Vårt tredje nummer i 2017 har som tema Feministiske forskningsfronter. I det spør vi: Hvilke grenseflater berører kjønnsforskningen i dag? Hva er viktige temaer og forbindelser for kjønnsforskningen? Og hvordan engasjerer kjønnsforskningen aktuelle problemstillinger i vår samtid?

Forskningsfronter kan forstås på ulike måter, blant annet som grenseflater mellom kjønnsforskning og andre forskningsfelt, eller som metodiske og metodologiske tilnærminger der kjønnsforskningens perspektiver muliggjør nye spørsmål. Eksempler på dette er utforskninger innenfor kjønnsforskningsfeltet om dets spenninger, historie og fremtid, eller berøringsflater med forskning på for eksempel funksjonshemming, seksualitet og intimiteter, animal studies, og emosjonelle og affektive dynamikker.

Utgangspunktet for temanummeret var seminaret Feministiske forskningsfronter ved Universitetet i Oslo våren 2016, arrangert av Elisabeth L. Engebretsen og Sara Orning (begge ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo). Derfra har nummeret utviklet seg til å inkludere to artikler og tre debattinnlegg som ikke utgår direkte fra seminaret, men som er inspirert av spørsmålene det stilte.

Den første artikkelen, «Jämställdhet som assemblage», er skrevet av Mia Liinason, docent ved Institutionen för Kulturvetenskaper ved Göteborgs universitet. Den undersøker hvordan likestilling gis betydning og mening på tre ulike samfunnsarenaer i Sverige i dag: i høyere utdanning, i regjeringen og i kvinneorganisasjoner. Liinason argumenterer for å bruke begrepet assemblage for å forstå hvordan likestilling konstrueres i relasjon til andre begreper. Slik analyserer hun hvordan likestilling er med på å forme normaliseringsprosesser og eksklusjonsmekanismer, samt hvordan det former noen subjekter som «innenfor» og andre som «utenfor» fellesskapet – det være seg et nasjonalt fellesskap, et universitetsfellesskap eller et kvinneorganisasjonsfellesskap.

Den andre artikkelen, «Forestillinger om medborgerskap», er skrevet av Inger Marie Lid, professor ved VID vitenskapelige høyskole, fakultet for helsefag. Lids hensikt er å belyse hvordan medborgerskapet kan tenkes som allment inkluderende med referanse til feministisk teori og funksjonshemmingsteori. Artikkelen diskuterer likheter og forskjeller mellom kategoriene kjønn og funksjonshemming, og ser på hvilke spenningsflater som oppstår mellom dem med henvisning til to eksempler: selektiv abort og omsorgsarbeid. Artikkelen ender med å argumentere for et universelt medborgerskap som relasjonelt, inspirert av Martha Nussbaums arbeid.

Vi er så heldige å ha hele tre debattinnlegg i dette nummeret. Innleggene tar opp noen sentrale diskusjoner som har foregått innen kjønnsforskningsfeltet den siste tiden. I forlengelse av Inger Marie Lids artikkel, og apropos den nylig fremlagte rapporten Kjønn i forskning på funksjonshemming. En litteraturstudie (2016) av Kittelsaa, Kristensen og Wik, argumenterer Magnus Michelsen for at kjønnsforskningen er nødt til å ta opp i seg funksjonshemmingsperspektiver. Dette er viktig ikke kun på grunn av historiske likheter mellom feltene med tanke på maktkritikk og forståelser av utenforskap, men også fordi kjønnsforskningen ifølge Michelsen risikerer å reprodusere undertrykkende og ekskluderende mekanismer hvis den lar vær å inkludere funksjonshemmingsteori.

De to neste debattinnleggene ble opprinnelig bestilt av Forening for kjønnsforskning (FOK) i anledning foreningens plenumssesjon om Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge på årets Kjønnsforskning NÅ-konferanse i Oslo i juni. Her reflekterer henholdsvis Eirinn Larsen og Kari Jegerstedt over hva meldingen sier om humanioras plass – og derunder mer spesifikt kjønnsforskningens plass – i nåtidens globale utfordringer. Blant annet diskuterer de det tiltagende kravet til nytte og instrumentalitet i forskningspolitikken, og hva feministisk tenkning kan bidra med når det kommer til problemformulering og kritisk, kreativ lesepraksis.

God lesning!

Helene Aarseth og Sara Elisabeth Sellevold Orning