Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Gender and Indigeneity as Generative Differentiations - Reflections on Reconciliation, Violence and Storytelling in Sápmi

Britt Kramvig er professor ved Institutt for turisme og nordlige studier ved UiT Norges arktiske universitet. Kramvig arbeider etnografisk i Sápmi/Nord og gjerne i flerfaglige sammensatte team. Hun er opptatt av konfliktsoner i møte med kjønn/urfolk, kreative næringer/innovasjon, vitenskap/kunst, menneske/dyr og i nye kunnskaps- og formidlingspraksiser.

Helen Verran er en sts inspirert vitenskapsfilosof og professor på Charles Darwin universitetet i Australia. Hennes innretning mot analyser kan beskrives som etnografisk filosofi. Hun arbeider med urfolk, utforming av miljøpolitiske spørsmål og kunnskapsmøter i forvaltningspraksiser.

Utøvelse av kjønn og urfolk som generative differensieringer. Refleksjoner rundt forsoning, vold og fortellinger

Denne artikkelen går i inngrep med muligheten for å analysere og respondere på vold i samiske samfunn, i lys av Sametingets ambisjon om å etablere en Sannhets- og forsoningskommisjon. I en slik ambisjon ligger et håp om at fortellinger om voldserfaringer i fortiden, åpner for forsoning i nåtid. Vi støtter denne politiske ambisjonen og foreslår at mange og ulike historier må fortelles for at forsoning kan skje. I tillegg argumenterer vi for at det er avgjørende at det tas utgangspunkt i lokale samiske fortellertradisjoner, og hva kjønn er i denne settingen.

This article attempts to expand possibilities for analysing and responding to the phenomenon of violence in Sámi communities in the light of the stated ambition of the Sámi Parliament to establish a reconciliation commission. The hope is that violent stories of the past retold offer possibility for reconciliation in the present. Endorsing this political ambition, we propose that many stories do indeed need to be told as well as listened to by a Norwegian public, for reconciliation to happen. In addition, we argue that what becomes crucial, is recognition both of Sámi storytelling practices and what gender is. Taken together they need to serve as organizing device.

Keywords: Gender, indigeneity, violence, experience, Sámi, reconciliation
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon