Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikkel
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-186)
av Mia Liinason
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln undersöker hur jämställdhet ges betydelse och mening inom och mellan tre olika samhällsarenor i Sverige idag. I kontrast till ambitioner att utvärdera jämställdhetspolitikens olika brister och framgångar, menar jag att jämställdhet kan förstås som ett väsentligen omtvistat begrepp och jag föreslår att «assemblage» är ett användbart begrepp för att förstå hur jämställdhet konstrueras genom kopplingar till andra begrepp. Med en multi-situerad etnografisk metod, undersöker jag hur jämställdhet ges betydelse och mening i tre fallstudier: kvalitetsarbete på ett statligt universitet; regeringens uppfattning om jämställdhet och dess vidare betydelse nationellt och internationellt; samt föreställningar om jämställdhet och kvinnors rättigheter i civilsamhällesorganisationer. Genom en analys av detta material, identifierar jag kopplingar mellan jämställdhet och andra begrepp, såsom kvalitet, effektivitet eller kvinnors rättigheter och jag visar hur dessa förståelser av jämställdhet används för att forma normaliseringsprocesser och rättfärdiga strukturella ojämlikheter i termer av klass, ras, etnicitet och nationalitet. I en ambition att utveckla ett konstruktivt alternativ till de dilemman som uppstår som ett resultat av jämställdhet som assemblage, föreslår jag mot slutet av artikeln några möjliga sätt att gå bortom en sådan hierarkiskt differentierande diskurs.

This article aims to examine how gender equality is rendered significant and meaningful in different areas of society in Sweden today. In contrast to ambitions to evaluate failures and successes of gender equality policies, I argue that gender equality could be understood as an essentially contested concept, and suggest that «assemblage» is a fruitful notion to use for an understanding of how gender equality is constructed by connections between different concepts. Using a multi-sited ethnographic method, I draw on three empirical case studies to study how gender equality is given significance and meaning in three areas of society: quality development in a state university; the government’s understanding of gender equality; and ideas of gender equality among representatives of civil society organizations advocating for women’s rights. I identify connections between gender equality and other concepts, such as quality, effectivity or women’s rights, and show how these understandings of gender equality are used to shape normalization processes and justify structural inequalities in terms of class, race, ethnicity and nationality. With an ambition to develop a constructive alternative to the dilemmas that appear as a result of gender equality as assemblage, I suggest, towards the end of the article, possible ways to move beyond such a hierarchically differentiating discourse.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 187-202)
av Inger Marie Lid
SammendragEngelsk sammendrag

Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan medborgerskapet kan tenkes som allment inkluderende. Artikkelen tar utgangspunkt i utviklingen av nye forståelser av medborgerskap inspirert av feministisk kritikk av synet på borgeren som fri mann. Imidlertid har feministiske bidrag i mindre grad inkludert medborgerskap for personer med funksjonsnedsettelse. Dette temaet vies derfor oppmerksomhet her. Artikkelen begynner med å presentere kjønn og funksjonsevne som kategorier. Deretter viser jeg eksempler på analyse av funksjonshemming som komplekst fenomen. Jeg framhever noen likheter mellom kjønn og funksjonshemming, og konkretiserer deretter dilemma som oppstår i berøringsflatene mellom disse to kategoriene. Siste del gir et forslag til et universelt inkluderende medborgerskap inspirert av Martha Nussbaums «capabilities approach». Innenfor rammen av en demokratisk velferdsstat er omsorg, støtte og tilrettelegging for medborgerskap viktig. Artikkelen konkluderer med at medborgerskap, for å være universelt, må forstås som relasjonelt, med en forståelse av/aksept for at borgerne lever i gjensidig og ofte asymmetrisk avhengighet til mennesker og samfunn.

This article discusses citizenship in a disability perspective. Today, the term citizen is understood as universal. All human beings are recognized as citizens with rights and duties. However, feminists have argued that the conception of citizen is heavily influenced by male stereotypes. Next, feminism has been criticized for not including disability as a dimension of the critique. Thus, the term citizenship must be reconsidered and reformulated in light of human plurality. In this article I discuss how citizenship can be understood as universal. I begin with a short historical overview of citizenship in a western contexts and then focus on gender and impairment/(dis)ability as categories. Next I unfold gender and (dis)ability as complex phenomena and identify two dilemmas in relation to the intersection of these categories, selective abortion and the need for care. In the last part of the article, I offer an understanding of universal citizenship inspired by Martha Nussbaum’s Capabilities Approach. Care, support and accommodation for citizenship are crucial for practicing citizenship. I argue that citizenship as universal should be understood and practiced as relational. Citizens live in relations characterized by often asymmetrical interdependency.

Debattinnlegg
Kommentar
Åpen tilgang
(side 215-218)
av Kari Jegerstedt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon