Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 140-141)
Artikkel
Open access
Da #metoo kom til Norge
Et ufullendt normskifte mot seksuell trakassering
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-161)
av Anja Sletteland
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg potensialet for normendring mot seksuell trakassering i forbindelse med #metoo. Den argumenterer for at kampanjens brede gjennomslagskraft i Norge i stor grad skyldes medienes innledende dekning av seksuell trakassering som et arbeidslivsproblem, der diskursen resonnerte med både eksisterende lovverk og en politisk konsensus. Det høye konfliktnivået i #metoo-debatten viser derimot at spørsmålet er langt mer komplisert enn den dominerende arbeidslivsdiskursen skulle tilsi. Artikkelen benytter et begrepsapparat fra kritisk diskursanalyse (CDA) for å forklare #metoo-kampanjens gjennomslagskraft, og en teori om politisk anomi for å forklare utfordringene som gjenstår for en substansiell normendring. Den er basert på en analyse av alle medietekster i nasjonale og regionale aviser som nevner ordet «metoo» fra oktober 2017 til 15. februar 2018, i alt 2054 tekster. Ettersom analysen ble gjennomført mens #metoo-debatten fortsatt pågikk, kan ikke artikkelen si noe om langtidsvirkninger av kampanjen. Den peker imidlertid på viktige begrensninger som bør tas høyde for i videre studier av #metoo og kampen mot seksuell trakassering i Norge.

This article addresses the potential for norm change against sexual harassment after #metoo. It argues that the campaign’s broad impact in Norway was largely caused by the media’s initial focus on sexual harassment as a workplace problem, where the discourse resonated with both existing legislation and a political consensus. However, the antagonistic debate on #metoo in the public sphere showed that the question is far more complicated than the dominant media discourse suggested. The article uses a theoretical framework from Critical Discourse Analysis (CDA) to explain the #metoo campaign’s impact and a theory of political anomie to explain the challenges that remain for a substantial norm change. It is based on an analysis of media texts in national and regional newspapers that mentioned the word «metoo» between 15 October, 2017, and 15 February, 2018, a total of 2054 texts. As the analysis was conducted while the #metoo debate was still ongoing, the article cannot assess the long-term effects of the campaign. However, it illustrates important limitations that should be taken into consideration in further studies of #metoo and the struggle against sexual harassment in Norway.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 162-183)
av Stine H. Bang Svendsen, Elisabeth Stubberud og Elise Farstad Djupedal
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan skeive ungdommer italesetter identitet innenfor rammen av en homotolerant kulturell kontekst. Artikkelen presenterer analyser av fokusgruppesamtaler med skeive ungdommer og nøkkelscener i sesong tre av NRK-serien SKAM (Andem 2016). Både SKAM og fokusgruppene viser fram et omfattende språk for å beskrive seksuell identitet, og i noen grad også kjønnsidentitet, som ungdom bruker kreativt for å utforske nye måter å gjøre kjønn og seksualitet på. Samtidig viser både sesong tre av SKAM og fokusgruppesamtalene at det å forstå seg selv som homofil gutt oppleves som svært krevende på grunn av stigmaet knyttet til mannlig feminitet. Homotoleransen, som er utbredt i det norske samfunnet, usynliggjør imidlertid slike forbindelser mellom seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Dette ser ut til å resultere i at skeive ungdommer møter lite forståelse for sine egne kvaler med å identifisere seg som homofil. Ungdommene vi har snakket med foretrekker begrepet «skeiv», som framstår som mindre belastende. Dette er et av mange eksempler på nye ord og begreper om kjønn og seksualitet som brukes i aktivisme for å synliggjøre ungdommene sin opplevelse av radikal annerledeshet i møte med samfunnets normer, på tross av den erklærte aksepten som homotolerante voksne og jevnaldrende møter dem med.

Queer young people’s identity work: SKAM after homotolerance addresses how young queer-identified people discuss and express concerns about identity in the context of «homotolerant» Norwegian society. The article is based on focus group conversations with young queer-identified people, and on season three of the NRK production SKAM (Andem 2016). These empirical sites show young people’s elaborate conceptual repertoire, which they use to articulate and imagine alternate gender identities and sexual identities. Both SKAM and our focus groups illustrate that the stigma of male femininity produces strong affective responses, and is challenging for young men who consider identifying as homosexual. Furthermore, the norm of homotolerance in Norwegian public culture insists on a decoupling of sexual orientation and gender expression. Heteronormative gender norms remain intact, however, leading to a desire for the possibility of a homonormative same sex identity that does not trouble heteronormative gender norms. Meanwhile, queer activist youth are resisting the accommodation into homonormativity through insisting on new identities which require further discussion of the meanings of gender and sexuality.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 184-195)
av Hannah Helseth
SammendragEngelsk sammendrag

Hva kan sterke følelser bety for muligheten for politisk dialog mellom personer med ulik erfaringsbakgrunn? I artikkelen anvender forfatteren en hendelse til å diskutere ulike offentlighetsidealer i skjæringspunktet mellom det private og offentlige. Hun anvender Nancy Frasers kritiske videreutvikling av Habermas’ teori, men finner at Fraser i liten grad skriver om følelser og emosjonell involvering. Dermed anvendes også Martha Nussbaums forståelse av følelser og klassisk retorikk til å diskutere hendelsen. Hensikten er å diskutere enkeltpersoners krenkede følelser i den politiske offentligheten i lys av feministisk influert offentlighetsteori.

What can strong feelings mean for the possibility of political dialogue between people from different backgrounds? In this article, the author uses an event to discuss different theories about the public sphere that involve the intersection between private and public. She uses Nancy Fraser’s critical development of Habermas’ theory, but finds that Fraser only to a small extent writes about emotions and emotional involvement. Thus, Martha Nussbaum’s understanding of feelings and classical rhetoric is also used to discuss the event. The purpose of the article is to discuss individuals’ offended feelings in the public sphere in light of theory influenced by feminism.

Bokessay
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-209)
av Mohamed Abdi

Tidsskrift for kjønnsforskning

3-2018, årgang 42

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Helene Aarseth, Universitetet i Oslo

Sara Elisabeth Sellevold Orning, NTNU

GJESTEREDAKTØR

Hannah Helseth, NKVTS

Redaksjonssekretærer

Trine Rogg Korsvik og Anette Skilbred

REDAKSJONSRÅD

Hilde Bondevik

Kristoffer Chelsom Vogt

Anja Bredal

Jens Rydström

Birgitta Haga Gripsrud

Erik Steinskog

Elisabeth Lund Engebretsen

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim        

Forsiden: Collage av forsider fra tidsskriftet

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon