Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikkel
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-28)
av Harriet Bjerrum Nielsen og Inge Henningsen
SammendragEngelsk sammendrag

Er gutter de nye skoletaperne? Artikkelen ser nærmere på tre av hovedtemaene i debatten om kjønn og skole: karakterforskjeller i grunnskolen, frafall i videregående skole og kjønnede overganger til høyere utdanninger. Det belyses hvordan forskjellene har utviklet seg historisk og hvilke konsekvenser de kan tenkes å ha for det videre utdanningsforløp og yrkeskarriere. Dernest drøftes mulige årsaker til de kjønnsforskjellene som finnes og det reflekteres over hvorfor fremstillinger av kjønnsforskjeller i skolen ofte blir så forenklet og polarisert. Kjønnsforskjeller i skole og utdanning fremkommer som en innfløkt kombinasjon av hva kjønn betyr psykologisk og motivasjonsmessig, hvilke institusjonelle og strukturelle rammer det er for å uttrykke kjønnede preferanser og hvordan begge deler endrer seg over tid.

Are boys the new school losers? This article takes a closer look at three of the main themes in the debate about gender and school: differences in marks in compulsory school, drop-out rates in high school, and gendered transitions to higher education. We examine how gender differences in school and education have emerged over time and what the consequences might be for boys’ and girls’ further education and careers. Different possible explanations of gender differences in school are discussed, including why the debate often tends to become so simplified and polarized. Gender differences in school and education appear to be a result of a complex interaction between what gender means on a psychological and motivational level for the students, how their choices are institutionally and structurally framed, and how both things change over time.

Open access
«Dette ble min eneste mulighet».
Skandinaviske homofile menns valg av kommersiell surrogati i India
Vitenskapelig publikasjon
(side 29-46)
av Kristin Engh Førde
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen utforsker jeg skandinaviske homofile menns motivasjon for å få barn ved hjelp av surrogat i India. Jeg vil argumentere for at kommersiell surrogati i nettopp India framsto som et attraktivt og meningsfullt alternativ i samspill med spesifikke forestillinger hos fedrene om hva det innebærer å få og ha et «eget» barn. Jeg vil vise at «eget» i denne sammenhengen i liten grad handler om å reprodusere egne gener, slik det ofte antas i offentlig debatt. Snarere knytter «eget» seg til forestillinger og idealer tett knyttet opp mot kjernefamilien som kulturell norm for prokreasjon, og det eksklusive parforholdet som den ideelle rammen for å få barn. Transnasjonal surrogati slik det fungerte i India, med stor maktulikhet mellom de såkalte intenderte foreldrene og kvinnene som bidro med egg og graviditet, ga mennene tilgang på kvinners reproduktive tjenester, og en samtidig frihet til selv å definere hvilke relasjoner som oppsto – og ikke oppsto – i kjølvannet av transaksjonen.

In this article I explore Scandinavian gay men’s motivation for having children with the help of a commercial surrogate in India. I argue that commercial surrogacy in India was perceived as an attractive and meaningful alternative in interplay with specific notions of what it means to have an «own» child. I show that «own» in this context is to a limited extent about reproducing own genes, as is often assumed in public debate. Rather, «own» relates to ideas and ideals closely linked to the nuclear family as a cultural norm for procreation, and the exclusive relationship as the ideal framework for having children. Transnational surrogacy as it was practiced in India, with great inequality between the so-called intended parents and the women who contributed eggs and pregnancy, gave men access to women’s reproductive services, and at the same time gave the freedom to define which relationships did and did not arise as a product of the transaction.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 47-66)
av Mari Torvik Heian
SammendragEngelsk sammendrag

Norske mannlige kunstnere har jevnt over høyere inntekter enn kvinnelige kunstnere, men hva denne inntektsulikheten kan skyldes er lite dokumentert. I denne artikkelen gjøres en analyse av data fra en spørreundersøkelse blant norske kunstnere som viser at omtrent halvparten av inntektsulikheten henger sammen med at menn og kvinner velger ulike kunstneryrker, samt med ulikhet i arbeidstid og arbeidserfaring. Studier som omhandler inntektsforskjeller mellom menn og kvinner i andre yrker, viser tilsvarende mønster, men: Det kjønnede inntektsgapet ser ut til å være betydelig større blant kunstnerne enn i befolkningen ellers, selv når tilgjengelige relevante bakgrunnsvariabler er kontrollert for. I artikkelen argumenteres det for at det kjønnede inntektsgapet kan forstås ut fra noen særegenheter ved kunstneryrket, og at kunstfeltet kan se ut til å være preget av et dobbelt likestillingsparadoks: samtidig som forestillinger om talentet som er uavhengig av sosiale strukturer (som kjønn) og idealer om individuell frihet og autonomi står sterkere i kunstneryrkene enn i de fleste andre yrker, ser inntektsulikheten mellom menn og kvinner i kunstneryrkene ut til å være enda tydeligere enn i yrkesbefolkningen ellers. Tidligere studier av kjønnsulikhet på spesifikke kunstområder kan bidra til å forstå hva den uforklarte ulikheten i inntekt mellom mannlige og kvinnelige kunstnere kan skyldes.

Norwegian male artists have generally higher incomes than female artists. There is little evidence of what causes this income gap. The analyses in this article, based on data from a survey of Norwegian artists, indicate that about 50 % of the income inequality between male and female artists can be explained by background variables such as working hours and artistic occupation. Studies of income differences between men and women in other occupations show similar patterns. However, the gendered income gap appears to be significantly larger among artists than in the general working population, even when available relevant background variables are controlled for. The article argues that this gendered income gap can be understood on basis of some peculiarities of artistic occupations, and that the art field may be characterized by a double equality paradox: Despite ideas that talent is independent of social structures (such as gender) and ideals of individual freedom and autonomy are stronger in the artistic professions than in most other occupations, income inequality between men and women in artistic professions appears to be even larger than in the other occupations. Earlier studies of gender inequality in specific art areas can help to understand what might cause the unexplained inequality in income between male and female artists.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-84)
av Astri Andresen og Kari Tove Elvbakken
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i norsk fødselskontroll ved mødrehygienekontorene og innsats for barnehelse i kontrollstasjonene, drøfter denne artikkelen om fødselskontroll ble sett som en rettighet, en medborgerlig plikt eller en uakseptabel praksis. Innsatsen for fødselskontroll i Norge var inspirert av den internasjonale seksualreformbevegelsen, som også arbeidet for mødre og barns helse og bidro i bekjempelsen av spedbarnsdødeligheten. Senere introduserte fødselskontrollforkjemperne også perspektiver som vektla sosialhygieniske og eugeniske forhold. Samtidige private og offentlige initiativ etablerte kontrollstasjoner for barn, gjerne etter fransk inspirasjon. Kontrollstasjonene for barn var i liten utstrekning engasjert i fødselskontroll.

I stor grad ble helsestasjonene drevet frem av de kvinnelige filantropene, men når slike stasjoner ses i sammenheng med mødrehygienekontorer, blir det tydelig at også de siste var involvert i arbeidet og dessuten at offentlig støtte var viktig både i etablering og drift. Stortinget støttet også mødrehygienekontorene fra slutten av 1930-tallet. Det var spenninger om fødselskontroll mellom de radikale feministene og arbeiderkvinnenes organisasjoner på den ene siden og de borgerlige filantropiske kvinneforeningene på den annen, men helsestasjonsloven av 1972 førte sammen de to typene institusjoner: mødrehygienekontor og kontrollstasjoner for barn.

It is often claimed that child health clinics were the product of female philanthropy, but investigating both birth control and child health institutions, it becomes obvious that others were engaged in the field, and that the state supported their establishment and running. In addition, the parliament supported institutions for birth control since the late 1930s. There was tension between the radical feminists and working-class women on the one side, and the larger philanthropic women’s organizations on the other, but the 1972 Act on Child Health Clinics brought together institutions for birth control and child health.

Open access
Et kjønnet rom for akademisk skriving
Den akademiske skrivingens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder
Vitenskapelig publikasjon
(side 85-103)
av May-Linda Magnussen, Rebecca W. B. Lund og Hege B. Wallevik
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen bruker vi institusjonell etnografi til å utforske kvinnelige førsteamanuensers arbeidshverdager og forskningskarrierer ved Universitetet i Agder (UiA) og hvordan disse erfaringene er sosialt organiserte og kjønnede. Vi retter særlig fokus mot en utbredt utfordring med å finne/skape rom for akademisk skriving. Vi viser hvordan kvinnenes «sakte karrierer» er et resultat av et vell av sosialt koordinert «virksomhet» (Smith 2005) som kan forstås som viktig og riktig, både for kvinnene og folk rundt dem, for UiA og for samfunnet for øvrig. Vi viser hvordan kjønnede idealer som brukes lokalt ved UiA inngår i trans-lokale relasjoner. Disse idealene former kvinners hverdager og forskerkarrierer ved og bortenfor UiA. De former deres rom for akademisk skriving, men også nødvendigheten av å skaffe seg slikt rom.

In this article, we use institutional ethnography to explore the everyday work and research careers of female associate professors at the University of Agder (UiA), Norway, and how these experiences are socially organized and gendered. Our focus is particularly directed at the widespread challenge of finding/making space for academic writing. We show how the «slow careers» of the women are a result of a multitude of socially coordinated «work» (Smith 2005) which can be considered important and «the right thing to do», both for the women, the people around them, for UiA and for society in general. We unpack how gendered ideals used in the local context of UiA are part of trans-local relations. These ideals shape women’s everyday work and academic careers within and beyond UiA. They shape their space for academic writing, but also the necessity of carving out such a space.

Open access
Balansekunst i utøvende musikkutdanning
En empirisk undersøkelse av lederes synspunkter på kjønnsbalanse og likestillingsarbeid ved de utøvende musikkutdanningene i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-119)
av Hilde Synnøve Blix og Lilli Mittner
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at like mange kvinner og menn uteksamineres fra de utøvende musikkutdanningene i Norge, er toppstillingsnivået fortsatt dominert av menn. Selv om forskning på likestilling viser at lederforankring er avgjørende for endring av kjønnsubalansen i en organisasjon, er det til nå få studier som undersøker holdninger til kjønnsubalanse og likestillingstiltak blant ledere i akademia. Denne artikkelen bygger på en kvalitativ intervjustudie av ledere i musikkutdanningsfeltet sine synspunkter på kjønnsbalanse og likestillingstiltak. I artikkelen analyseres ledernes uttalelser med utgangspunkt i kunnskap om likestillingsutfordringer og gjennom fire ulike likestillingsinnramminger. Studien viser at det er vesentlige motsetninger mellom det den enkelte leder mener er årsakene til kjønnsskjevheten, deres begrunnelser for at man trenger tiltak, og måten de jobber med likestillingsarbeid ved institusjonene på. Motsetningene representerer en potensiell forklaring på at endringer i kjønnsbalansen i feltet tar tid. I artikkelen presenteres et teoretisk og empirisk grunnlagsmateriale for videre drøfting av bærekraftige strategier for å bedre kjønnsbalansen i toppstillinger i kunstfeltet i akademia.

Approximately the same number of women and men graduate from music performance studies in Norway. Still, men dominate the top positions. Gender equality research shows that leadership accountability is important to ensure a better gender balance. In academia, few studies have investigated leaders’ opinions on gender equality strategies. Drawing on a qualitative interview study with leaders in higher music education, this article examines the leaders’ opinions about gender equality strategies. The article analyses the interview data, applying knowledge on gender equality challenges in higher education, and a gender frame model. The study shows inconsistencies in the leaders’ opinions about the causes of the equality, their arguments for gender balance, and the type of gender equality strategies used by the institutions. The inconsistencies represent a potential explanation for the slow changes in gender balance. In this article, we present a theoretical and empirical framework for further discussion of sustainable gender balance strategies in higher art education.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-136)
av Cecilie Thun
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen har som mål å undersøke den akademiske kulturen innenfor realfagene med et kjønnsperspektiv, samt å diskutere likestillingstiltak innenfor det akademiske idealet om meritokrati. Funnene fokuserer på disse hovedtemaene: å være i mindretall som kvinne, kjønnsmerking av forskningsfelt («myke» og «harde»), kjønn som mangel (kvinners mangel på akademisk selvtillit og medfødt «smarthet»), og strategier for å håndtere «slitsomme» episoder. Analysen identifiserer hva jeg kaller «byrden av kjønn» – en kjønnsstruktur innenfor den akademiske kulturen der kjønn som kategori overskygger individuell kompetanse. «Kvinnealibi» fremstår som en paradoksal kategori som indikerer en større bevissthet om kjønnsbalanse innenfor realfagene – noe som er positivt – men som samtidig «merker» kvinnene som sitt kjønn heller enn å fokusere på kompetansen deres. Mange av informantene i undersøkelsen er ambivalente til likestillingstiltak fordi de kan bli oppfattet som urettferdige, og at de hjelper kvinner til å lykkes i et angivelig meritokratisk akademisk system. De meritokratiske idealene står sterkt og settes opp som en motsetning til likestillingstiltak. Det fremstår imidlertid som er paradoks at kjønnsubalanse synliggjøres og anerkjennes som et problem innenfor realfagene, samtidig som det ikke stilles spørsmål ved hvorvidt idealet om meritokrati er problematisk ut i fra et kjønnsperspektiv. Denne artikkelen hevder at det fremdeles eksisterer kulturelle barrierer for kvinner innenfor realfag, og at meritokratiet ikke alltid fungerer rettferdig i praksis. For at meritokratiet skal være rettferdig må kjønnede mønstre synliggjøres – og endres.

The aim of this article is to explore the organizational culture within science with a gender perspective, as well as to discuss gender equality measures within the academic ideal of meritocracy. The findings focus on these main themes: being in the numerical minority as a woman, gender labeling of research fields (“soft» and «hard»), gender as a deficit (women’s lack of academic self-esteem), and ways in which women handle «stressful» episodes individually. The analysis identifies what I call the «burden of gender» – a gendered structure within the academic culture in which gender as a category overshadows individual competence. «Token female» is a paradoxical category because it indicates a greater consciousness about gender balance – which is a positive thing – but at the same time it «labels» these women as their gender, rather than focusing on their competence. The interviewees in this study are ambivalent towards gender equality measures because they may be seen as unjust by helping women to advance in an ostensibly meritocratic academic system. The meritocratic ideals are valued, and viewed in opposition to measures for gender equality. It is, however, a paradox that gender imbalance is recognized as a problem within science, without questioning whether the ideal of meritocracy is problematic from a gender perspective. This article claims that there are cultural barriers for women in science, and thus the meritocratic system is not always fair in practice. For meritocracy to be fair, gendered patterns need to be made visible – and changed.

Tidsskrift for kjønnsforskning

1-2-2018, årgang 42

https://www.idunn.no/tfk

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagfellevurdert.

 

Tidsskriftet eies av Kilden kjønnsforskning.no og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget AS.

 

Ansvarlige redaktører

Helene Aarseth, Universitetet i Oslo

Sara Elisabeth Sellevold Orning, NTNU

Redaksjonssekretærer

Trine Rogg Korsvik og Benedicte Sørum

REDAKSJONSRÅD

Hilde Bondevik

Kristoffer Chelsom Vogt

Anja Bredal

Jens Rydström

Birgitta Haga Gripsrud

Erik Steinskog

Elisabeth Lund Engebretsen

Thomas Walle

Design og sats: Type-it AS, Trondheim        

Forsiden: Collage av forsider fra tidsskriftet

ISSN online: 1891-1781

DOI: 10.18261/issn.1891-1781

 

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

 

Tidsskriftet utgis med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon