Det første nummeret i 2018 er et åpent dobbeltnummer med hele syv artikler. I artikkelen Guttepanikk og jentepress – paradokser og kunnskapskrise sammenfatter og diskuterer Harriet Bjerrum Nielsen og Inge Henningsen hovedspor i forskningen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Artikkelen er motivert av den såkalte «guttedebatten» som har fylt mediene med jevne mellomrom både i Norge og andre land de siste to tiårene. I fjor blusset debatten opp igjen i norske medier. I denne artikkelen går Bjerrum Nielsen og Henningsen gjennom forskningen rundt tre temaer: karakterforskjeller i grunnskolen, frafall i videregående skole og kjønnede overganger til høyere utdanninger og viser hvordan forskjellene mellom jenter og gutter har utviklet seg historisk. Kristin Engh Førdes artikkel «Dette ble min eneste mulighet». Skandinaviske homofile menns valg av kommersiell surrogati i India tar for seg et annet tema som også er gjenstand for betydelig oppmerksomhet i dagens ordskifte. Engh Førde argumenterer for at forestillinger om kjernefamilien og parforholdet som den ideelle rammen for å få barn, snarere enn trangen til å videreføre egne gener, ser ut til å være avgjørende motivasjon for valget av surrogati for mennene hun har intervjuet. Den tredje artikkelen tar for seg nok et aktuelt tema, nemlig hvordan kjønn påvirker lønnsforskjeller i kunstfeltet. Basert på data fra kunstnerundersøkelsen viser Mari Torvik Heian i artikkelen Norske kunstnere og det doble likestillingsparadokset at kjønnsgapet i kunstneres inntekt er enda tydeligere enn i yrkesbefolkningen ellers.

For øvrig er også dette nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning preget av at midlene til kjønnsforskning for tiden særlig er kanalisert mot forskning på kjønnsbalanse i akademia. Ikke mindre enn tre artikler i dette åpne nummeret handler om dette temaet. I artikkelen Et kjønnet rom for akademisk skriving av May-Linda Magnussen, Rebecca W. B. Lund og Hege B. Wallevik får vi innblikk i hva kvinnelige førsteamanuenser gjør for å skape seg rom for skriving og dermed kvalifisering til professortittel. Artikkelen til Hilde Synnøve Blix og Lilli Mittner, Balansekunst i utøvende musikkutdanninger, og artikkelen til Cecilie Thun, Å «bære» sitt kjønn. Kjønnet organisasjonskultur innenfor realfag, diskuterer begge på litt ulike, men beslektede måter, spenninger og dilemmaer i arbeidet med å fremme kjønnsbalanse i såkalte rent meritokratiske systemer. Thun viser hvordan kvinner i de mannsdominerte realfagene bærer «byrden av kjønn» mens Blix og Mittner peker på motsetninger mellom lederes forståelse av ubalanse mellom kjønnene og måten det faktiske likestillingsarbeidet er utformet på.

Sist men ikke minst presenterer vi Astri Andresen og Kari Tove Elvbakkens artikkel Fødselskontroll, barnehelse og kvinners rettigheter og plikter, som handler om tilblivelseshistorien til et viktig tiltak for kvinne- og spedbarnshelse i Norge, nemlig mødrehygienekontorer og kontrollstasjoner for spedbarn.

God lesning!

Sara Orning og Helene Aarseth