Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Dine tilganger
Frigi tilgang

Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: Kunnskap og helse

avBirgit Nordtug & Gunn Engelsrud

Birgit Nordtug er førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer og var i sin tid en ung og lovende skiløper. Nå er hun verken ung eller lovende, men har fortsatt det samme begjæret etter å bevege seg med og uten ski. Hennes hovedområder er fransk psykoanalyse, semiotikk og grunnlagsproblemer knyttet til subjektivitet, kropp og språk. For tiden sysler hun med «Bare ett rom i verden eller bare et rom i verden? Spiseforstyrrelser og kunnskap – en samtalebok» sammen med Susanne Andersen.

Gunn Engelsrud er professor i helsefagvitenskap ved Norges Idrettshøgskole og den eneste professoren i verden som har vunnet det som beskrives som Europas råeste turskirenn: Grenaderen. Nå står hun på hodet hver dag. Hennes hovedområder er fenomenologi og grunnlagsproblemer knyttet til subjektivitet, kropp, bevegelse og erfaring. Hun har blant annet skrevet boka «hva er kropp» og sysler for tiden med prosjekter der hun utforsker forholdet mellom spontanitet og disiplinering i ulike bevegelsessjangre.

Sykt flinke jenter – hvordan ble det sånn? Og blir de flinke jentene mindre «(p)syke» hvis de får mer kunnskap om psykisk helse i skolen? Første del undersøker hvordan koblingen mellom flinke jenter og psykiske problemer har oppstått, blitt legitim og opprettholdes. Fokuset er på hvordan forskerne som har påvist en kraftig økning i jenters stress og psykiske problemer i de siste årene, samtidig har bidratt til å frembringe denne koblingen gjennom sine spørsmål, metoder og kunnskapssyn. I andre del utforskes spørsmålet om hvorvidt mer kunnskap om psykisk helse gir bedre helse for de sykt flinke jentene. Forfatternes analytiske synsvinkel er inspirert av fransk psykoanalyse og kroppsfenomenologi, og med bruk av illustrasjoner fra terapirommet. Analysen viser at kunnskapen mot sin hensikt kan virke begrensende i jentenes arbeid med egen helse, noe forfatterne relaterer til språkets begrensninger som uttrykks- og erkjennelsesmåte. I artikkelen beveges analysen mot andre mulige måter å merke og erkjenne seg selv på, med fokus på ulike former for kroppslig utfoldelse og muligheter som kroppsøvingsfaget åpner for.

The missing book, words without meaning and insanely good girls: Knowledge and health

Insanely good girls – how did they get that way? Do they become less «insane» if they are given lessons in mental health at school? The first part examines the origins of the link between good girls and poor mental health, and how it has been legitimized and perpetuated. The second part explores the question of whether increasing the girls’ knowledge of mental health improves their own mental health. The authors have adopted an analytical perspective inspired by French psychoanalysis and phenomenology of the body, and with illustrations from the therapy room. The exploration suggests that the good girls’ use of knowledge about their own ailments in the therapy does not have any real effect on their health. The authors problematize how such effects are related to the limitations of language in the work of knowing oneself. The article then points towards other potential modes of experiencing oneself in the work of health, focusing on bodily movements and physical education.

Keywords: Insanely good girls, mental health as a compulsory subject, physical education, semiotics, French psychoanalysis, phenomenology of the body
NOK 149,-
Kjøp digital artikkel
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon