Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Open access
(side 4)
Dette temanummeret om er det første i en redaksjonsperiode med sete i Oslo og også i Trondheim, der Sara for tiden er postdoktor. Vi takker avtroppende redaktører, Anne Britt Flemmen ...
Fagfellevurdert artikkel
Open access
Fremad i alle retninger!
Implementering av et kjønnsbalanseprosjekt i akademia
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-21)
av Jorun Ulvestad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg meningsskaping blant mellomledere i en norsk høgskole i forbindelse med implementeringen av et kjønnsbalanseprosjekt. Med utgangspunkt i samtaler i fokusgrupper og Karl E. Weicks (1995) sosialkonstruktivistiske perspektiver på meningsskaping, får vi innblikk i hvordan prosjektets intensjoner om kjønnsbalanse møter eksisterende kulturer, der mellomledernes konstruksjoner peker i ulike retninger. Et sentralt funn er at prosjektets bærende idé om kjønnsbalanse delvis blir transformert til en mer generell idé om kompetanseutvikling – med påfølgende organisatorisk knoppskyting i form av et lokalt kompetanseutviklingsprosjekt for menn. I tillegg ser vi, i lys av Michel Foucaults (2002) begrep om governmentality, spor av en maktstruktur som kan bidra til å holde de kvinnelige forskerne tilbake i arbeidet med egen toppkarriere i akademia.

In this article, I analyze sensemaking among middle managers in a Norwegian university college when it comes to the implementation of a project on gender balance. Based on focus group interviews and Karl E. Weick’s (1995) social constructivist perspectives on sensemaking, we learn in what way the intentions in the project about gender balance meet the existing cultures, and find that creation of meaning among the middle managers points in contrasting directions. The project’s main concept of gender balance is partially transformed into a more general idea of competence development. This leads to a local organizational offshoot in the shape of offering men their own competence development project. In addition, we learn how Michel Foucault’s (2002) concept of governmentality might be a point of departure for seeing how certain power structures can prevent female researchers from achieving a top career in academia.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-38)
av Gry Brandser og Sevil Sümer
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er et bidrag til forskningen som søker etter forklaringer på den skjeve kjønnsfordelingen i universitets- og høgskolesektorens karrierehierarki. Bidraget er basert på et forskningsprosjekt med mål om å fremskaffe ny kunnskap om institusjonelle og kulturelle prosesser som bidrar til den skjeve kjønnsfordelingen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Artikkelen bygger på en intervjuundersøkelse blant kvinnelige ansatte ved tre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen. Analysen antyder at de siste tiårsreformer i høyere utdanning virker ulikt inn på kvinner og menns karriereforløp. Artikkelen argumenterer for at den lave andelen kvinner i forskningens lederposisjoner skyldes et komplekst samspill mellom Matteus- og Matilda-effekter, hvor institusjonaliserte «koder» og kjønnsstereotyper sammen skaper det artikkelen benevner «Medusa-effekten».

The article is a contribution to the growing body of research literature that examines the prevailing gender imbalance at top-level academic positions. It is based on a research project aimed at gathering new knowledge on the underlying institutional and cultural processes leading to gender imbalance in academic top-level positions and research leadership in three institutions in Norway. The analysis indicates that the past decades reforms in Norwegian higher education have affected the career dynamics of women and men in different ways. The article argues that the lower representation of women in leading academic positions is a consequence of a complex interaction of Matthew and Matilda-effects in which institutionalized codes and gender stereotypes play a key role in producing what is termed «the Medusa-effect». 

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-54)
av Trine Rogg Korsvik
SammendragEngelsk sammendrag

Kvinner er fortsatt underrepresenterte i akademiske toppstillinger på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til tross for at kvinner har vært i flertall blant studentene i 20 år. I artikkelen drøftes funnene fra en dybdeintervjuundersøkelse foretatt blant 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn. Kjønnsbalansen her skiller seg ikke vesentlig fra den norske universitetssektoren for øvrig, i det 71 prosent av professorene er menn, og kvinner er relativt lite synlige som faglige autoriteter på pensum og som forelesere. Dekanatet består kun av menn, og miljøet har tradisjonelt vært preget av hierarki, «revirtenkning» og bataljer mellom «alfahanner». I artikkelen forklares underrepresentasjonen av kvinner som resultat av et samspill mellom strukturelle og fagkulturelle forhold. Samtidig fokuseres det på endringer som har skjedd blant annet som følge av foryngelsen av ansattstaben og at fakultetet har drevet en forholdsvis aktiv politikk for å rekruttere kvinner de siste 10–12 årene, som har ført til at det nå framstår som en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner. I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Women are still underrepresented in academic top positions at the Faculty of Law, University of Oslo, despite a majority of female students in the last 20 years. The article discusses findings from interviews conducted among 48 female and male lawyers employed in permanent academic positions at this faculty in 2016. The gender balance here does not differ significantly from the Norwegian university sector at large, as 71 % of professors are men and women are relatively invisible as academic authorities on the curriculum as well as lecturers. The elected leadership consists only of men, and the environment has traditionally been characterized by hierarchical «territorial thinking» and battles between «alpha males». The article explains the underrepresentation of women as a result of interactions between structural and cultural conditions. However, it also focusses on changes which have occurred over the past 10 to 12 years, partly as a result of the old staff being retired, partly as a result of the faculty’s policies of recruiting women academics. The study also reveals gender equality issues that call for further research, including the problem of unwanted sexual attention.

Open access
Hvordan endre en mannsbastion?
Er kjønnslikestilling en bedre tilnærming enn mangfoldsperspektivet?
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-72)
av Linn Andersen, Ulla-Britt Lilleaas og Dag Ellingsen
SammendragEngelsk sammendrag

Politiet er en organisasjon som i noen tiår har jobbet med en viss suksess med å øke kvinneandelen. Nå har politiet lagt vekten over på et mangfoldsperspektiv. Hva betyr det? Intervjuer med sentrale informanter i politiet får oss til å reise problemstillingene: Er det en innebygget konflikt mellom likestillings- og mangfoldsperspektivene? Hvilke fordeler og ulemper har disse to perspektivene i en organisasjon som ikke kan si seg ferdig med inkluderingen av kvinner? Er kvinner en del av mangfoldet? Er mangfold mindre kontroversielt fordi man da kan integrere medarbeidere som representerer tradisjonell maskulinitet? Kan man forfølge disse to perspektivene samtidig? Problemstillingene vil bli belyst ved en gjennomgang av de inkluderings-, rekrutterings- og antidiskrimineringsperspektivene som har vært anvendt i politiet – med noen sideblikk til erfaringer i Forsvaret.

The Norwegian Police has, for some decades and with some success, worked to achieve gender equality in the Force. The perspective has now turned from gender equality towards diversity. Which implications does that turn have? After interviewing a number of central police informants, we raise the questions: Is there an inherit conflict between the two perspectives? What positive and negative consequences are seen when using these two perspectives in an organization that can still be labelled a «male bastion»? Are women part of a social diversity? Is diversity less controversial because it opens for an integration of men who represent traditional masculinity? Is it possible to have more than two perspectives at one time, given the severe obstacles? We want to answer some of these questions when analyzing the perspectives on inclusion, recruitment and anti-discrimination that have been in use in the Police – together with some experiences from another male bastion: The Norwegian military of defence.

Open access
Feminism i företagsform?
Konsultbranschen som en arena för jämställdhetsarbete
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-94)
av Elisabeth Olivius og Malin Rönnblom
SammendragEngelsk sammendrag

Sverige betraktas ofta, av andra liksom av sig själv, som ett av världens mest jämställda länder och hamnar också alltid i toppen av FN:s och OECD:s jämställdhetsrankingar. Sedan mitten av nittiotalet har jämställdhetsintegrering varit den officiella strategin för det svenska jämställdhetsarbetet, men trots detta startas det fortfarande projekt för att komma igång med detta arbete. I denna artikel problematiseras det svenska jämställdhetsarbetet mot bakgrund av politikens förändrade styrformer där marknadsstyrning i hög utsträckning kommit att dominera det offentliga och där «den rätta kunskapen» allt mer har kommit att ersätta politiska intressemotsättningar. Syftet är att utforska vad som händer med jämställdhetspolitikens innehåll när den inordnas i marknadsbaserade former för styrning och detta görs genom att studera jämställdhetskonsulters arbete. Det empiriska materialet består av elva telefonintervjuer med jämställdhetskonsulter, samt en genomgång av ett tjugotal konsultföretags hemsidor. Intervjuerna fokuserar hur intervjupersonerna upplevde arbetet som konsult; deras drivkrafter, motiv och argument; samt hur de såg på arbetets effekter, möjligheter och begränsningar. Materialet har analyserats med inspiration av governmentalityanalys och med ett särskilt fokus på hur jämställdhetskonsultens position samt jämställdhetsbegreppets betydelse konstrueras.

Sweden is often regarded as one of the most gender-equal countries in the world, both by its own government and by organisations like the OECD and the UN. In this article, official Swedish efforts to promote gender equality are scrutinised against the backdrop of new forms of governing, where market rationalities and having «the right knowledge» have to a large extent come to replace conflicting interests in politics. The aim is to investigate the effects of this for the content of gender equality politics and policy when implemented through market-based forms of governing, using the empirical example of gender equality consultants. The empirical material consists of eleven phone interviews with Swedish gender equality consultants, as well as an analysis of twenty consultancy businesses’ homepages. In the interviews, the consultants discuss their ambitions, driving forces and reasons for working as gender equality consultants, as well as their position on the effects, possibilities and restraints when working with gender equality as a consultant. The analysis is inspired by a governmentality approach.

Bokmelding
Open access
(side 95-96)
av Bente Rasmussen
Boka er en forkortet og bearbeidet versjon (168 sider) av Julia Orupabos PhD-avhandling i sosiologi fra 2014 om kompetanse som symbolsk markør. Som kulturell analyse inspirert av Bourdieu, bruker den et ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon