjonal kapitalistisk kontekst, utforsker artikkelen hva denne menstruasjonshistorien kan fortelle oss om menstruasjon som et kommersielt, personlig og kulturelt viktig tema.

Menstruation has historically been considered a taboo, also in Norway. Recently, a new international wave of menstrual activists, medical professionals, and advertising has argued that it is important to fight this taboo to counteract shame, embarrassment and pain. As part of this shift, menstrual history has been explored in many countries and cultures, including Scandinavia. This article expands upon these histories, by presenting a biography of Norwegian menstruation in the twentieth century. It draws on women’s stories from 1900 to 1980 from the Norwegian Ethnological Survey, and tracks their experiences in the years before, during and after commercially available products changed the menstrual experience for most Norwegian women and girls from 1945. Placing this in an international capitalist context, the article explores what this history can tell us about menstruation as a commercial, personal and important topic.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 233-249)
av Øystein Skundberg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen vil forsøke å besvare hvorfor Kristiane Skjerves håndbok i seksualopplysning Sundhetslære for unge kvinder (1916) kan betraktes som et gjennombrudd for sin sjanger og forklare dens utbredelse i sin samtid. Boken ble skrevet på oppdrag av paraplyorganisasjonen for kvinnebevegelsen, Norske Kvinders Nationalråd, som en del av deres opplysningsarbeid for jenter og kvinner. Initiativet kom fra Katti Anker Møller, som arbeidet for unge ugifte mødres rettigheter og mente at de manglet klar og objektiv kunnskap om sine egne kropper. Prinsippet om kunnskap som beskyttelse var viktig i sosialhygienisk tenkning og var i seg selv et brudd med de tradisjonelle normene for å beskytte jenters dydighet og bluferdighet. Artikkelen vil hevde at Sundhetslærens nyskapende bidrag var å kombinere sosialhygienens medisinske objektivitet, pedagogikkens verdisyn og didaktikk, og kvinnebevegelsens sosiale og politiske siktemål.

This article will attempt to answer how Norwegian educator Kristiane Skjerve’s book on sexual education Sundhetslære for unge kvinder (1916) [Health studies for young women] can be considered a break with the traditions of its genre,and will offer explanations for its dissemination in the book market of its day. The book was commissioned by the central committee of Norwegian Women’s organizations, on the initiative of mothers’ rights pioneer Katti Anker Møller. Møller’s work for maternal rights presumed that in addition to legal rights for mothers of children born out of wedlock, young girls needed clear and frank knowledge about their own bodies. This principle of knowledge as protection was central to the social hygiene ideology and was in itself a departure from a traditional concern with protecting girls’ modesty and innocence by obfuscating the facts of life until marriage, based on the assumption that women had a softer and more fragile sexuality. It will be claimed that the book’s innovation lies in how it unified the medical objectivity of social hygiene, the values and didactics of pedagogy and the social and political goals of the women’s movement.

Åpen tilgang
Usynlige lesbiske og kontroversielle homofile
Representasjon av lesbiske og homofile karakterer i dataspill
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-267)
av Guro Torget
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan lesbiske og homofile karakterer representeres i fire forskjellige dataspill. Ved å se på design og narrativ til to lesbiske og to homofile karakterer identifiserer jeg et skille i representasjonen av de lesbiske og homofile karakterene i disse fire dataspillene. Lesbiske fremstilles som en del av majoritetssamfunnet, mens homofile karakterer fremstilles i sammenheng med et homoskeptisk storsamfunn. De homofile karakterenes identitet som skeiv er forankret i dem selv som individer, mens de lesbiske karakterene får sin seksualitet definert gjennom deres forhold til en annen kvinne.

This article explores representation of lesbian and gay characters in four different video games. By analyzing the character design and narrative of two lesbian and two gay characters, I identify a divide in how the gay and the lesbian characters are represented. The lesbian characters are portrayed as a part of the majority, while the gay characters are portrayed as «the other» in a society that is skeptical of homosexuality. The gay characters have their identities as gay anchored in themselves as individuals, while the lesbian characters’ sexuality is defined by their relationship with another woman.

Åpen tilgang
Intersektionalitet, virksomhedskundskab og styringsrelationer
Institutionel Etnografi og hverdagens sociale organisering
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-283)
av Rebecca Lund og May-Linda Magnussen
SammendragEngelsk sammendrag

Med denne artikel argumenterer vi for, at Institutionel Etnografi – en udforskningsmetodologi udviklet af den feministiske sociolog Dorothy Smith (2005) – giver et særligt bud på, hvordan intersektionel analyse kan gøres. Institutionel Etnografi fokuserer analysen på en eksplicitering af den sociale organisering, der genererer specifikke udfald for forskellige sociale grupperinger. I vores optik leverer Institutionel Etnografi en radikal intersektionel analyse, der påviser, hvordan kategorier er et produkt af, og et udtryk for, historiske materielle processer, der igen former menneskers muligheder og begrænsninger. Den Institutionelle Etnografi undgår derved den problematiske mekaniske overførsel fra identitetskategori til social erfaring, som indimellem bliver resultatet af såvel socialkonstruktivistiske som poststrukturalistiske analytiske praksisser. I denne artikel gennemgår vi de centrale begreber i Institutionel Etnografi, og hvordan disse blev udviklet af Dorothy Smith med henblik på at udfordre objektiverende/abstraherende processer i forskningen og andre institutionelle processer. Vi viser, hvordan Institutionel Etnografi – rodfæstet i en specifik social ontologi og feministisk standpunkts epistemologi – tager analytisk afsæt i erfaringen for derefter at undersøge, hvordan erfaringen er blevet formet i tekstuelle processer, som er fravristet det lokale og konkrete. Den konkrete erfaring forbliver omdrejningspunktet for analysen, og dermed bliver køn, klasse, race og andre intersektionelle relationer ikke reduceret til ‘diskrete variabler’, der i værste fald skjuler individer, handlinger, interaktion og sociale relationer.

Institutional Ethnography – a method-of-inquiry developed by the feminist sociologist Dorothy Smith (2005) – provides a particularly useful framework and tools for doing intersectional analysis. Institutional Ethnography focuses analysis on explicating the social organizing that generates different outcomes and opportunities for different people. We contend that Institutional Ethnography unpacks how categories are a result and expression of historical material processes that shape people’s opportunities. Institutional Ethnography avoids problematic tendencies, which can result from social constructionist and post-structural analysis, to draw a direct line from identity category to social experience. In this article we go through the central concepts of Institutional Ethnography and show how these were developed by Dorothy Smith in response to objectifying processes within research and other institutional processes. We show how Institutional Ethnography – rooted in a particular ontology of the social and feminist standpoint epistemology – always takes point of entry in experience and moves from there to identify how it is shaped in wider textual processes. The concrete everyday experience remains central in the process of inquiry, and as a result gender, class, race and other intersecting relations are not reduced to ‘discrete variables’, that gloss over and hide actual people, their actions, interactions and relations.

Tidsskrift for kjønnsforskning

4-2018, årgang 42

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Helene Aarseth, Universitetet i Oslo

Sara Elisabeth Sellevold Orning, NTNU

 

Redaksjonssekretærer

Trine Rogg Korsvik og Anette Skilbred

 

Redaksjonsråd

Hilde Bondevik

Kristoffer Chelsom Vogt

Anja Bredal

Jens Rydström

Birgitta Haga Gripsrud

Erik Steinskog

Elisabeth Lund Engebretsen

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon